Introduksjon til atmosfære, hav og klima
Lågaregradsemne
- Studiepoeng
- 10
- Undervisningssemester
- Haust
- Emnekode
- GEOF100
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Norsk
- Ressursar
- Timeplan
- Litteraturliste
Emnebeskrivelse
Mål og innhald
Mål
Emnet gjev ei innføring i dei mest sentrale emna i meteorologi, oseanografi og klima med vekt på ei kvalitativ forklaring av dei fysiske prosessane.
Innhald
Emnet gjennomgår fysiske og kjemiske eigenskapar ved atmosfæren og havet og korleis dei påverkar kvarandre. Emnet gjev vidare ei innføring i kva krefter som er årsak til sirkulasjonen i havet og atmosfæren og ein gjennomgang av globale vêrsystem og havstraumar. Studentane vil få ei innføring i dei viktigaste energiformene og korleis energi vert transportert i luft og vatn. Viktige prosessar som til dømes danning av skyer og nedbør, tidevatn og bølgjefenomen vert gjennomgått. Grunnleggjande variasjonar og endringar i klima på ulike tidsskalaer vert og gjennomgått. I gruppeøvingane vert det lagt vekt på ei praktisk innføring i geofysisk dataanalyse ved hjelp av eit moderne programmeringsspråk. Ingen forkunnskapar i programmering er naudsynt.
Læringsutbyte
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar
Studenten
- har grunnleggjande kunnskap om den kjemiske og fysiske samansetjinga til atmosfæren og havet.
- har grunnleggjande kunnskap om energiformer og transport av energi i og mellom is, hav og luft
- har kjennskap til den hydrologiske syklusen og faseovergangane til vatn
- kjenner til prinsippa for tidevatn og ulike bølgjefenomen.
- kan gjengi grunnleggjande prinsipp for danninga av sirkulasjon i atmosfæren og havet.
- kjenner til sentrale vêrsystem og havstraumar på jorda
- har oversikt over naturlege klimavariasjonar og menneskeskapte klimaforandringar
- kjenner til ulike typar forureining i luft og hav
Ferdigheiter
Studenten
- kan forstå og nytte grunnleggjande fagterminologi og uttrykksformer
- kan finne, vurdere og vise til vitskapeleg informasjon
- kan formidle grunnleggjande fagstoff
- kan framstille vitskapleg informasjon skriftleg og munnleg slik at det belyser ei problemstilling
- kan lage dataprogrammer for enkle geofysiske utrekningar og visualisering av geofysiske data
Generell kompetanse
Studenten
- har innsikt i fagets relevans for samfunnet
- har evne til refleksjon og kritisk tenking omkring faglege spørsmål
- kan planlegge og gjennomføre vitskapleg informasjonsinnhenting
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Haust. Emnet inngår i undervisningsopptaket. Meir informasjon: www.uib.no/matnat/utdanning/studiehverdag/undervisningsopptaket
Frist for å melde seg til undervising i emnet er torsdag i veke 33. Du får svar på om du har fått plass på emnet på Studentweb seinast tysdag i veke 34.
Tidspunkt for første forelesing finn du i timeplanen på nettsida til emnet eller på Mitt UiB. Det er obligatorisk oppmøte på første førelesning.
Undervisningsstad
Krav til forkunnskapar
Tilrådde forkunnskapar
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisninga blir gitt i form av førelesingar og kollokvier/øvingar per veke.
Her inngår opplæring i bruk av biblioteksressursar og praktisk dataanalyse ved hjelp av eit moderne programmeringsspråk.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Vurderingsformer
Mappevurdering. Mappa består av
- Semesteroppgåve som tel 30% av sluttkarakteren
- Skriftleg slutteksamen, 4 timar tel 70 % av sluttkarakteren.
Semesteroppgåva er gyldig i semesteret den vert levert og i eitt påfølgjande semester.
Poengsummar frå delvurderingane vert rekna saman for å bestemme sluttkarakteren i emnet.