"Etikksalong" Arrangementsserie

Tid: 12:15–13:00

Sted: Birkhaugsalen, Sentralblokken, Haukeland Sjukehus

Strømmelenke: Teams Møte

18.september i år kunngjorde (jw.org) Jehovas vitner at hvert enkelt medlem nå selv avgjør om det vil ta imot de fire hovedkomponentene i blod: røde blodceller, plasma, blodplater og hvite blodceller. Fullblod er fortsatt ikke tillatt. Medlemmer kan også velge å gi blod til fremstilling av komponenter, og siden mars kan de få lagret eget blod til senere bruk. I Helse Bergen er allerede de kliniske retningslinjene endret.

For mange klinikere har dette vært et reelt dilemma: Hvordan står vi i det når en pasient lider, eller i verste fall dør, fordi hun takker nei til behandling vi mener hun trenger? Endringen løser noe, men skaper også nye spørsmål: Kan vi anta hva pasienten ønsker? Hvor gyldige er eksisterende blodkort og forhåndserklæringer? Hva skjer når fullblod er det beste alternativet? Og hvordan sikrer vi at det er pasientens eget valg vi får høre?

Med i salongen: Simon Juhl Andersen, Jehovas vitners sykehusutvalg, Einar Kristoffersen, leder av Blodbanken, og Ragnvald Brekke, Kirurgisk avdeling.

Salongen ledes av Ingrid Miljeteig, leder i Klinisk etikkomité og Professor ved BCEPS, UiB.

Tid: 12:15–14:30

Sted: Auditorium, Glasblokkene 1 (Haukelandsbakken 15)

Strømmelenke: Teams Møte

Dette arrangementet arrangeres av Klinisk etikkomité Helse Bergen, Bergen Senter for Etikk og Prioritering og Forskningsgruppen i Velferdsrett ved Universitetet i Bergen.

Den 10. desember arrangerer forskningsgruppen i velferdsrett ved UiB, i samarbeid med klinisk etikkomite i Bergen og Bergen senter for etikk og prioritering (BCEPS)  et halvdagsseminar (utvidet Etikksalong) om etiske og juridiske utfordringer i møte med pasienter med alvorlig og vedvarende selvskading. Det blir servert kaffe/te og lett bevertning.

Program:

Velkommen v/ Henriette Sinding Aasen og Ingrid Miljeteig

INNLEDERE

Marianne K. Bahus

«Kan helsepersonell la være å gi øyeblikkelig hjelp ved gjentagende selvskading når det er prognoseugunstig?»

Bahus er professor i rettsvitenskap ved Institutt for rettsvitenskap, Universitetet i Agder, medlem av klinisk etikkomite ved Sørlandets sykehus og forfattar av artikkelen «Behandling av selvskadere: lovregler til besvær» (scup.com).

Elisabeth Tallaksen Ulseth

«Hvordan kan vi forstå selvskading – og hvordan kan vi hjelpe?»

Ulseth er stipendiat ved Institutt for religion, filosofi og historie, Universitetet i Agder, og arbeider med et prosjekt som handler om profesjonsetiske utfordringer i behandlingen av unge mennesker med selvskading. Ulseth er spesialist i barne- og ungdomsmedisin, og jobber ved siden av stipendiatstillingen som overlege på Barne- og ungdomsavdelingen ved Sørlandet sykehus Kristiansand.

PANELDIALOG

Paneldialog ledes av en representant fra klinisk etikkomite.

• Henriette Sinding Aasen, professor i rettsvitenskap, Det juridiske fakultet, UiB
• Anne Kristine Breivik, juridisk seniorrådgiver, Helse Bergen
• Morten Svendal Hatlen, overlege, Psykiatrisk klinikk, Helse Bergen
• Gard Frodahl Tveitevåg Svingen, seksjonsoverlege, Medisinsk overvåkningsavdeling, Haukeland universitetssjukehus
• Marius Andreassen, assisterende seksjonsleder, post 3, Gastrokirurgisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus

Hvordan kom vi hit, og hjelper den nye nasjonale veilederen oss i de vanskelige avgjørelsene?

Olav Hevrøy, pensjonert anestesilege, har i mange år tatt beslutninger om behandlingsbegrensning og var med i Helsedirektoratets arbeidsgruppe bak den siste veilederen som ble laget i etterkant av Kristina-saken. Han tar oss gjennom historien: fra egne erfaringer med den tragiske og vanskelige bakgrunnen til utviklingen av den første nasjonale veilederen om behandlingsbegrensing i 2008 til nylig utgitt veileder «Behandlingsavklaringer ved livsbegrensende eller alvorlig langvarig sykdom (helsedirektoratet.no)

Med i samtalen er også Nina Hjorth, spesialist i palliasjon og forsker på forhåndssamtaler, og Mads Malm Svenningsson, som har arbeidet med å bedre kommunikasjonen rundt HLR-beslutninger.

