Grunnkurs i mekanikk og varmelære

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhold

Mål:

Emnet er fyrst og fremst meint som eit brukarkurs for andre fagområde enn fysikk, geofysikk og matematikk. Emnet gir ei oversikt og forståing av fysikkomgrepa utan for mykje bruk av matematisk formalisme.

Innhald:

Emnet gir ei rask innføring i mekanikk og varmelære: Rørsle, kraft, energi og effekt, rotasjon, temperatur og varme, hovudsetninga i varmelæra, svingingar, bølgjer og lyd.

Læringsutbytte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten har fått kunnskapar om

  • mekanikk (kinematikk og dynamikk) og rotasjon og lineær/sirkulær rørsle av enkle gjenstandar og væsker
  • termodynamikk og varmetransport, arbeid, endring i temperatur og indre energi
  • harmonisk bevegelse, elastisitet, bølgjer, lyd og interferens

Ferdigheiter

Studenten kan løyse oppgåver med

  • kinematiske likningar i to dimensjonar, Newtons lover, sirkulær bevegelse, arbeid- og energibetraktningar, impuls og rørslemengde, rotasjon og enkel væskedynamikk
  • termisk ekspansjon, varmeleiing, Stefan-Boltzmann strålingslov, lover om ideelle gassar, kinetisk gassteori, termodynamikkens lover og Carnot sitt prinsipp
  • ideelle fjærer, enkel harmonisk bevegelse, lydhastigheit i gassar/væsker/faste stoff, Dopplereffekten, interferens og ståande bølgjer

Generell kompetanse

Studenten har fått

  • auka refleksjonsevne og innsikt i korleis fysikk koplar årsak og verknad for enkle prosessar i naturen
  • kunnskapar av nytteverdi for andre fagområde innan naturvitskap
  • trening i å arbeide systematisk og analysere komplekse problem

Undervisningssemester

Haust

Undervisningssted

Bergen

Krav til forkunnskaper

Ingen

Anbefalte forkunnskaper

Fysikk1 (2FY) og MAT101. MAT101 kan lesast parallelt.

Studiepoengsreduksjon

PHYS111: 5 SP
PHYS113: 5 SP

Krav til studierett

For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Fakultet for naturvitskap og teknologi, samt at du oppfyller eventuelle opptakskrav

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Ingen

Vurderingsformer

I emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer:

skriftleg midtvegseksamen (2 timar), som utgjer inntil 20% av karakteren

skriftleg slutteksamen (4 timar), som utgjer minst 80% av karakteren

Eksamen blir berre tilboden på norsk språk i dette emnet. Endeleg eksamen tel 100% i semester utan midtvegseksamen. Vidare ser ein vekk frå midtvegseksamen dersom studenten får best resultat på endeleg eksamen (dvs. midtvegseksamen kan berre telje positivt).

Karakterskala

Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.

Vurderingssemester

Det er ordinær eksamen kvart semester

Emneevaluering

Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.

Hjelpemiddel til eksamen

Godkjent lommekalkulator i samsvar med modell oppført i fakultetets reglar og 2 A4-sider med studentane sine eigne notat. Notatane kan vere hand- eller maskinskrivne, men må kunne lesast utan hjelpemiddel som forstørringsglas. Studentane har sjølv ansvar for å sjekke at deira kalkulator er godkjend i fakultetets eksamensreglement.

På midtveiseksamen er antall tillatte eigne notat redusert til 1 A4-sider.