Grunnkurs i matematikk I
Lågaregradsemne
- Studiepoeng
- 10
- Undervisningssemester
- Haust
- Emnekode
- MAT111
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Norsk
- Ressursar
- Timeplan
- Litteraturliste
Emnebeskrivelse
Mål og innhald
Mål:
Emnet har som mål å gje ein innføring i dei viktigaste omgrepa og teknikkane innan kalkulus i matematikk, spesielt kontinuitet, derivasjon og integrasjon, som trengs seinare i dei fleste studieretningane innanfor realfag. Samstundes skal emnet formidle korleis faget logisk er bygd opp og kvifor ein treng stringente prov og gje innblikk i korleis ein nyttar matematikk til å skildre (modellar av) røyndomen.
Innhald:
Emnet gjev ein innføring i grenseomgrepet, kontinuitet, derivasjon og integrasjon av reelle funksjonar av ein variabel, samt teori for reelle og komplekse tal, med nytte i teoretiske og anvende problemstillingar. Sentrale tema er inverse funksjonar, logaritme- og eksponensialfunksjonar, trigonometriske funksjonar, og Taylorpolynomer, samt Taylor sin formel med restledd. Det vil verte gjeve ein gjennomgong av implisitt derivasjon, fikspunktiterasjon og Newtons metode, utrekning av areal i planet og volum av rotasjonsleikamar, numerisk integrasjon og av separable og lineære differensiallikningar av første orden.
Læringsutbyte
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar
Studenten
- kan rekne med og nytte komplekse tal til å finne reelle og komplekse røter av enkle likningar.
- kan bevise utsegn ved hjelp av matematisk induksjon.
- kan gjengje og nytte dei matematiske definisjonane for grenseverdi, kontinuitet og derivert, òg i teoretiske problem.
- kan gjengje nytte både den formelle definisjonen og andre metodar som grensesetningane, klemteoremet og l´Hôpitals regel for å rekne ut grenseverdier.
- kan gjengje og nytte skjeringssetninga, ekstremalverdisetninga og sekantsetninga, òg i teoretiske problem.
- kan nytte regler for å derivere og finne antideriverte.
- kan drøfte funksjonar og teikna grafar.
- kan nytte Taylor sin formel.
- kan nytte integrasjonsmetoder som substitusjon, delvis integrasjon, samt polynomdivisjon, delbrøkoppspalting og fullføring av kvadrat, for å finne antideriverte.
- kan nytte fundamentalteoremet i kalkulus.
- kan løyse enkle separable og lineære differensiallikningar av første orden
- kan modellere enkle problem ved hjelp av differensiallikningar og nytte implisitt derivasjon og funksjonsøfting for å løyse enkle anvende problem.
- kan nytte approksimasjonsmetodar for å finne tilnærma verdiar for røter av likningar og bestemde integral.
Ferdigheiter
Studenten
- meistrar grunnleggjande teknikkar innanfor kalkulus og korleis nytte desse i både teoretiske og anvende problemstillingar.
- kan argumentere matematisk og presentere enkle bevis og resonnement.
- kan kjenne att struktur og formulere enkle problem matematisk
Generell kompetanse
Studenten
- kan arbeide sjølvstendig og i gruppe.
- kan formulere seg på ein presis og vitskapleg måte på enkelt nivå.
- kan avgjere om enkle matematiske argument er korrekte.
Undervisningssemester
Undervisningsstad
Krav til forkunnskapar
Tilrådde forkunnskapar
Krav til studierett
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Godkjende obligatoriske oppgåver. (Gyldig i to semester: inneverande + semesteret etter)