Kritisk tenkning: teori og forskning

Hvorfor er kritisk tenkning viktig?

Elever som blir flinke til å tenke kritisk, kommer til å være selvstendige, reflekterte og engasjerte elever og medborgere. Evne til kritisk tenkning innebærer å kunne bruke fornuft til å undersøke ting på en åpen, fordomsfri og selvstendig måte og kunne vurdere sitt eget og medelevers arbeid, holdninger og innsats. Utenfor skolen vil de ta opp samfunnsutfordringer på en god måte og vil være informerte og villige til å delta i offentleg demokrati samt navigere den digitale verden utenfor skolen på en god måte. Kritisk tenkning er derfor knyttet til demokratiske verdier og blir fremstilt som et av de mest avgjørende læringsmål i det 21. århundre. 

Hva er kritisk tenkning?

Psykologiteoretikere er interessert i hva folk faktisk gjør når de resonnerer – og bruker gjerne kritisk tenkning som et deskriptivt begrep – mens filosofiske teoretikere hevder at kritisk tenkning i sin kjerne er et normativt begrep (f.eks. Bailin & Siegel, 2002; McPeck, 1990; Paul, 1990). Kritisk tenkning er grunnleggende for autonomi, demokratisk medborgerskap og rasjonelle beslutninger. 

Det finnes tre ulike tradisjoner knyttet til kritisk tenkning: 

• Den filosofiske tradisjonen vektlegger begrepsanalyse og logisk argumentasjon. 
• Den psykologiske tradisjonen undersøker kognitive prosesser og beslutningstaking. 
• Den pedagogiske tradisjonen fokuserer på hvordan kritisk tenkning kan utvikles gjennom undervisning og læring.

Forskjeller mellom kritisk tenkning og kritisk pedagogikk og literacy

Det er uenighet blant forskere om den nøyaktige relasjonen mellom kritisk tenkning, kritisk pedagogikk, kritisk literacy og kritikalitet (criticality), men de bør definitivt ikke brukes som synonymer. Relasjonen mellom dem vil ikke være fokus i denne teksten; her vil vi kun presentere sentrale kjennetegn ved kritisk tenkning og kritisk literacy. Kritisk tenkning er en generell, tverrfaglig ferdighet som brukes på tvers av alle disipliner. Kritisk literacy bygger til en viss grad på kritisk tenkning, men utvider perspektivet ved å inkludere analyser av makt, ideologi og sosial rettferdighet i møte med tekster. Dermed kan kritisk literacy forstås som en kontekst-spesifikk tilnærming innen språk- og literacy-undervisning, mens kritisk tenkning er en grunnleggende kompetanse (se for eksempel Mulcahy, 2008).

Kognitive ferdigheter knyttet til kritisk tenkning handler i hovedsak om å analysere argumenter, avdekke antakelser og vurdere om resonnementer er logiske og godt begrunnet, med et fokus på individets evne til å tenke klart og presist. Kritisk literacy tar en litt annerledes vinkling ved å undersøke hvordan språk, tekster og diskurser former maktforhold, synliggjør eller skjuler ideologier, og bidrar til sosial ulikhet, og det innebærer ofte et mål om sosial handling og endring (Janks, 2013, 2014; Luke, 2012). Der kritisk tenkning søker gode svar på et avgrenset problem, stiller kritisk literacy spørsmål som hvem som har makt, hvem sin stemme som mangler, og hvordan tekster inngår i større politiske og kulturelle systemer som kan utfordres og transformeres (Janks, 2013, 2014; Luke, 2012).

Kritisk literacy handler derfor om å forstå hvordan språk, tekster og diskurser både former og reflekterer maktforhold i samfunnet, og om å kunne analysere og utfordre disse strukturene. Janks (2013, 2014) framhever at kritisk literacy krever både at elever lærer å avsløre ideologi og interesser i tekster, og at de får tilgang til språklige og multimodale verktøy som gjør det mulig å redesigne tekster slik at de gjenspeiler en mer rettferdig verden. I en tid med komplekse, multimodale medier og raske sosiale endringer er kritisk literacy avgjørende for å utvikle handlingskompetanse, sosialt ansvar og evnen til å navigere i politiske og kulturelle diskurser (Janks, 2013, 2014; Luke, 2012).

Oppsummert har kritisk tenkning og kritisk literacy overlappende elementer, men ulike formål. Kritisk tenkning vektlegger individets evne til å analysere, vurdere og resonnere på en logisk og systematisk måte. Kritisk pedagogikk og kritisk literacy går utover dette ved å integrere spørsmål om makt, ideologi og sosial rettferdighet, og søker å utfordre etablerte normer og strukturer i samfunnet. De tar et sosiopolitisk perspektiv, har et transformativt formål og er forankret i kritisk teori og Freires (1970) teori om frigjørende utdanning. Mens kritisk tenkning primært handler om kognitive ferdigheter og intellektuell selvstendighet, har kritisk pedagogikk et transformativt siktemål som kobler refleksjon til handling for å fremme sosial endring. 

