Atmosfære- og havfysikk

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhold

Målet med emnet er å gjennomgå grunnleggjande eigenskapar i meteorologi og fysisk oseanografi på ein kvantitativ måte. Vekselverknaden mellom hav og atmosfære er ein sentral del av det fysiske klimasystemet. For havet gjennomgåast verknaden av vind i form av Ekmanlag og Ekmantransport, geostrofisk kraftbalanse, enkle blandingsprosessar og effekter av virvler, krefter for tidvatn, bølgjelikninger og global sirkulasjon. For atmosfæren vert det lagt vekt på grunnleggjande termodynamikk, skyfysikk og grunnprinsippa i stråling og deira vekselverknader. Som ein del av emnet deltar studentane på eit tokt med både oseanografisk og meteorologisk feltarbeid. Studentane utfører òg laboratorieeksperiment og lærer bruk av vanlege måleinstrument og tolking av operasjonelle vêrmålinger.

Sjå video fra kurset: https://player.vimeo.com/video/317848387

Læringsutbytte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten skal kunne:

  • bruke fagterminologi for dei sentrale prosessane i hav og atmosfærefysikk
  • skildre dei grunnleggjande prinsippane innan atmosfærisk termodynamikk, stråling, mikrofysikk og dynamikk
  • skissere enkle modellar for havsirkulasjon slik som estuarin sirkulasjon og Ekmantransport
  • gjere greie for geostrofisk balanse og gi eksempler på system med geostrofisk strøm
  • gjengi måleprinsipp tl ulike typar måleinstrument for atmosfæren og havet og kunne diskutere typiske typiske feilkilder for instrumenta
  • skildre samanhengen mellom ulike atmosfæriske prosessar i ulike værsystem
  • definere og greie ut om ulike fluksar av varme, ferskvatn, rørslemengd og masse i og mellom hav og atmosfære
  • forklare dei fysiske prosessane som driv tidevatn og endringar i havnivå

Ferdigheiter

Studenten skal kunne

  • tolke atmosfæriske måledata frå verstasjoner, radiosonder, værradar og værsatellitt
  • bruke programvare for å analysere aktuelle og varslede versituasjonar
  • klassifisere og berekne eigenskapar for dei ulike bølgjetypane i havet
  • berekne tilstand, fluksar og prosessar i hav og atmosfære med bruk av oppgitte likningar og metoder
  • skissere utvikling av blandelag som vert påverka av ulike fluksar (temperatur, ferskvatn) eller vind
  • utføre enkle meteorologiske og oseanografiske observasjoner i felt og laboratoriet
  • bruke programmeringsverktøy for å lage figurer, samt analysere og diskutere måledata

Generell kompetanse

Studenten skal kunne

  • skildre, analysere og rapportere observasjonar frå laboratorieeksperiment
  • planleggje og gjennomføre enkle felteksperiment under veiledning
  • framstille resultat frå gruppearbeid som skriftlig rapport og presentasjon

Fulltid/deltid

Studiepoeng, omfang

10

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

Haust 

Emnet har eit avgrensa tall på plassar og inngår i undervisningsopptaket

Frist for å melde seg til undervising i emnet er torsdag i veke 33. Du får svar på om du har fått plass på emnet på Studentweb seinast tysdag i veke 34.

Tidspunkt for første forelesing finn du i timeplanen på nettsida til emnet eller på Mitt UiB. Det er obligatorisk oppmøte på første førelesning.

Undervisningssted

Bergen
Krav til forkunnskaper
Ingen
Anbefalte forkunnskaper
Studiepoengsreduksjon
GEOF120 5 stp, GEOF130 5 stp.
Krav til studierett
For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet http://www.uib.no/matnat/52646/opptak-ved-mn-fakultetet
Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga blir gitt i form av førelesningar med fokus på aktiv læring, tokt, laboratorieeksperiment, rekneøvingar, og seminar.

Studentane skriv toktrapport og har presentasjon. 6 rekneøvingar, og 3 laboratorieeksperiment.

Aktivitet: 4 timar forelesning og 2 timar laboratoriearbeid eller rekneøvingar pr. veke i 15 veker

Tokt: ett døgn

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Deltaking på toktplanlegging, deltaking på tokt, godkjend toktrapport og presentasjon. Det er obligatorisk å delta i 3 laboratorieeksperiment.

Gyldig i fire semester: Det semesteret obligatoriske arbeidskrav blir godkjent og tre etterfølgjande semester.

Vurderingsformer

To labrapportar basert på laboratorieeksperiment tel 15% kvar. Desse er gyldige i semesteret dei vert levert og i eitt påfølgande semester. Ein 4-timar skriftleg slutteksamen tel 70% av endeleg karakter, og må vere bestått.

Haust 2020 og vår 2021 skal digital skriftleg eksamen gjennomførast heimefrå.

Karakterskala
Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.
Vurderingssemester
Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret.
Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 01.06. for haustsemesteret og 01.01. for vårsemesteret.
Emneevaluering
Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.
Hjelpemiddel til eksamen
Enkel kalkulator tillate, i samsvar med modellar angitt i fakultetet sine reglar
Programansvarlig
Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.
Emneansvarlig
Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studieveileder@gfi.uib.no.
Administrativt ansvarlig
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet v/ Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet.