I mitt doktogradsarbeid utviklet jeg en metode som gjør det mulig å studere cellenes evne til å kommunisere med omgivelsene. Ved hjelp av denne metoden kunne jeg kartlegge aldersbestemte endringer i brystcellene.

Kroppen er ikke et genetisk enevelde; vevet rundt cellene driver intens lobbyvirksomhet og avgjør hvilke gener som får lov å uttrykke seg. Én mutasjon gir neppe brystkreft - det er ikke før mikromiljøet rundt cellen tillater denne mutasjonen å komme til uttrykk at det blir svulst av det

Jeg har sammenlignet brystceller fra kvinner før og etter overgangsalderen. Disse cellene lever i forskjellige mikromiljø. Mikromiljøet er det umiddelbare nabolaget rundt hver enkelt celle og består av naboceller, signalmolekyler og fiberproteiner. Mikromiljøet fungerer på samme måte som et nabolag der mennesker lever, i den forstand at et godt mikromiljø bringer frem gode egenskaper hos sine borgere, mens et dårlig mikromiljø gjør cellen antisosial og aggressiv. Jeg ser at celler som har levd i en gammel kropp ikke tar instruksjon fra sine omgivelser slik celler som lever i en ung kropp gjør. Celler fra et gammelt mikromiljø reagerer dessuten tregere på instruksjoner fra omgivelsene.  Disse forandringen skyldes trolig at en celle som har levd i en gammel kropp er blitt en annen, den har forandret identitet etter lengre tids opphold i et dårlig mikromiljø. I et aldrende mikromiljø er nettverket av fiberproteiner tettere, regelrett trangt. Dessuten har fettceller tatt over der det en gang jobbet iherdige melkeproduserende celler som nå er tvunget til å gå av med pensjon. 

Den manglende evnen til å reagere gjør at cellen ikke følger reglene for riktig cellulær opptreden når en kreftmutasjon oppstår. Enhver fornuftig celle vil i slike tilfeller sporenstreks utføre selvmord og fjerne seg selv fra vevet. Jeg observerte derimot at enkelte brystceller som har bodd i et eldre mikromiljø ga blaffen i slike regler. De levde videre med sin mutasjon som om intet hadde skjedd. Jeg foreslår at en slik celle har kjøpt seg ekstra tid til å opparbeide ytterligere mutasjoner, og omsider forderve til en kreftcelle.

Men det er slett ikke bevist at cellenes skjebne ikke kan påvirkes. Enkelte studier påstår at vi gjennom sunn livstil og riktig kosthold kan utsette og teoretisk sett reversere utviklingen mot et dårlig mikromiljø. Om vi holder sukkerinntaket nede slipper jo brystcellene å leve trangt; unngår vi overvekt trenger de ikke håndtere stadig unntakstilstand i form av betennelse. Du har innflytelse på din egen helse.

Nå har jeg tatt en pause fra kreftforskningen og har vendt tilbake til immunologien på Influensasenteret i Bergen (UiB). Men min interesse står fast: hvordan blir enkeltceller påvirket av miljøet de lever i? En celle som lever midt i en kronisk betennelse blir vel preget i det lange løp? Og fungerer det kanskje litt på samme måte for oss mennesker i det samfunnet vi lever i?

 

Jeg har laget formidling for den Kulturelle Skolesekken/Bæremeisen, Bergen Kommunes barnelørdager, Kulturrådet, Vestland Fylkeskommune, VilVite, Neuro-SysMed, CCBIO, Influensasenteret og Forskningsrådet. 

Vennligst se min hjemmeside :  forskningtilfolket.w.uib.no   eller siden til prosjektet lacta    lacta.uib.no

Jeg iscenesetter det som foregår inni kroppen, nærmere bestemt inni cellene, og lar dere få bekjentskap med den virkelig bitte lille biologien som knapt er synlig i mikroskop.

Jeg er molekylærbiolog og forsker på kreft. Jeg har skrevet hovedfag om HIV behandling og er glødende begeistret for smarte virus. Jeg har dessuten skuespillerutdannelse og anser meg derfor kompetent til å fortelle historien om den forunderlige biologien.

 

Utdrag av utvalgte forestillinger:  

LactoLise og ClosTrude - Bestevenner for bestandig

Stine Stamcelle Finner Seg Selv

Stopp Kreftcellen Fråtse-Frida!  (kreftcellekarakteristikk - Hallmarks of cancer /Weinberg og Hanahan 2011)

Vilde Virus og den Hemmelige invasjonen av Laryngoland (om virusets liv og leven)

Kontroll, Kø og Kaos - Livet i cellen (om signaloverføring)

Proteinkakefabrikken (om proteinsyntese)

 

For voksne har jeg foredrag/stand up som forklarer hvordan en kreftcelle tenker. Kan hende er tankesettet mer kjent for deg enn du vil innrømme.

Kreftcellen - Kroppens sosiopat

En flercellet organisme er en mikroversjon av samfunnet. Her er både drittsekkene og de selvoppofrende representert. Normale celler er særdeles lojale mot det autoritære kommunistveldet som kroppen faktisk er. De utfører selvmord (apoptose) så fort de merker spor av utilstrekkelighet. Kreftcellen derimot er blottet for selvinsikt, den utnytter og utmagrer sitt eget livsgrunnlag for til slutt å forårsake sin egen og sin velgjørers død. Den vet ikke bedre. Men hva med "kreftcellene" i det store samfunnet, burde ikke de vite bedre?

Kurs i Karsinoma

 

Du kan se kortfilmer

filmer om kreftcellen

filmer om viruset

 

...og podcast

Ikke vær en Covidiot!

