Praksisrettleiarutdanning i allmennmedisin

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Målet med emnet er at etter fullført utdanning skal allmennlegar ha ein reell og definert sluttkompetanse i praksisrettleiing innan primærhelsetenesta.

Innhald:

Studiet tar opp tema og innhaldskomponentar som:

- Grunnleggande teori om læring i arbeidslivskontekst

- Læringsmiljø og rettleiar-student-relasjon

- Tilbakemeldingskompetanse

- Refleksjon over eiga rettleiarrolle, inkl. styrkar og forbetringspunkt

- Oppfølging av svake studentar

- Konflikthandtering og etiske dilemma

- Skikkavurdering

- Regelverk og gjeldande retningsliner og studieplanar

- Praktisk rettleiarerfaring

- Utfordringar ved fleirkulturell læringsarena

- Formulere eigne læringsmål

- Bruk av relevante kjelder for undervisning i praksis

- Vurderingskompetanse

- Føresetningar for god læring i praksis

Læringsutbyte

Etter fullført praksisrettleiarutdanning har kandidaten følgjande sluttkompetanse relatert tilrettleiing av studentar i praksisstudiar:

Kunnskap:

Praksisrettleiar har

  • kunnskap om sentrale omgrep, teoriar, empiri og tradisjonar innan rettleiing 
  •  inngåande kunnskap om rettleiar sine roller og funksjonar i eit mangfaldsperspektiv og i ein fagleg og tverrprofesjonell yrkespraksis
  • inngåande kunnskap om relasjonar og kommunikasjon i eit rettleiingsperspektiv
  • inngåande kunnskap om læring og læringsprosessar
  • kunnskap om relevante lover, forskrifter og gjeldande styringsdokument, inkludert Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (skikkethetsforskriften).

Ferdigheiter

Praksisrettleiar kan etter gjennomført utdanning:

  • planlegge og gjennomføre rettleiing individuelt og i grupper både innanfor eigen profesjon og tverrprofesjonelt
  • legge til rette for rettleiing ogl æringsaktivitetar i samsvar med måla for praksisstudiet (praksisperioden)
  • gjennomføre praksisrettleiing tilpassa studentens læreføresetnadar i samsvar med læringsutbytteomtalen og forventa arbeidskrav
  • observere praksissituasjonar og gi læringsfremmande tilbakemelding i tråd med mål for praksisstudiet
  • planlegge og gjennomføre vurdering av om læringsmåla er oppnådde,gjennomføre vurderingssamtale, samt gjennomføre løpande skikkavurdering
  • kunne analysere og kritisk reflektere over rettleiing som pedagogisk verksemd
  •  nytte ulike rettleiingsmodellar og -metodar, studentaktive læringsformer og rettleiingsteknologi i rettleiingspraksis

Generell kompetanse

Praksisrettleiar kan

  •  kritisk vurdere eiga rolle som rettleiar og konteksten for rettleiinga
  • reflektere over eiga åtferd og kommunikasjon og grunngje eigen rettleiingspraksis
  • identifisere og analysere utfordringar og etiske dilemma i rettleiing, og drøfte val av handlingsalternativ
  • bruke kunnskapar og ferdigheiter i konflikthandtering og ved vanskelege samtalar

Studiepoeng, omfang

10 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Masternivå

Undervisningssemester

Vår og haust

Gjennomføringa og progresjon er avhengig av omstudenten vel å ta emnet over 1 eller 2 år.Vanlegvis er opptaket og start i slutten avvårsemesteret. Det er undervisningsaktivitetar i alle semester og deler av studiet må følgje ein fastsett progresjon.

Undervisningsstad

Dei fysiske samlingane kan leggjast tilkonferanselokale utanom UiB.
Krav til forkunnskapar
Cand.med./autorisasjon som lege i Norge
Tilrådde forkunnskapar
Ingen
Studiepoengsreduksjon
Til emnet er det høve til å søke om studiepoengreduksjon på inntil 2 studiepoeng/50timar som erstatning for utvalde delar av emnet.Nærare reglar om dette vert gitt etter opptak. Sjå eiga liste over andre utdanningsaktivitetar som gjer reduksjon.
Krav til studierett
Cand.med./medisinsk/autorisasjon som lege i Norge. I tillegg er det krav om to års arbeidserfaring som lege etter autorisasjon.
Arbeids- og undervisningsformer
Arbeids- og undervisningsformer omfattar e-læring, fysiske samlingar med for- og etterarbeid, studentrettleiing i to praksisperiodar med tilhøyrande rettleiingsøvingar/-trening,refleksjonsoppgåver og videoopptak,problembasert læring i grupper/makker-par,digitale møter, lese relevant litteratur(rettleiingsteori), munnleg presentasjon (som delav sluttvurdering) og anna. Det er eit krav at studentane deltek på dei to fysiske samlingane og gjennomfører dei obligatoriske oppgåvene, inkludert gjennomføring av to praksisperiodar med student på allmennlegekontor.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
  • Obligatorisk rettleiing av student i praksis på allmennlege-/fastlegekontor, i 2 ulike praksisperiodar og minst 6 veker kvar gong, med tilhøyrande rettleiingsøvingar med videoopptak, digitale møte i makkerpar og refleksjonsoppgåve.
  • To fysiske samlingar a 2 dagar
  • Fordjupningsoppgåve med presentasjon
  • 75 timar i valfrie modular á 1 studiepoeng. Fordjupning i litteratur for utvalde emne og/eller godkjenning av andre relevante utdanningsaktivitetar etter liste (sjå eigedokument).
  • Anna: 40 timar obligatoriske oppgåver/tema, mellom anna om:
    • pasientkommunikasjon
    • konsultasjonsmodellar
    • skikkavurdering, mangfald og inkludering
    • psykologisk tryggleik og relasjonsbygging
    • tilbakemeldingskompetanse
    • toleranse for uvisse
    • og andre tema med relevans for praksisrettleiing
Vurderingsformer
I dette emnet nyttar ein mappevurdering (samlasluttvurdering) basert på ulike enkeltdelar:
  • Undervegsvurdering av makker (refleksjonsoppgåve, 1 per praksisperiode)
  • Sluttvurdering ved kursleiarar
  • Videoopptak av rettleiingssamtale,diskusjon med makker
  • Undervegsvurdering: refleksjonsoppgåve/-notat, 1000 ord. Ei oppgåve per praksisperiode. Tilbakemelding frå makker
  • Sluttvurdering/fordjupingsoppgåve som bygger vidare på refleksjonsoppgåvene,men som òg inkluderer litteratur. Oppgåva leggast fram på siste samling og godkjennast av kursleiar
Karakterskala
Bestått/ikkje bestått
Vurderingssemester
Vår
Litteraturliste
Litteraturliste er i Leganto/MittUiB
Emneevaluering
Årleg evaluering
Hjelpemiddel til eksamen
Ingen
Programansvarleg
Institutt for global helse og samfunnsmedisin
Emneansvarleg
Administrativt ansvarleg
Institutt for global helse og samfunnsmedisin