Matematikk for lærarar på 8-13.trinn, nivå 1 - del A
Lågaregradsemne
- Studiepoeng
- 15
- Undervisningssemester
- Haust
- Emnekode
- MAT601
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Norsk
- Ressursar
- Timeplan
Emnebeskrivelse
Mål og innhald
Kurset skal utvikle den matematikkfaglege kompetansen til studenten innan ulike emne som har spesiell relevans for skulefaget matematikk. Vidare skal kurset utvikle innsikt i undervisningsdesign innan dei matematikkfaglege emna i kurset. I kurset vert det lagt betydeleg vekt på å gje studenten praktisk erfaring med digitale ferdigheiter, som å kunne nytta GeoGebra og programmering i skulen. Spesielt skal kurset gjere studenten i stand til å møte utfordringane som nye læreplanar og eksamensordningar skaper. Studenten skal vidare prøve ut den nye kunnskapen i sitt eige klasserom og dele den i eige kollegium.
Dei matematikkfaglege emna i kurset er algebra, funksjonar og modellering. Vi vil arbeide med funksjonar i ein variabel. Sentrale omgrep er grenseverdiar, kontinuitet, derivasjon og integrasjon, følgjer og rekker. I emnet modellering vil vi sjå på korleis matematikk kan brukast til å analysere og løyse problem i og utanfor faget og vurdere løysingane. Relevante tema kan vere optimering og regresjon.
Læringsutbyte
Kunnskapar:
Etter fullført studium skal studenten ha
- kunnskap om algebra og funksjoner (som polynomfunksjoner, eksponentialfunksjonar og logaritmefunksjonar)
- kunnskap om modellering, og kunne kople dette til matematikkundervisninga i skulen
- kunnskap om algoritmisk tenkning og programmering
- kunnskap om varierte arbeidsmåtar i matematikkundervisninga
- god kunnskap om pedagogisk bruk av IKT som hjelpemiddel til å fremme matematisk forståing
- kunnskap om læreplanar, grunnleggjande ferdigheitar og kompetansemål i arbeidet med planlegging, tilpassing og gjennomføring av undervisning
Ferdigheiter:
Etter fullført studium skal studenten kunne
- bruke kunnskap om funksjonar til å løyse ulike problem
- gjere reie for derivasjons- og integrasjonsomgrepet og samanhengen mellom desse
- løyse både praktiske og teoretiske problem ved hjelp av matematikk
- derivere og integrere ulike typer funksjoner
- bruke digitale verktøy på ein hensiktsmessig måte i undervisninga
- lage gode vurderingssituasjonar for kartlegging samt formativ og summativ vurdering
- gje elevane tilpassa tilbakemeldingar som fremmer læring
Generell kompetanse:
Etter fullført studium skal studenten
- ha innsikt i og kunne reflektere over eigne erfaringar med korleis digitale hjelpemiddel kan fremme forståing hjå elevane og utvide kompetansen i matematikk.
- ha innsikt i korleis problemløsing og utforsking av matematiske situasjonar er med på å utvikle forståing og dybdekunnskap hjå elevane
- vurdere eigen praksis i eit didaktisk perspektiv og kjenne til relevant didaktisk teori
- ha innsikt i korleis ein legg til rette for at elevane skal kunne utvikle evna til matematisk tenkning
Undervisningssemester
Krav til forkunnskapar
Tilrådde forkunnskapar
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Tre skriftlege oppgåver må vere godkjende for at studenten skal få gå opp til eksamen. I desse oppgåvene arbeider studentane med dei matematikkfaglege emna i kurset og koplar dette til skulematematikken. Tre aktivitetar er knytt til eigen undervisning og praksis. Her arbeider studentane med pedagogisk bruk av IKT, utprøving av opplegg i eigen klasserom og kunnskapsdeling i kollegiet. Til kvar aktivitet leverer studentane eit refleksjonsnotat som utgjer ei mappe. Mappa inngår som del av vurderingsgrunnlaget i kurset. Innleveringane og mappa vil vere gyldige i tre semester (inneverande og dei to påfølgjande).
Det er obligatorisk å delta på de tre første samlingene.
Vurderingsformer
Vurderingen består av to delar:
Mappe (teller 25 % av avsluttande karakter).
4 timars skriftlig eksamen (teller 75 % av avsluttande karakter). Tillatne hjelpemiddel: Alle kalkulatorar er tillatne, i samsvar med fakultetets reglar.
Begge delar må være bestått for å bestå emnet.