Medisinsk ernæringsbehandling av vaksne

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Målet med emnet er at studentane skal ha avansert opplæring i medisinsk ernæringsbehandling og i arbeidsoppgåvene og rolla til ein klinisk ernæringsfysiolog. Emnet gir avansert opplæring i årsaker, patofysiologi, diagnostisering og behandling av sjukdomsrelatert underernæring hos vaksne. Studentane får grunnleggande innføring i patofysiologi, diagnostiske prosedyrar og relevant medisinsk behandling av somatiske sjukdommar, samt ei grundig opplæring i endring av ernæringsbehov ved sjukdom og medisinsk ernæringsbehandling av somatiske sjukdommar hos vaksne. Emnet gir opplæring innan ernæringsbehandlingsprosessen (Nutrition Care Process).

Emnet tar for seg sykdommer innen gastro, lever og pancreas, lunge, nyre, revma, nevro samt kreft, kritisk sykdom og geriatri. Studentane vil og få ei innføring i problemstillingar innan ernæring ved psykiske sjukdommar. Emnet vil behandle problemstillingar knytt til rolla som klinisk ernæringsfysiolog i helsetenesta, inkludert kliniske arbeidsoppgåver, tverrfagleg samhandling, yrkesetikk og kommunikasjon med pasientar, brukarar, pårørande og anna helsepersonell. Emnet har varierte læringsformer, inkludert forelesningar, demonstrasjonar, gruppearbeid og klinisk praksis.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap: Studentane..

  • Har kunnskap om kompetanse, arbeidsoppgåver og ansvarsområde hos samarbeidande profesjonar og ernæringsarbeid sin plass og organisering i helse- og omsorgssektoren.
  • Har inngåande kunnskap om kliniske ernæringsfysiologars viktigaste ansvarsområder og arbeidsmetodar i spesialisthelsetenesta.
  • Har inngåande kunnskap om metodar for dokumentasjon, krav til konfidensialitet i alle praksisfelt og juridiske og etiske aspekt ved journalføring.
  • Har inngåande kunnskap om pasientforløp, og korleis pasientar og brukarar vekslar mellom primær- og spesialisthelsetenesta i løpet av ein sjukdomsperiode.
  • Kan anvende kunnskap om helse- og velferdssystemet, lovar, regelverk og ernæringsrelevante rettleiarar i si tenesteutøving og forhalde seg til helse- og sosialpolitikk.
  • Har avansert kunnskap om dei metabolske endringane som oppstår ved sjukdom og korleis desse påverkar pasientane sitt ernæringsbehov.
  • Har avansert kunnskap om årsak, førekomst, konsekvensar og behandling av sjukdomsrelatert underernæring.
  • Har inngåande kunnskap om spesialkost og konsistenstilpassa kost.
  • Har avansert kunnskap innafor stega i ernæringsbehandlingsprosessen, herunder kartlegging, diagnose, intervensjon og oppfølging, den tilhøyrande modellen og terminologien.
  • Har avansert kunnskap om medisinsk ernæringsbehandling ved komplekse ernæringsrelaterte problemstillingar og kritisk sjukdom.
  • Har avansert kunnskap innanfor diagnosespesifikk ernæringsbehandling av sjukdommar innan innan gastro, lever- og pancreas, lunge, nyre, revmatologi, nevrologi samt kreft, kritisk sjukdom og geriatri.
  • Kan anvende kunnskap om patofysiologi for dei viktigaste sjukdommane innan gastro, lever- og pancreas, endokrinologi, hjarte-kar, lunge, nyre, revmatologi, nevrologi samt kreft, kritisk sjukdom og geriatri.
  • Har kunnskap om sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer og kunne identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer. Kandidaten skal kunne sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre ved behov.
  • Har avansert kunnskap innanfor kommunikasjon, samhandling og samarbeid for å etablere tillit og ivareta ein god relasjon og fremje motivasjon med brukarar, pasientar og pårørande, og om korleis språk og kultur påverkar dette
  • Har inngåande kunnskap om korleis variasjonar i helsekompetanse påverkar ulike pasientgrupper sitt kosthald, sjukdomshandtering, meistring og eigenomsorg
  • Har kunnskap om inkludering, likestilling og ikkje-diskriminering og bidra til å sikre likeverdige tenester innan klinisk ernæring for alle grupper i samfunnet

Ferdigheiter: Studentane..

