Masteroppgåve i helseleiing, kvalitetsforbetring og helseøkonomi (EVU)

HELVID650 - Masteroppgåve i helseleiing, kvalitetsforbedring og helseøkonomi representerer eit sjølvstendig arbeid der studenten skal bruke kunnskap og ferdigheitar til å analysere og reflektere over ei avgrensa problemstilling innan helseleiing, kvalitetsforbedring eller helseøkonomi. Føremålet med masteroppgåva er å fordjupe seg i eit tema og å utføre eit sjølvstendig forskingsarbeid. Oppgåva skal gje trening i å formulere ei problemstilling, gjennomføre datainnsamling og/eller diskusjon av litteratur/teori, og dessutan analyse og tolking av eigne data.

Temaet og problemstillinga skal vere relevant i tilhøve til studieprogrammet si målsetning og innhald. Tema vil normalt liggje innan felta helsepolitikk, leiing, organisering, planlegging og dimensjonering av helsetenester, kvalitetsforbedring, pasienttryggleik eller helseøkonomi. Oppgåva kan vere enten empirisk eller teoretisk orientert. Metodologisk kan empiriske oppgåver nytte enten kvalitative eller kvantitative metodar.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar:

Studenten:

• har avansert kunnskap innanfor ein avgrensa del av det tematiske feltet helseleiing, kvalitetsforbetring eller helseøkonomi
• har inngåande kunnskap om vitskapelege metodar og kan gjere reie for litteratur, omgrep eller teori som er relevante for tematikken til oppgåva, og dessutan vurdere relevansen av metode for datainnsamling
• kan anvende regler for referansebruk og kjeldetilvising
• kan analysere faglege problemstillingar med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjonar og eigenart innan helseleiing, helseøkonomi og kvalitetsforbetring på ein vitskapleg måte, særleg knytte opp mot eigne val av tema for masteroppgåve

Ferdigheiter:

Studenten:

• kan formulere ei presis og forskbar problemstilling
• kan utarbeide eigne planar for forsking på et vitskapleg nivå
• kan gjennomføre eit sjølvstendig forskingsprosjekt under rettleiing og i tråd med gjeldande forskingsetiske normer
• kan bruke relevante metodar på ein sjølvstendig måte
• kan samle, systematisere, analysere, tolke og presentere kunnskap på ein nøyaktig og oversiktleg måte
• kan analysere og forhalda seg kritisk til ulike informasjonskjelder og anvende desse til å strukturere og formulere faglege resonnement
• kan skilje mellom erfaringsbaserte og vitskapleg baserte former for kunnskap

Generell kompetanse:

Studenten:

• kan analysere relevante fag- og forskningsetiske problemstillingar
• kan reflektere over styrkar og veikskapar knytte til datainnsamling og forskingsmetodar som er brukt
• kan reflektere over vitenskapelegheit i tilhøve til helsevesenet og eigne røynsler
• kan formidle omfattande sjølvstendig arbeid og beherskar fagområdets uttrykksformer