Eleven må blant annet lære å identifisere makt, ideologi og skjulte budskap i tekster, vurdere motargumenter, evidens og egne antakelser på en rettferdig og logisk måte, samt foreta grundige vurderinger av evidens og se en sak fra flere perspektiver. 

Kort sagt: det er et mål å kunne tenke klart og rettferdig, og forstå språk, medium og makt i kontekst.

Definisjon av kritisk tenking i faglitteratur

Det finnes flere definisjoner av kritisk tenkning, men de fleste forskere oppsummerer det som målrettet og gjennomtenkt tenkning: å foreta en reflektert vurdering av hvilke handlinger som bør utføres og hvilke påstander som bør aksepteres. Kritisk tenkning er en prosess – en prosess som bygger på ferdigheter og holdninger. Holdningene driver oss til å bruke ferdighetene (se for eksempel Facione, 1990).

Noen forståelser av holdninger knyttet til kritisk tenkning fokuserer på de intellektuelle og holdningsmessige vanene ved tenkning, mens andre legger vekt på hvor viktig motivasjonsprosesser er for å gjennomføre kritisk tenkning på en god måte. Det finnes en del synonymer til holdning: tankesett, innstillinger, tankevaner, disposisjoner, mindsets, attitudes, habits of mind, disposition, intellectual character traits.

I American Philosophical Association i 1990 la 46 eksperter frem Delphi-forskningsrapporten, som lister opp ferdighetene og holdningene som hører til kritisk tenkning, med særlig fokus på vurdering og undervisning ved utdanningsinstitusjoner. Det er ikke en komplett liste, siden det er flere forskere som argumenterer for andre evner, men det er en grei oversikt over de viktigste hovedferdighetene (se tabell).

Kritisk tenking-disposisjon

Facione (1990), blant andre, forklarer at kritisk tenkning ikke bare handler om ferdigheter, men også om disposisjoner som gjør at individet faktisk velger å bruke disse ferdighetene i praksis. Videre beskriver han kritisk tenkning-disposisjon som indre motivasjoner og holdninger, som for eksempel åpenhet, sannhetssøken, analytisk tilnærming og vilje til å revurdere egne standpunkter.

I klasserommet

Forskere understreker at kritisk tenkning alltid består av både kognitive ferdigheter og disposisjoner, og at disse to ikke automatisk utvikles samtidig (f.eks. Facione, 1990). Utvikling av kritisk tenkning i utdanning krever at en retter oppmerksomhet både mot kognitive ferdigheter og mot disposisjonene som støtter god dømmekraft og refleksjon (Facione, 1990). Undervisning i kritisk tenkning må være eksplisitt og også rette seg mot holdninger, motivasjon og vaner, ikke bare tekniske tenkeferdigheter. «Alle tenker, det ligger i vår natur å gjøre det. Men mye av vår tenkning, overlatt til seg selv, er forutinntatt, forvrengt, ensidig, uinformert eller direkte fordomsfull» (Paul & Elder, 2014, s. 2, min oversettelse) [fotnote 1, se faktaboks]

Kritisk tenking anses som en essensiell del av skolegangen fordi den:

1. Legger til rette for informert og begrunnet offentlig diskurs.
2. Støtter moralsk resonnering og reflektert vurdering.
3. Forbereder individer på kompleksitet og endring.
4. Utvikler elevene sin evne til å forklare og argumentere.
5. Legger til rette for strategisk kildevurdering.
6. Støtter elevens selv-regulering.

Forskning utført av Facione og Facione (1992) viser økning i testskårer for kritisk tenkning blant studenter som mottok eksplisitt undervisning utformet rundt læringsmål for kritisk tenkning. [fotnote 2, se faktaboks] I sine meta-analyser av flere forskningsprosjekter oppsummerer Abrami et al. (2015) dokumentasjon som viser at eksplisitt undervisning er blant strategiene som er knyttet til forbedringer i kritisk tenkning. Dermed viser forskning at skolen kan spille en viktig rolle i å lære elevene ferdigheter og fremme holdninger knyttet til kritisk tenkning. Men flere forskere fremhever at det eksisterer et betydelig gap mellom ambisjoner om å fremme kritisk tenkning i undervisningen og den faktiske implementeringen av dette (se Abrami et al., 2015). 

