Norske selskapers erstatningsansvar for virksomhetsrelaterte menneskerettighetskrenkelser

 

Den overordnede problemstillingen i prosjektet er om – og eventuelt på hvilke betingelser – norske selskaper kan holdes erstatningsansvarlig i tilfeller hvor et utenlandsk datterselskap eller en leverandør/annen forretningsforbindelse er involvert i  virksomhetsrelaterte menneskerettighetskrenkelser som resulterer i alvorlig personskade.

Det klare utgangspunktet er at et selskap bare er ansvarlig for sine egne handlinger og unnlatelser. Prinsippet om rettsubjektivitet og ansvarsbegrensningen i aksjeselskapsretten står sterkt i norsk rett og et erstatningsansvar for andre aktørers skadevoldende handlinger krever et særlig grunnlag. Samtidig er det økt fokus på selskapers rolle for å bekjempe alvorlige samfunnsproblemer både nasjonalt og globalt. Mange av de mest alvorlige krenkelser av mennesker involverer globale verdikjeder – ofte ledet av vestlige selskaper.  Eksempelvis er alvorlige sikkerhetsmangler på arbeidsplasser, tvangsarbeid, slaveri, barnearbeid og  alvorlig forurensning normalt nært knyttet til næringsvirksomhet. I praksis vil norske selskapers involvering i denne type skader normalt skje gjennom datterselskaper, leverandører eller andre forretningsforbindelser. Selv om ansvaret for å sikre befolkningen grunnleggende rettigheter etter menneskerettighetskonvensjonene påligger den enkelte stat, mangler flere av verdens stater evne eller vilje til å iverksette adekvate beskyttelsestiltak.

Denne utfordringen har ført til økt fokus på selskapers ansvar for å respektere grunnleggende menneskerettigheter, også utenfor sin egen virksomhet. I 2011 ble FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter enstemmig vedtatt. Prinsippene bygger på tre pilarer hvor den første pilaren omhandler statens ansvar for å sikre menneskerettighetene, den andre pilaren omhandler selskapers  ansvar for å respektere menneskerettighetene og den tredje pilaren omhandler ofre for virksomhetsrelaterte menneskerettighetskrenkelsers adgang til gjenoppretting. Prinsippene er veiledende og innebærer i seg selv ingen rettslige forpliktelser, men har i løpet av kort tid blitt den rådende standard for næringslivet. Selv om vi i norsk rett i dag ikke har bindende regler for selskapers ansvar for å respektere menneskerettighetene, er en klar forventning om at dette gjøres.

Normkollisjonen mellom grunnleggende prinsipper om rettsubjektivitet og ansvarsbegrensning på den ene siden og det samfunnsmessige behovet for selskapers respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved utøvelse av virksomhet på den andre danner bakteppe for prosjektet.

Hovedformålet er å studere ulike ansvarsgrunnlag i norsk rett  for å studere hvorvidt det er grunnlag for erstatningsansvar for norske selskaper for andre aktørers virksomhetsrelaterte menneskerettighetskrenkelser. Et slikt ansvar kan tenkes med grunnlag i  medvirkningsansvar basert på alminnelig skyldansvar eller på ulike identifikasjonsgrunnlag. Uavhengig av hvilket grunnlag er eventuelt ansvar søkes i, er det særlig to forhold som gjør ansvar i denne type saker utfordrende.  

Det første er hvilken tilknytning som kreves mellom det norske selskapet og den utenlandske aktørens virksomhet for å begrunne erstatningsansvar. Det andre er hvilke  normative forventinger som stilles til et norsk selskap for å redusere risikoen for andre aktørers virksomhetsrelaterte menneskerettighetskrenkelser? Har norske selskaper en erstatningsrettslig aktsomhetsplikt ovenfor dem som rammes av andre aktørers skadevoldende virksomhet, og i så fall – hva innebærer en slik aktsomhetsplikt?

Prosjektet tar utgangspunkt i alminnelige norske erstatningsrettslige og selskapsrettslige prinsipper. Selv om utgangspunktet for prosjektet er alminnelig skyldansvar, vil også andre ansvarsgrunnlag undersøkes. Herunder vil jeg se nærmere på identifikasjonsansvar og reglene om ulovfestet objektivt grunnlag som potensielle grunnlag for ansvar i denne type saker. Jeg vil også se nærmere på forholdet mellom personskade i erstatningsretten og menneskerettighetene.

EUs forslag til direktiv for virksomheters aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter, klima og miljø – ett skritt frem og to tilbake eller et sidesprang? https://juridika.no/innsikt/eus-forslag-til-direktiv-for-virksomheters-aktsomhetsvurderinger-for-menneskerettigheter-klima-og-milj%C3%B8

Foreleser selskapsrett NHH

Foreleser arve - og familierett Treider Jus

Foreleser skatterett Folkeuniversitetet vest

Storgruppeleder  juridisk metode UiB

Storgruppeleder erstatningsrett UiB

Sensur og masterveiledning innen blant annet  selskapsrett, skatterett, erstatningsrett og arbeidsrett ved UiB, UiO, UiT og NHH

