Tiande semester Vestlandslegen Stavanger

Læringsutbytet for MEDSTAV10 har nokre punkt som gjeld generelt for alle fagområda, og nokre særskild for enkeltfag. Der omgrepet «fagområda i semesteret» nyttast gjeld dette psykiatrisk fag som inkluderer psykiatri, borne- og ungdomspsykiatri, og rus- og avhengighetsmedisin, øyre-nase-hals, auge, hud, pediatri, gynekologi og obstetrikk.   

Generelt 

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte innan fagområda:  

Kunnskap 

Studenten 

• har avansert kunnskap om symptom, funn, diagnostikk og behandling av dei viktigaste sjukdomane og skadane for fagområda i semesteret 
• har kunnskap om korleis ein, basert på det systematiske journalopptak (klinisk evaluering) stiller diagnose/differensialdiagnose og lagar plan for utgreiing og behandling av individuelle pasientar 
• har kunnskap om indikasjonar, kontraindikasjonar og dei vanlegaste komplikasjonane til vanlege undersøkingar og prosedyrar for fagområda i semesteret 
• har kunnskap om kva for nokre pasientar som kan behandlast utanfor sjukehus og kva pasientar som skal visast vidare til spesialisthelsetenesta. 
• har kunnskap om spesialundersøkingar og prosedyrar knytt til diagnostikk og behandling av dei viktigaste sjukdommane for fagområda i semesteret 
• har kunnskap om prinsippa for oppfølging av pasientar med kroniske sjukdomar og skader og moglegheiter og tiltak for rehabilitering av pasientar med sjukdomar 
• har kunnskap om grunnleggjande farmakologiske prinsipp til bruk i medikamentell behandling av vanlege sjukdomar i fagområda i semesteret  
• har avansert kunnskap om verknadsmekanismar og aktuelle lokale og generelle biverknader av dei vanlegaste medikamenta som blir brukt ved behandling av dei viktigaste sjukdommane for fagområda i semesteret 
• har kunnskap om og kunne gjere greie for profesjonar som deltek i tverrfagleg samarbeid ved komplekse og kroniske sjukdomar i fagområda i semesteret 

Ferdigheit 

Studenten 

• kan nytte fagleg kunnskap om og utføre målretta anamneseopptak og fullstendig klinisk undersøking for å kunne vurdere sjukdom innanfor fagområda i emnet 
• kan anvende fagleg kunnskap for å kartlegge, vurdere og gi eigna smerte- og symptomlindrande tiltak i samarbeid med pasienten og med andre profesjonar 

Generell kompetanse 

Studenten 

• har innsikt i, og kan stille seg på ein fagleg korrekt og empatisk måte til pasientane 
• har innsikt i, og kunne forstå den praktiske tydinga av dei ulike symptoma og utfalla knytt til sjukdom innanfor fagområda i semesteret 
• har innsikt i etiske problemstillingar knytt til diagnostikk, og behandling av pasientar med alvorlege sjukdomar innanfor fagområda i semesteret 
• har innsikt i, og kunne utvikle haldningar som skaper kontakt, tryggleik og tillit i lege-pasient forholdet 
• har innsikt i organiseringa av helsevesenet og kunne utvikle gode samarbeidsrelasjonar til andre yrkesgrupper. 
• kjenner til lovgiving knytt til pasientrettar 
• opptrer profesjonelt og med respekt i relasjon til pasientar og pårørande, kollegaer og samarbeidspartnarar 
• presenterer medisinsk informasjon strukturert, logisk og poengtert i ein profesjonell samanheng, samt empatisk og kunnskapsfremjande til pasientar og pårørande  
• har kunnskap om organisering av samhandling mellom primær- og spesialisthelsetenesta  
• anerkjenner at ein må tilnærma seg alvorleg sjuke og døande pasientar, og deira pårørande, på ein medmenneskeleg, etisk og profesjonell måte. 
• kan reflektere over eigen praksis som lege, kjenne avgrensingar i eigen kompetanse og søke råd hos kollegaer når det er naudsynt 
• kan samarbeide med andre profesjonar i helsevesenet  
• er medviten om eigne verdiar og kritisk reflektere over eigen praksis og framtidig utøving av yrket som grunnlag for kontinuerleg forbetringsarbeid 
• er medviten om korleis ein kan innhente og presentere kunnskap på ein god måte og med eit kritisk blikk 