  • Kan bruke relevante metodar for å oppdage risiko for uønska hendingar og systematisk følge opp disse.
  • Kan analysere og forhalde seg kritisk til metodar for ernæringskartlegging, inkludert kost og næringsinntak, antropometri, biokjemiske data og fysiske funn.
  • Kan bruke kunnskap om farmakologi til å forklare funksjonar, interaksjonar, biverknader og kontraindikasjonar av legemiddel som er relevante innan ernæring.
  • Kan bruke relevante metodar for å følgje opp og evaluere ernæringsstatus hos ulike brukarar av helsetenester og grupper av pasientar.
  • Kan analysere eit samansett sjukdomsbilete og gje tilpassa og målretta medisinsk ernæringsbehandling.
  • Kan bruke kunnskap om immunforsvaret for å gje ernæringsbehandling ved infeksjonssjukdom og autoimmun sjukdom.
  • Kan bruke innsamla informasjon og samanlikne med kriterium, anbefalingar og retningslinjer, og anvende dette til å stille ein ernæringsdiagnose.
  • Kan bruke kunnskap om ernæringskartlegging og diagnose til å gjennomføre ein ernæringsintervensjon.
  • Kan bruke relevante medisinske ernæringsprodukt, derunder val og dosering av næringsdrikkar, sondeernæring og intravenøs ernæring.
  • Kan bruke pasientsentrerte lærings-, meistrings- og endringsprosessar
  • Kan bruke relevante metodar i helsepedagogikk i undervisning og rettleiing av pasientar, pårørande og anna helsepersonell
  • Kan bruke relevante metodar for tilpassa kommunikasjon avhengig av mottakarens funksjonsevner og kunnskapar innan kosthald og ernæring

Generell kompetanse: Studentane..

  • Kan formidle kunnskapsbasert praksis om kosthald og ernæring til pasientar, brukarar, pårørande og andre helseprofesjonar på ein vitskapeleg men lettforståeleg måte.
  • Kan anvende sine kunnskapar og ferdigheiter til å utarbeide og oppdatere prosedyrar og rutinar ved ernæringsrelaterte tilstandar og sjukdommar.
  • Kan anvende sine kunnskapar og ferdigheiter til å drive kunnskapsbasert ernæringspraksis.
  • Kan analysere, reflektere over og handtere etiske problemstillingar i sitt arbeid som klinisk ernæringsfysiolog i tråd med yrkesetiske retningslinjer.
  • Kan anvende sine kunnskapar og ferdigheiter til å gjennomføre ernæringsbehandling for vaksne pasientar.
  • Kan anvende sine kunnskapar og ferdigheiter til å jobbe som klinisk ernæringsfysiolog i samsvar med akademisk standard.
  • Kan anvende sine kunnskapar og ferdigheiter til å reflektere over eiga rolle og praksis som klinisk ernæringsfysiolog, også i tverrfaglege team.

Studiepoeng, omfang

30 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Master

Undervisningssemester

Haust (1. semester)
Krav til forkunnskapar
Fullført bachelorgrad i ernæring frå UiB, UiT eller UiO eller tilsvarande.
Studiepoengsreduksjon
Emnet overlapper med tidligere emner på masterprogram i klinisk ernæring: NUCLI351, NUCLI353 og NUCLI355.
Krav til studierett
Opptak til masterprogram i klinisk ernæring
Arbeids- og undervisningsformer

Ordinære førelesningar og sjølvstudium basert på pensum skal dekke læringsmål for kunnskap. Studentane får forelesning frå lege om patofysiologi og medisinsk behandling etterfulgt av forelesning frå klinisk ernæringsfysiolog med fokus på diagnosespesifikk ernæringsbehandling.

Gruppearbeid skal teste studentane i læringsmål knytt til ferdigheiter og generell kompetanse. Målet med desse gruppearbeida er å ta i bruk aktiv læring, samt å trene studentane i bruk av kunnskapen dei har tileigna seg gjennom forelesningar og sjølvstudium.

Klinisk praksis

Totalt to veker (10 dager) med klinisk praksis i spesialishelsetjenesten gjennom emnet. Formålet med klinisk praksis er at studentane skal få innsikt i ernæringsarbeidet i spesialisthelsetjenesten, trene på pasientsamtaler, kartlegge og vurdere ernæringsstatus, samt lage plan for ernæringsbehandling for inneliggande pasientar. Studentane skal jobbe i grupper på 2-3 stk.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Gruppearbeid, skriftlege innleveringar og klinisk praksis, inkludert godkjent tjenestekort.

Ved underkjent praksis vil det være mulig å gjenta praksis påfølgende studieår. Underkjent praksis kan maks gjentas en gang.

Vurderingsformer

Ein skriftleg innlevering som utgjør 25 % av total karakter

Skriftleg eksamen, 6 timer, som utgjør 75 % av total karakter

Ved gjentak av eksamen kan du velje å ta opp ein eller begge vurderingsdelar i neste undervisingssemester.

Karakterskala
A-F
Vurderingssemester
Haust
Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innen 01.07 for haustsemesteret
Emneevaluering
I samband med instituttet sitt kontinuerlege arbeid for å forbetra studiet vert det jamleg organisert studentevaluering av studieopplegg og undervisning, med tilbakemelding til studentane. Evalueringsresultata vil liggje til grunn for revisjonar av studieplanar, pensum og studie-/undervisningsopplegg.
Hjelpemiddel til eksamen
Enkel kalkulator
Programansvarleg
Programutvalg for ernæring
Administrativt ansvarleg
Klinisk institutt 1