I praksis

Diagrammet nedenfor illustrerer ett aspekt av konstruktet kritisk tenking, nemlig en problemløsingssyklus. Vi ønsker ikke at elever går direkte fra det første steget til å ta en avgjørelse uten å gå gjennom prosessen for kritisk tenkning. Samtidig ønsker vi heller ikke at de går i ring i prosessen og samler mer og mer informasjon uten å komme frem til en avgjørelse.

Kildevurdering er en viktig del av læreplanen i flere fag, inkludert engelsk (se Ferguson & Krange, 2020). Kildene elevene eksponeres for og bruker i arbeid med faget, varierer mye. Det kan være en tekst i en lærebok, en TikTok video, eller en post med flere kommenterer på sosiale medier. I den digitale verden elevene er en del av, er det avgjørende at elevene unngår farer som ekkokamre, bekreftelsesskjevhet (confirmation bias) og gruppepolarisering (se Bakshy et al. 2015). De må klare å vurdere om kildene og det de kommuniserer om er objektive, troverdige, og pålitelige (Brante & Strømsø, 2018; Ferguson & Krange, 2020). Et viktig spørsmål er om forfatteren er kvalifisert til å uttale seg om det aktuelle temaet. 

Blooms taksonomi, som kom i 1956 og senere ble videreutviklet (Krathwohl, 2002), gav lærere et rammeverk for å forstå og kategorisere ulike typer kognitive ferdigheter. Den brukes ofte for å referere til de kognitive ferdighetene på høyere nivåer – å kunne analysere, evaluere og skape – som hører til kritisk tenkning. 

En metastudie av Abrami et al. (2015) viser at å gi plass til både muntlig og skriftlig dialog i arbeid med autentiske problemer som engasjerer elever, er særlig effektivt i arbeid med kritisk tenkning (Abrami et al., 2015).

Referanser

Abrami, P. C., Bernard, R. M., Borokhovski, E., Waddington, D. I., Wade, C. A., & Persson, T. (2015). Strategies for teaching students to think critically: A meta-analysis. Review of Educational Research, 85(2), 275–314. https://doi.org/10.3102/0034654314551063 (ekstern lenke) 

Bailin, S., & Siegel, H. (2003). Critical thinking. The Blackwell guide to the philosophy of education, 181–193.

Bakshy, E., Messing, S., & Adamic, L. (2015). Political science. Exposure to ideologically diverse news and opinion on Facebook. Science 348 (6239), 1130–1132. https://doi.org/10.1126/science.aaa1160 (ekstern lenke) 

Brante, E. W., & Strømsø, H. I. (2018). Sourcing in text comprehension: A review of interventions targeting sourcing skills. Educational Psychology Review, 30(3), 773–799. https://doi.org/10.1007/s10648-017-9421-7 (ekstern lenke) 

Facione, P. A. (1990). The Complete American Philosophical Association Delphi Research Report is available as ERIC Doc. No.: ED 315 423.

Facione, P. A., & Facione, N. C. (1992). The California Critical Thinking Skills Test: College level technical report #2 (Research Findings and Recommendations). Millbrae, CA: The California Academic Press.

Ferguson, L. E., & Krange, I. (2020). Hvordan fremme kritisk tenkning i grunnskolen?: Forskningsbaserte forslag. Norsk pedagogisk tidsskrift, 104(2), 194–205. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2020-02-09 (ekstern lenke)

Freire, P. (1970). Pedagogy of the oppressed. Continuum.

Janks, H. (2013). The importance of critical literacy. In Moving critical literacies forward (pp. 32–44). Routledge.

Janks, H. (2014). Critical literacy's ongoing importance for education. Journal of Adolescent & Adult Literacy, 57(5), 349–356. https://doi.org/10.1002/jaal.260 (ekstern lenke)

Krathwohl, D.R. (2002). A revision of Bloom's Taxonomy: An overview. Theory Into Practice, 41(4), 212–218. https://doi.org/10.1207/s15430421tip4104_2 (ekstern lenke) 

Luke, A. (2012). Critical literacy: Foundational notes. Theory Into Practice, 51(1), 4–11. https://doi.org/10.1080/00405841.2012.636324 (ekstern lenke) 

Mulcahy, C. M. (2008). Chapter 1: The tangled web we weave: Critical literacy and critical thinking. Counterpoints, 326, 15–27.

McPeck, J. E. (1990). Teaching Critical Thinking. Routledge.

Paul, R. (1990) Critical Thinking: What every person needs to survive in a rapidly changing world. Center for Critical Thinking and Moral Critique.

Paul, R., & Elder, L. (2014). Critical thinking (8th ed.). Sonoma State University.