Fagspesifikke læringsmål:  

Pediatri 

Kunnskap: 

Studenten 

• skal kjenne til skilnader mellom vaksen- og barneradiologi med tanke på val av modalitet, protokoll og resultat av undersøkingar  
• skal kjenne til Barnevernets roller ved mistanke om barnemishandling  
• skal kjenne til forskjell i diagnostikk og behandling mellom ulike aldersgrupper og vaksne 

Ferdigheit: 

Studenten 

• kan estimere nyrefunksjon og dehydreringsnivå, og instruere barn og deira foreldre i bruk av inhalasjonsmedisin. 
• kan  tolke grunnleggande funn frå lungefunksjonstesting hos barn og ungdom. 
• kan diagnostisere og tiltak ved debut av diabetes 
• kan forklare verdien av fysisk aktivitet og sunne matvanar både som førebyggjande og som terapeutisk tiltak. 
• kan teikne og tolke slektstre i medisinsk genetikk. 
• kan tilvise av pasientar eller familiar til diagnostisk teneste og rådgjeving i medisinsk genetikk i Noreg 

Gynekologi og obstetrikk 

Kunnskap: 

Studenten 

• har inngåande kjennskap til diagnostikk, behandling og tilvisingsrutine ved mistanke om benigne tumores i genitalia interna og kroniske smertetilstandar i bekkenet 
• har inngåande kjennskap til fødselsmekanikk 

Ferdigheit: 

Studenten 

• kan vurdere genitalia interna ved hjelp av vaginal ultralyd 
• kan assistere ved fødsel 
• kan forløyse ved normal vaginal hovudfødsel 
• kan sjølvstendig gjennomføre ei gynekologisk undersøking 
• kan sjølvstendig setje inn og fjerne spiral, og ta cervixcytologisk prøve 

Psykiatriske fag 

Kunnskap 

Studenten 

• har avansert kunnskap om dei biologiske, psykiske og sosiale faktorane som ligg til grunn for utvikling og vedlikehald av psykisk sjukdom  
• har avansert kunnskap om til diagnostisering av vanlege psykiske lidingar og kjenner til standardbehandling av desse 
• har inngåande kunnskap om samansette behandlingsforløp som tvinga vern, dom til behandling, ECT og samtaleterapi 
• har avansert kunnskap om rusrelaterte symptom, årsaker og korleis ein kan førebygge rusrelaterte tilstandar 
• har inngåande kunnskap om legemiddelassistert rusavhengigheitsrehabilitering, med lovverk og organisasjon  
• har inngåande kunnskap om instansar og institusjonar som er involvert i behandling og oppfølging av vaksne, barn og unge med mentale problem og om samarbeidet mellom desse 
• har inngåande kunnskap om  og kan gjere greie for relevant lovgiving for barn og unge under 18 år med psykisk sjukdom 

Ferdigheit 

Studenten 

• kan gjennomføre psykometri for å supplere allmenn psykiatrisk undersøking 
• kan gjennomføre standard farmakologisk behandling av dei vanlege lidingane og ein viss trening i spesifikke psykologiske intervensjonar 
• kan identifisere komorbide sjukdomar til alvorlege sinnslidingar  
• kan sjølvstendig vurderer samtykkekompetanse på ein strukturert måte  
• kan vurdere psykiatrisk sjukdom opp mot lovverket og i særleg grad delen som regulerer tilgang til tvangsundersøking og -innlegging i psykisk helsevern og rusomsorg 
• kan sjølvstendig vurdere fare for akutt vald på og identifisere behov for vurdering av vald på lengre sikt 
• nyttegjere seg dei ulike tenestene som har ansvar for barns helse og velferd og regler for samhandling mellom desse 
• har ferdigheit til å vurdere suicidalitet og psykosesymptom symptom hos barn og vaksne 

Generell kompetanse 

Studenten 

• har innsikt i styrker og veikskap bak syndrombasert diagnostikk 
• har innsikt i hovudprinsippa for dei vanlegaste diagnostiske og terapeutiske metodar i psykiatrien 
• kan angje dei viktigaste indikasjonane og kontraindikasjonane for psykodynamisk terapi, kognitiv terapi, åtferdsterapi og støtteterapi. Kan drøfte metodanes styrker og svakheiter retta mot enkeltpasientar. 

