Helsefremjande arbeid: Innføring i sentrale omgrep og teoriar

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhold

Mål:

Emnet HEFR 331 tek sikte på å kvalifisere studentane til å drive forsking, undervisning og tiltak innan sentrale emne knytt til helsefremjande arbeid. I arbeidet blir det sett fokus på individuelle og strukturelle faktorar som har relevans for helseåtferd, helseoppleving og livskvalitet. Det blir lagt vekt på å undervise studentane i grunnlagsteori, teoretisk grunngjeving for tiltak, og kritisk analyse av teoriutviklinga på feltet. Studentane er venta å vise fagleg forståing for og innsikt i aktuelle kunnskapsområde gjennom å arbeide med relevante problemstillingar både individuelt og i grupper.

Innhald:

Emnet er sett saman av tre hovudtema; 1) helsefremjande arbeid, 2) helsefremjande samfunn, 3) helsepsykologi.

Læringsutbytte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har fagleg forståing for og inngåande innsikt i helsefremjande arbeid, den historiske utviklinga og relevante omgrep
  • har omfattande kunnskap om nasjonale og internasjonale føringar og utfordringar for folkehelse og det helsefremjande arbeidet
  • har inngåande kunnskap om relevansen av kommunen og lokalsamfunnet si rolle i det helsefremjande arbeidet
  • har inngåande forståing for etiske utfordringar i helsefremjande arbeid
  • har inngåande kunnskap om helsepsykologiens teoriar og deira relevans i det helsefremjande arbeidet
  • har inngåande kunnskap om determinantar for helse, inkludert sosiale-, kulturelle-, samfunnsmessige-, sosioøkonomiske-, miljømessige og individuelle faktorar, og forståing av samanheng og samspel mellom desse
  • har inngåande innsikt i ulike teoriar og perspektiv (teoritradisjonar) for å forstå utvikling og konsekvensar av sosial ulikskap i helse
  • har kunnskap om ulike informasjonskjelder som er relevante for helsefremjande arbeid

Ferdigheiter

Studenten

  • kan analysere samspel mellom individuelle og strukturelle faktorar i utvikling av helse
  • kan analysere konsekvensar av sosial ulikskap for helsa til individet og befolkninga
  • kan analysere relevansen av tverrfagleg og tverrsektorielt samarbeid for helsefremjande arbeid
  • kan analysere konsekvensar av endringar i helsepolitikken

Generell kompetanse

Studenten

  • kan reflektere rundt teoriar og modellar i helsefremmende arbeid og helsepsykologi og kritisk grunngje vala i bruken av desse
  • kan samarbeide om å utdjupe sentrale problemstillingar innan helsefremjande arbeid, vurdere kunnskap og foreslå tilnærming for å løyse ei problemstilling
  • kan kritisk analysere og diskutere konsekvensar av ulike verdisyn, dilemma og etiske spørsmål i tradisjonane innanfor helsefremjande arbeid
  • kan formidle sentrale kjenneteikn ved og utfordringar innan det helsefremjande arbeidet og offentlig politikk inkludert sosial ulikskap i helse
  • kan søkje etter, vurdere og bruke litteratur og informasjon i tråd med etiske prinsipp
  • kan sjå samanhengen mellom kjeldebruk og fagleg kvalitet i eige og andre sitt arbeid

Fulltid/deltid

Fulltid

Studiepoeng, omfang

20 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Master

Undervisningssemester

Haust
Krav til forkunnskaper
Ingen.
Anbefalte forkunnskaper
Ingen
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Emnet er ope for alle med studierett på masternivå.
Arbeids- og undervisningsformer
Førelesingar, seminar og problembasert læring. Nokre førelesingar kan vere på engelsk
Obligatorisk undervisningsaktivitet
  • Deltaking i basisgrupper for problembasert læring og presentasjon av gruppearbeid
  • Innlevering av oppgave 1
  • Innlevering av annotering 1

Alle obligatoriske aktivitetar må vere gjennomførte og godkjente før vurderingsmappa kan sensurerast.

Vurderingsformer

Følgjande arbeid inngår i vurderingsmappa:

  • Oppgave på 1000 ord (+/- 10%) over ei problemstilling frå tema helsefremjande arbeid.
  • Oppgave på 1000 ord (+/- 10%) over ei problemstilling frå tema enten helsepsykologi eller helsepolitikk.
  • Tre annoteringer på 300 ord kvar frå tre vitskaplege artiklar som studenten vel sjølv.

Skrifttype: Calibri eller Arial, størrelse 11, linjeavstand 1,5. Det blir gjeve éin samla karakter på mappa.

Eksamen vert berre tilbydd i undervisningssemesteret

Vurderingsspråket er norsk.

For informasjon om bruk av kunstig intelligens vert det vist til gjeldende retningslinjer for KI ved Det psykologiske fakultetet.

Karakterskala
Ved sensur av mappe blir det brukt karakterskalaen A-F.
Vurderingssemester
haust
Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 1. juli for haustsemesteret. Lista inneheld både norsk- og engelskspråkleg litteratur.
Emneevaluering
Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem.
Programansvarlig
Institutt for helse, miljø og likeverd
Emneansvarlig
Institutt for helse, miljø og likeverd
Administrativt ansvarlig
Institutt for helse, miljø og likeverd, Psykologisk fakultet