Vi spør: Hva er endret, hva er fortsatt uløst, og hva betyr veilederen for samtalen med pasient og pårørende ved sengekanten?

Salongen ledes av Helge Alsaker Solheim, nestleder i Klinisk etikkomité.

De to første Etikksalongene er viet til samtaler om og veiledningeren for behandlingsavklaring. Først ut er samtale med gjest Kei Ouchi fra USA i samtale med professor i palliasjon og lungelege Margrethe Aase Scaufel og nestleder i KEK Helge Alsaker Solheim. Se nærmere beskrivelse av salongen under og om prosjektet de er involvert i som beskrives her i Bergens Tidene: https://www.bt.no/helse/i/7pLVg4/naar-er-det-riktig-aa-ikkje-gjenopplive-pasienten-legar-paa-haukeland-oever-seg-paa-samtale-om-doeden

I prosjektet samarbeider fleire klinikkar i Helse Bergen, Kompetansesenter i lindrande behandling, Verdighetssenteret, Landsforeininga for hjarte-, lunge- og hjernesjuke (LHL), Klinisk etikkomité og ei nasjonal referansegruppe om eit kommunikasjonstiltak for legar. Tiltaket byggjer på den oppdaterte nasjonale rettleiaren for behandlingsavklaringar og eksisterande forsking.

Prosjektet har fått støtte frå Helsedirektoratet og er eitt av Helse Bergen sine Kloke-valg-forbetringsprosjekt.

Kei vil fortelje om funn frå eigne studiar og erfaringar frå praksis, og det vil bli sett av god tid til diskusjon. Foredraget blir halde på engelsk.

I blant kan fødende sine ønsker komme i konflikt med krav til faglig forsvarlig praksis. Hvordan bør helsepersonell forholde seg til slike etiske dilemmaer?

I denne utgaven av etikksalongen inviterer vi til en åpen samtale om etiske dilemmaer i fødselsomsorgen. Temaet er de vanskelige avveiningene som kan oppstå mellom den fødendes ønsker og behov på den ene siden, og krav til faglig forsvarlig praksis på den andre.

Hvor går grensene for autonomi i situasjoner med potensielle risikoer? Når bør helsepersonell imøtekomme den fødendes preferanser, og når har de plikt til å overstyre? Hvordan påvirker tidspress, retningslinjer og ulik grad av informasjon beslutningsprosessene?

Med oss i salongen har vi seksjonsoverlege på Fødeavdelingen, KK Jørg Kessler og seksjonsleder for Fødeavdelingen, KK Selma Vabø Tofting. Salongen ledes av sekretær i KEK, PhD-stipendiat og lege Kaya S. Cetin.

På norske sjukehus er arbeidshverdagen prega av fleire og meir komplekse oppgåver som krev høgt tempo. Samstundes forventast det at helsepersonell møter kvar enkelt pasient med ‘varme hender’ og omsorg.

Er effektivitetskrav foreinleg med nærleik i pasientarbeidet, eller står vi i fare for at omsorg blir trengd ut frå akuttmottak og sengepost?

I denne etikksalongen utforskar vi korleis helsepersonell balanserer tidspress med profesjonelle og personlege ideal innanfor avdelinga sine og sjukehuset sine rammer. Med oss i salongen har vi Caroline B.N. Engen, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og LIS3 i psykiatri, som i 2025 publiserte ein artikkel i Medicine, Health Care and Philosophy om legar si rolle og arbeidskrav i lys av kampanjen #legermåleve. Artikkelen dannar grunnlaget for ein nyleg kommentarartikkel i The BMJ om utbrentheit blant unge legar. Salongen blir leia av Audun Brendbekken, sekretær i KEK.

Aktiv dødshjelp rørar ved nokre av dei mest grunnleggjande spørsmåla i møte mellom pasient, samfunn og helsevesen: Kva inneber det å kunne avslutte livet på en verdig måte? Kven skal ha myndighet til å fatte avgjerdsler om livets slutt? Og korleis kan vi som samfunn finne ein rettferdig balanse mellom pasientens autonomi, behovet for omsorg og hensynet til rettssikkerheit? I panelet satt: Espen Gamlund, professor i filosofi hjå UiB som arbeider med etikk og moralfilosofi med særlig interesse for praktisk etikk; Bettina Sandgathe Husebø, professor hjå UiB som forsker på palliasjon og smertebehandling med fokus på alvorlig syke og sårbare pasienter; Sören Koch, professor i juss hjå UiB og spesialist på rettshistorie, rettskultur og komparativ rett. Møtet vert leia av Ingrid Miljeteig, leiar i KEK.