Hud- og veneriske sjukdomar 

Kunnskap 

Studenten skal ha kunnskap om   

• Struktur og funksjon til huda relevant for klinisk forståiing 
• Terminologi nytta for å skildre hudlesjonar (efflorescenslæra) 
• Prinsippa bak dermatologiske behandlingar 
• Etiologi, patofysiologi, immunologi og epidemiologi knytt til vanlege og andre viktige hudlidingar Kliniske manifestasjonar, behandlingsmetodar og moglege komorbiditetar ved vanlege og andre viktige hudlidingar 
• Korleis symptom i huda kan vera teikn på sjukdom i andre organ og systemsjukdomar  
• Hudkirurgiske teknikkar, som hudbiopsi, eksisjon, skraping (curretage) og kryobehandling.  
• Seksuelt overførbare sjukdommar inkludert deira etiologi, diagnostikk og behandlingSmittevernlova og smitteoppsporing ved seksuelt overførbare infeksjonar  

Ferdigheit 

Studenten  

• kan ta ei dermatologisk og venerologisk sjukdomshistorie 
• kan beskrive hudlesjonar 
• kan gje informasjon om hudsjukdomar og seksuelt overførbare infeksjonar til pasientar og pårørande, og rettleie dei i eigen behandling og oppfølging  
• kan sjølvstendig ta mikrobiologiske prøver frå hud og slimhinner  
• kan sjølvstendig ta prøve til soppdyrking  
• kan sjølvstendig ta stansebiopsi fr hud og handtere prøvesvar frå patolog  
• kan sjølvstendig foreta kryobehandling av vorter og keratoser  
• kan sjølvstendig ordinere lokalbehandling av venøs svikt, inkludert eksem, sår og ødem  
• kan gje råd om solbeskyttelse  

Generell kompetanse 

Studenten  

• er sensitiv for den sosiale påverknaden av hud- og seksuelt overførbare sjukdommar, og kan etablere tryggleik og gode relasjonar i behandling av hudpasientar og pasientar med seksuelt overførbare infeksjonar 
• kan handtere registrering og rapportering av smittsame sjukdommar i samsvar med gjeldande lover og regelverk 
• har god forståing av samhandling mellom primærhelsetenesta og spesialisthelsetenesta innanfor fagområdet hudsjukdommar. Kan innhente ressursar for dermatologisk kompetanseheving i allmennmedisin, og kan følgje opp pasientar med hud- og veneriske sjukdommar etter spesialistkonsultasjon 

Øyre, Nase og Hals  

Kunnskap 

Studenten 

• har kunnskap om ØNH-anatomi som er sentral for klinisk forståiing 
• har inngåande kunnskap om symptom og teikn på ØNH-sjukdommar som krev tilvising og behandling i spesialisthelsetenesta, samt oversikt over kva som er videre utredning, behandling og prognose for slike tilstander i spesialisthelsetenesta. 
• har kunnskap om målretta klinisk ØNH-anamnese og undersøking, samt førstehjelpsbehandling ved alvorlege ØNH-skader og sjukdommar i allmennpraksis. 
• Kunnskap om endoskopisk teknikk gjennom demonstrasjon 

