Atmosfære- og havfysikk
Lågaregradsemne
- Studiepoeng
- 10
- Undervisningssemester Haust
- Emnekode
- GEOF105
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Norsk
- Ressursar
- Timeplan
Emnebeskrivelse
Mål og innhold
Målet med emnet er å gjennomgå grunnleggjande eigenskapar i meteorologi og fysisk oseanografi på ein kvantitativ måte. Vekselverknaden mellom hav og atmosfære er ein sentral del av det fysiske klimasystemet. For havet gjennomgåast verknaden av vind i form av Ekmanlag og Ekmantransport, geostrofisk kraftbalanse, enkle blandingsprosessar og effekter av virvler, krefter for tidvatn, bølgjelikninger og global sirkulasjon. For atmosfæren vert det lagt vekt på grunnleggjande termodynamikk, skyfysikk og grunnprinsippa i stråling og deira vekselverknader. Som ein del av emnet deltar studentane på eit tokt med både oseanografisk og meteorologisk feltarbeid. Studentane utfører òg laboratorieeksperiment og lærer bruk av vanlege måleinstrument og tolking av operasjonelle vêrmålinger.
Sjå video fra kurset: https://player.vimeo.com/video/317848387
Læringsutbytte
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar
Studenten skal kunne:
- bruke fagterminologi for dei sentrale prosessane i hav og atmosfærefysikk
- skildre dei grunnleggjande prinsippane innan atmosfærisk termodynamikk, stråling, mikrofysikk og dynamikk
- skissere enkle modellar for havsirkulasjon slik som estuarin sirkulasjon og Ekmantransport
- gjere greie for geostrofisk balanse og gi eksempler på system med geostrofisk strøm
- gjengi måleprinsipp tl ulike typar måleinstrument for atmosfæren og havet og kunne diskutere typiske typiske feilkilder for instrumenta
- skildre samanhengen mellom ulike atmosfæriske prosessar i ulike værsystem
- definere og greie ut om ulike fluksar av varme, ferskvatn, rørslemengd og masse i og mellom hav og atmosfære
- forklare dei fysiske prosessane som driv tidevatn og endringar i havnivå
Ferdigheiter
Studenten skal kunne
- tolke atmosfæriske måledata frå verstasjoner, radiosonder, værradar og værsatellitt
- bruke programvare for å analysere aktuelle og varslede versituasjonar
- klassifisere og berekne eigenskapar for dei ulike bølgjetypane i havet
- berekne tilstand, fluksar og prosessar i hav og atmosfære med bruk av oppgitte likningar og metoder
- skissere utvikling av blandelag som vert påverka av ulike fluksar (temperatur, ferskvatn) eller vind
- utføre enkle meteorologiske og oseanografiske observasjoner i felt og laboratoriet
- bruke programmeringsverktøy for å lage figurer, samt analysere og diskutere måledata
Generell kompetanse
Studenten skal kunne
- skildre, analysere og rapportere observasjonar frå laboratorieeksperiment
- planleggje og gjennomføre enkle felteksperiment under veiledning
- framstille resultat frå gruppearbeid som skriftlig rapport og presentasjon
Fulltid/deltid
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Haust
Emnet har eit avgrensa tall på plassar og inngår i undervisningsopptaket.
Frist for å melde seg til undervising i emnet er torsdag i veke 33. Du får svar på om du har fått plass på emnet på Studentweb seinast tysdag i veke 34.
Tidspunkt for første forelesing finn du i timeplanen på nettsida til emnet eller på Mitt UiB. Det er obligatorisk oppmøte på første førelesning.
Undervisningssted
Krav til forkunnskaper
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisninga blir gitt i form av førelesningar med fokus på aktiv læring, tokt, laboratorieeksperiment, rekneøvingar, og seminar.
Studentane skriv toktrapport og har presentasjon. 6 rekneøvingar, og 3 laboratorieeksperiment.
Aktivitet: 4 timar forelesning og 2 timar laboratoriearbeid eller rekneøvingar pr. veke i 15 veker
Tokt: ett døgn
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Deltaking på toktplanlegging, deltaking på tokt, godkjend toktrapport og presentasjon. Det er obligatorisk å delta i 3 laboratorieeksperiment.
Gyldig i fire semester: Det semesteret obligatoriske arbeidskrav blir godkjent og tre etterfølgjande semester.
Vurderingsformer
To labrapportar basert på laboratorieeksperiment tel 15% kvar. Desse er gyldige i semesteret dei vert levert og i eitt påfølgande semester. Ein 4-timar skriftleg slutteksamen tel 70% av endeleg karakter, og må vere bestått.
Haust 2020 og vår 2021 skal digital skriftleg eksamen gjennomførast heimefrå.