Den overordnede problemstillingen i prosjektet er om – og eventuelt på hvilke betingelser – norske selskaper kan holdes erstatningsansvarlig i tilfeller hvor et utenlandsk datterselskap eller en leverandør/annen forretningsforbindelse er involvert i virksomhetsrelaterte menneskerettighetskrenkelser som resulterer i alvorlig personskade.

Det klare utgangspunktet er at et selskap bare er ansvarlig for sine egne handlinger og unnlatelser. Prinsippet om rettsubjektivitet og ansvarsbegrensningen i aksjeselskapsretten står sterkt i norsk rett og et erstatningsansvar for andre aktørers skadevoldende handlinger krever et særlig grunnlag. Samtidig er det økt fokus på selskapers rolle for å bekjempe alvorlige samfunnsproblemer både nasjonalt og globalt. Mange av de mest alvorlige krenkelser av mennesker involverer globale verdikjeder – ofte ledet av vestlige selskaper. Eksempelvis er alvorlige sikkerhetsmangler på arbeidsplasser, tvangsarbeid, slaveri, barnearbeid og alvorlig forurensning normalt nært knyttet til næringsvirksomhet. I praksis vil norske selskapers involvering i denne type skader normalt skje gjennom datterselskaper, leverandører eller andre forretningsforbindelser. Selv om ansvaret for å sikre befolkningen grunnleggende rettigheter etter menneskerettighetskonvensjonene påligger den enkelte stat, mangler flere av verdens stater evne eller vilje til å iverksette adekvate beskyttelsestiltak.

Denne utfordringen har ført til økt fokus på selskapers ansvar for å respektere grunnleggende menneskerettigheter, også utenfor sin egen virksomhet. I 2011 ble FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter enstemmig vedtatt. Prinsippene bygger på tre pilarer hvor den første pilaren omhandler statens ansvar for å sikre menneskerettighetene, den andre pilaren omhandler selskapers ansvar for å respektere menneskerettighetene og den tredje pilaren omhandler ofre for virksomhetsrelaterte menneskerettighetskrenkelsers adgang til gjenoppretting. Prinsippene er veiledende og innebærer i seg selv ingen rettslige forpliktelser, men har i løpet av kort tid blitt den rådende standard for næringslivet. Selv om vi i norsk rett i dag ikke har bindende regler for selskapers ansvar for å respektere menneskerettighetene, er en klar forventning om at dette gjøres.

Hovedformålet med prosjektet

Hovedformålet er å studere ulike ansvarsgrunnlag i norsk rett for å studere hvorvidt det er grunnlag for erstatningsansvar for norske selskaper for andre aktørers virksomhetsrelaterte menneskerettighetskrenkelser. Et slikt ansvar kan tenkes med grunnlag i medvirkningsansvar basert på alminnelig skyldansvar eller på ulike identifikasjonsgrunnlag. Uavhengig av hvilket grunnlag er eventuelt ansvar søkes i, er det særlig to forhold som gjør ansvar i denne type saker utfordrende.

Det første er hvilken tilknytning som kreves mellom det norske selskapet og den utenlandske aktørens virksomhet for å begrunne erstatningsansvar. Det andre er hvilke normative forventinger som stilles til et norsk selskap for å redusere risikoen for andre aktørers virksomhetsrelaterte menneskerettighetskrenkelser?

Prosjektet tar utgangspunkt i alminnelige norske erstatningsrettslige og selskapsrettslige prinsipper. Forholdet til folkeretten er et av de tema som vil undersøkes nærmere gjennom prosjektet. Jeg vil også se nærmere på hvordan denne type søksmål er løst denne typen saker er løst i de europeiske land som har hatt saker av denne typen til behandling i domstolene.