Ferdigheit  

Studenten  

• kan utføre målretta anamneseopptak og gjere en fullstendig ØNH-undersøking av pasientar med ØNH-sjukdom eller skader, inkludert: 
• Otoskopi med pneumatisk otoskopi 
• Vurdering av hørselstap ved hjelp av stemmegaffel 
• Kunne gjere oto-nevrologisk undersøking 
• Kunne vurdere nystagmus. 
• Kunne tolke audiogram. 
• Kunne utføre Dix-Hallpikes manøver. 
• Kunne utføre Epleys manøver. 
• Rhinoskopia anterior. 
• Rhinoskopia posterior (grunnleggande ferdigheit) 
• Munn og svelg undersøking 
• Indirekte laryngosopi 
• Inspeksjon og palpasjon av collum 
• Fremre og bakre nesetamponade (grunnleggande ferdighet) 
• Etsing av neseblødning (grunnleggande ferdigheit) 
• Øyreskylling 
• Fjerne fremmedlegeme fra øyre og nase 

• kan gi informasjon om de vanlege ØNH, samt alvorlege ØNH-sjukdommar om aktuelle behandlingsalternativ både utanfor sjukehus og i spesialisthelsetenesta. 
• kan diagnostisere og behandle vanlig og enkle ØNH-sjukdommar og skader 
• kan utføre korrekt prøvetaking for mikrobiologisk diagnostikk 

Generell kompetanse 

Studenten  

• har innsikt i den praktiske tydinga av de ulike ØNH-symptom 
• har innsikt i korleis det er å leve med ØNH-sjukdom 
• har innsikt i etiske problemstillingar knytt til diagnostikk, og behandling av pasientar med alvorlege ØNH-sjukdom 

Auge 

Kunnskap 

Studenten 

• har kunnskap om auge sin anatomi sentral for klinisk forståing 
• har kunnskap om symptom og funn, diagnostikk og behandling av de viktigaste augesjukdommar og augeskader 
• har kunnskap om augesymptom og funn som kan være en del av indremedisinske, nevrologiske eller kirurgiske sjukdom 
• har kunnskap om kvar i auget bestemte symptom oftast har sitt utgangspunkt (såkalla symptombasert oftalmologi) 
• har kunnskap om kva for allmennsjukdommar som ofte medfører augeaffeksjon 
• har kunnskap om lokale og generelle biverknader av ulike behandlingar innan faget 
• har kunnskap om diagnostikk og behandling av de vanlegaste augesjukdommane i allmennmedisin 
• har kunnskap om målretta klinisk augeundersøking tilpassa forholda i allmennpraksis, samt førstehjelpsbehandling ved alvorlege augeskader og sjukdommar i allmennpraksis 
• har kunnskap om kva for pasientar som kan behandlast utanfor sjukehus og kvar for pasientar som skal tilvisast til spesialist i augesjukdommar eller innleggast på augeavdeling  

Ferdigheit 

Studenten 

• Skal kunne utføre målretta oftalmologisk anamneseopptak og klinisk undersøking med dei hjelpemiddel som normalt er tilstades i allmennpraksis 
• Skal kunne gi informasjon om de vanlegaste oftalmologiske sjukdommane, og om aktuelle behandlingsalternativ både utanfor sjukehus og i spesialisthelsetenesta 
• Skal kunne diagnostisere og behandle enklare augesjukdommar og mindre augeskader 
• Skal kjenne til og beherske prinsippa for fjerning av overflatiske konjunktivale og korneale framandlekam 
• Skal kunne undersøke og bedømme pasienten sin synsfunksjon, spesielt i forhold til førerkortforskrifta synskrav 
• Skal kjenne til prinsippa for måling av intraokulært trykk og kunne utføre tonometri i allmennpraksis 
• Skal kunne gjere flourescein-farging og fjerne framandlekam fra cornea (med veiledning) 
• Skal kunne gjennomføre augeskylling 
• Skal kunne utføre enkel refraksjonering med sfæriske glass samt bruk av stenopeisk hull 

Generell kompetanse: 

Studenten 

• har innsikt i den praktiske tydinga av ulike oftalmologiske symptom og funn 
• har innsikt i korleis det er å leve med oftalmologisk sjukdom 
• har innsikt i hjelpetiltak og hjelpemiddel for svaksynte og blinde