Faglig foredrag

• Tjelflaat, Line Gjerstad (2024). Human Rights Due Diligence ved kjøp av virksomhet- særlig om fusjon. (ekstern lenke)
• Tjelflaat, Line Gjerstad (2024). Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD) . (ekstern lenke)
• Tjelflaat, Line Gjerstad (2024). Minoritetsvern i aksjeselskapsretten - Med hovedvekt på innløsning. (ekstern lenke)
• Tjelflaat, Line Gjerstad (2024). Le Compromis: Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD). (ekstern lenke)
• Tjelflaat, Line Gjerstad (2024). Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD). (ekstern lenke)
• Tjelflaat, Line Gjerstad (2023). Menneskerettigheter i tekstilindustrien - 10 år etter Rana Plaza. (ekstern lenke)
• Tjelflaat, Line Gjerstad (2023). Rettslig regulering av virksomheters bærekraftsansvar . (ekstern lenke)
• Tjelflaat, Line Gjerstad; Lunde, Tore (2023). Åpenhetsloven - Styrets plikter og ansvar . (ekstern lenke)
• Tjelflaat, Line Gjerstad (2023). Styremedlemmers informasjonsansvar overfor investorer ved kapitalutvidelser i aksjeselskap. (ekstern lenke)
• Tjelflaat, Line Gjerstad (2023). Aksjonæravtaler- rettsvirkninger, ugyldighet og mislighold. (ekstern lenke)
• Tjelflaat, Line Gjerstad (2022). EUs direktivforslag om tilbørlig aktsomhet for bærekraft for foretak - sanksjonsregime . (ekstern lenke)

Populærvitenskapelig foredrag

• Tjelflaat, Line Gjerstad (2024). Panelsamtale om åpenhetslovens effekt. (ekstern lenke)
• Alfsen, Harald; Tjelflaat, Line Gjerstad (2023). Rett på sak: Åpenhetsloven. (ekstern lenke)
• Tjelflaat, Line Gjerstad (2022). Panelsamtale om åpenhetsloven . (ekstern lenke)

Vitenskapelig foredrag

• Tjelflaat, Line Gjerstad (2024). The Norwegian Transparence Act and Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD): Balancing Ambition and Practicality. (ekstern lenke)
• Muscaritoli, Federica; Tjelflaat, Line Gjerstad; Morfea, Chiara (2024). Green Public Procurement discourses. (ekstern lenke)
• Bernaz, Nadia; Morfea, Chiara; Tjelflaat, Line Gjerstad (2024). International Implications of the Proposed EU Corporate Sustainability Due Diligence Directive. (ekstern lenke)
• Tjelflaat, Line Gjerstad (2023). Corporate Group Liability and the impact of Human Rights Due Diligence (HRDD). (ekstern lenke)
• Tjelflaat, Line Gjerstad (2023). Corporate Group Liability and the impact of Human Rights Due Diligence (HRDD). (ekstern lenke)
• Tjelflaat, Line Gjerstad (2023). Rettslig regulering av virksomheters bærekraftsansvar - samspill mellom privatrett og offentlig rett. (ekstern lenke)
• Tjelflaat, Line Gjerstad (2023). Lovvalgsreglenes betydning for erstatningsreglenes anvendelighet ved skader som involverer menneskerettighetskrenkelser i konsern . (ekstern lenke)
• Tjelflaat, Line Gjerstad (2023). Nordisk selskapsrett . (ekstern lenke)
• Tjelflaat, Line Gjerstad (2023). Morselskapet erstatningsansvar for alvorlige integritetskrenkelser i konsern- en analyse av selskapsoverskridende systemkravs betydning for culpanormen. (ekstern lenke)
• Tjelflaat, Line Gjerstad (2022). Foreign Direct Liability for group torts in a Norwegian perspective . (ekstern lenke)
• Tjelflaat, Line Gjerstad (2022). Erstatningsansvar i konsern der skaden skyldes negativ påvirkning på menneskerettigheter. (ekstern lenke)

Vitenskapelig artikkel

• Tjelflaat, Line Gjerstad (2023). Karnov Lovkommentar: Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer. (ekstern lenke)
• Lunde, Tore; Tjelflaat, Line Gjerstad (2022). Gyldendal Rettsdata, Åpenhetsloven med kommentarer . (ekstern lenke)

Populærvitenskapelig artikkel

• Tjelflaat, Line Gjerstad (2023). Åpenhetslovens krav til styremedlemmer. (ekstern lenke)

Kronikk

• Tjelflaat, Line Gjerstad (2023). Åpenhetslovens krav til norske styremedlemmer. (ekstern lenke)
• Tjelflaat, Line Gjerstad (2022). EUs forslag til direktiv for virksomheters aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter, klima og miljø – ett skritt frem og to tilbake eller et sidesprang?. (ekstern lenke)
• Tjelflaat, Line Gjerstad (2022). Når selskaper krenker menneskerettigheter og skader miljøet – Europakommisjonens nye direktivforslag om næringslivets bærekraftsansvar. (ekstern lenke)
• Tjelflaat, Line Gjerstad (2022). Åpenhetsloven + mulig EU-importforbud = norsk konkurransefordel?. (ekstern lenke)

Fagartikkel

• Tjelflaat, Line Gjerstad (2023). Karnov Lovkommentar: Frivillighetsregisterloven. (ekstern lenke)

Se en full oversikt over publikasjoner i Cristin

Ph.D student Line Gjerstad Tjelflaaat sitt doktorgradsarbeid dreier seg om internasjonale bedrifter og hvordan det å overholde menneskerettigheter foregår i de kompliserte strukturene som disse bedriftene gjerne jobber under. Tittelen på hennes doktorgradsavhandling er; Norske selskapers erstatningsansvar for virksomhetsrelaterte menneskerettighetskrenkelser