Korleis kan vi sikre at alle pasientar får eit helsetilbod som møter deira behov – uavhengig av språk, kultur og livssituasjon? Med oss i salongen hadde vi Everline Konyo Mjømen, sjukepleiar og brukarrepresentant i Helse Bergen og medlem i Klinisk etikkomité. Hun er oppnemnt frå Vestland innvandrarråd, og leiar for organisasjonen Immigrant Health Information Initiative (IHII). Vi hadde også med Ellen Tolo, sjukepleiar hjå Kreftklinikken og Maud Gudmundsen, LIS-lege hjå Kreftklinikken. Møtet vert leia av Audun Brendbekken, sekretær i Klinisk etikkomité. 

Helse- og omsorgsdepartementet publiserte i april ei ny prioriteringsmelding for helse- og omsorgstenesta. I tillegg til dei eksisterande prioriteringskriteriene (nytte, ressursbruk og alvorlighet), skal nå også personellkonsekvensar vurderast som del av ressursgrunnlaget, og alternativkostnaden på tiltak belysast. I tillegg er behovet for økt tillit til prioriteringsarbeidet blant befolkning og helsepersonell ein raud tråd gjennom stortingsmeldinga. Med oss i salongen har vi Ingrid Miljeteig, leiar i klinisk etikkomité og leiar av Ekspertgruppa for Åpenheit som informerte Stortingsmeldinga og Eirik Joakim Tranvåg, medlem av Ekspertgruppa for Åpenheit og lækjare i spesialisering innan medisinsk genetikk. Møtet vert leia av Audun Brendbekken, sekretær i klinisk etikkomité.

Eldre og skrøpelige pasienter kan være for dårlige til å tåle cellegift mot kreftsykdom, men kan tåle immunterapi som lindrande behandling. Nokre av dei vil få effekt som óg er livsforlengande. Immunterapi er ein kostbar behandling som kan gi plagsame bivirkningar. I salongen tar vi utgangspunkt i spørsmål om dette utgjer rett bruk av ressursar, og om det er rett å forlenge livet til pasientar med alvorlig demens som ikkje kan samtykke til om dei ønskjer det sjølv. 

Med oss i salongen har vi Kristian Jansen, fastlækjar med brei erfaring som sjukeheimslækjar, og Frode Lindemark, overlækjar i lungemedisin og medlem i klinisk etikkomité. Møtet vert leia av Audun Brendbekken, sekretær i klinisk etikkomité. 

I Helse Bergen utgjer no nokre få medisiner over halvparten av legemiddelkostnadane. Samstundes er det forespegla ein auke i tilgang på kostbare, høgspesialiserte legemidler i årene som kommer. Ein nyleg rapport i The Lancet peiker på at pengar brukt på nye legemiddel i Storbritannia kunne gitt meir helsenytte om dei heller vert investert i eksisterande tiltak. Korleis skal helseføretak og helsepersonell forhalde seg til kostnadar for nye legemiddel? Kva kan klinikare forvente tilgong på av ny og naudsynt behandling for sine pasientar? 

Med oss i salongen har vi Tormod Bjånes, overlækjar og førsteamanuensis i klinisk farmakologi, leiar i Legemiddelkomiteen og koordinator for Kjernegruppa for HF-finansierte legemiddel i Helse Bergen, og Gunnar Douzgos Houge, professor i medisinsk genetikk, lækjar med brei erfaring i behandling av sjeldne sjukdommar, leiar for regionalt nettverk for presisjonsmedisin og nasjonalt europeisk referansenettverk (ERN) for syndromar, utviklingshemming og autisme. Møtet vert leia av Audun Brendbekken, sekretær i klinisk etikkomité, som forskar på innføring og klinisk prioritering av høgkostnadsbehandling for sjeldne sjukdommar. 

Ein samtale med forskare og helsepersonell om livsoppretthaldande behandling hos dei aller eldste pasientane. I salongen kjem Leonie Schwarz, intensivlækjar som har undersøkt om pasientar over 80 år ynskjer intensivbehandling om dei blir kritisk sjuke, og korleis dette samsvarar med kva deira pårørande meinar. Andre gjestar i salongen vert Elisabeth Skaar, hjartelækjar og geriater, som forskar på vurdering av skrøpelegdom før hjarteinngripnad hjå eldre, og intensiv- og forskingssjukepleiar Brit Sjøbø. Møtet vert leia av Helge Alsaker Solheim, nestleiar i Klinisk etikkomité.