 

Hva med et immunologisk brettspill?

Pandemien er over...

UIB – Universitet i Bergen

Utvikling og gjennomføring Høstferiekurs i Molekylærbiologi for 14-16 åringer. Molekylærbiologisk Institutt, UiB, 2007

Kollokvieleder: MOL201, MEDOD1,MEDOD2, TPBAKB og FARM150/260 for molekylærbiologer, medisinere, farmasøyter og tannpleiestudenter 1999, 2006,2016-2021

 

VilVite

Talentsenteret -  Lage og utføre opplegg om Molekylærbiologi for utvalgte 12-15 åringer. 2016-2020

 

Gymnaslærer

Bergen Katedralskole: Lektor International Baccalaureat: Chemistry - 2007

Danielsen Intensivgymnas: Lektor: 3Kj, 3Bi - 2007

Åsane Gymnas – Lektor: 2Bi, Naturfag - 2006

 

Språklærer

Underviser i norsk på sjømannskirken i New York - 2002-2005

Annet produkt

• Ertsås, Henriette Christie (2022). Pandemien er over… - Brettspill om pandemi og virus. (ekstern lenke)

Annen presentasjon

• Ertsås, Henriette Christie (2022). Ikke vær en Covidiot! - spør forskerne om immunologi, virus og vaksine. (ekstern lenke)
• Ertsås, Henriette Christie (2021). Vilde Virus og Vaksinasjonen. (ekstern lenke)
• Ertsås, Henriette Christie (2021). Vilde Virus og den Hemmelige Invasjonen av Laryngoland. (ekstern lenke)
• Ertsås, Henriette Christie (2020). LactoLise og ClosTrude - Bestevenner for bestandig. (ekstern lenke)
• Ertsås, Henriette Christie (2019). Stine Stamcelle Finner Seg Selv. (ekstern lenke)
• Ertsås, Henriette Christie (2018). Stopp Kreftcellen Fråtse Frida!. (ekstern lenke)
• Ertsås, Henriette Christie (2014). Kristine Kreftcelle – Kroppens sosiopat. (ekstern lenke)

Vitenskapelig foredrag

• Ertsås, Henriette Christie (2022). Of course you would never publish in a predatory journal…or would you?. (ekstern lenke)

Populærvitenskapelig foredrag

• Ertsås, Henriette Christie (2021). Immunologi og vaksine på flanellograf. (ekstern lenke)
• Ertsås, Henriette Christie (2014). Kontroll, kø og kaos – Livet i cellen. (ekstern lenke)

Programledelse

• Ertsås, Henriette Christie (2019). Verdens verste kollega. (ekstern lenke)

Museumsutstilling

• Ertsås, Henriette Christie (2019). Kunnskap om kreft gjennom kunst. (ekstern lenke)

Doktorgradsavhandling

• Ertsås, Henriette Christie; Lorens, James; LaBarge, Mark A. et al. (2018). The effects of ageing on microenvironment-contextual epithelial cell signalling . (ekstern lenke)

Vitenskapelig artikkel

• Ertsås, Henriette Christie; Nolan, Garry P.; LaBarge, Mark A. et al. (2017). Microsphere cytometry to interrogate microenvironment-dependent cell signaling. (ekstern lenke)

Se en full oversikt over publikasjoner i Cristin

Min første artikkel handler om metoden "Microsphere Cytometry". Her er link til den i tidskriftet Integrative Biology.

Min andre artikkel handler om sammenhengen mellom alder og tilbøyelighet for å utvikle brystkreft. Her er link i BiorXiv.

 

Har forklart immunologi og Covid-19 pandemien på forskning.no

Er pandemien over nå?

Har uttalt meg populærvitenskapelig i Aftenposten om kreftcellens liv og leven

Kristine Kreftcelle: Kroppens Sosiopat 

I forbindelse med Forskningsdagene 2014 der temaet var kommunikasjon skrev jeg denne kronikken om cellesignaloverføring.

Kronisk, men ikke dødelig

Til kreftavdelingens magasin for pasienter og pårørende har jeg skrevet dette om økt risiko for kreft når vi blir eldre

Dårleg leiing, ukultur og nedbemanning – ikkje greitt å vere celle i eit gamalt bryst

Skrev en kronikk i BT den gang fokuset var på HIV

Fortsatt lenge til HIV vaksine

Og har kjeftet litt i Klassekampen om global vaksinedekning

I år er vaksine den beste julegave du kan gi.

 

 

Den tapte toleransen

I kjølvannet av Koronapandemien er det flere som lider av senvirkninger som varer i måneder og år, av typen fatigue, hjernetåke, hjertebank og tarmproblemer. Symptomene varierer fra person til person, men de oppstod i forbindelse med pandemien og har derfor fått sekkebenevnelsen long Covid. Det skorter ikke på forklaringsmodeller: mikroskopiske blodklumper, gjenværende virus, gjenoppliving av helt andre sovende virus, en forstyrrelse av det autonome nervesystemet eller en underliggende autoimmun sykdom utløst av Sars-CoV-2, eller kanskje av stress knyttet til smittetiltakene som tynget oss i to lange år. Her må man ganske enkelt velge fløy og følge tanken til ende. Min hypotese er at lidelsen ikke skyldes gjenværende koronavirus eller pasientens immunrespons mot SarsCoV2. Jeg tror vi har å gjøre med en post infeksjon sykdom på lik linje med ME/CSF, Fibromyalgi, POTS og irritabel tarm, som igjen deler årsaksmekanisme med autoimmune sykdommer: revmatisme, MS og diabetes 1. For long Covid, ME og fibromyalgi har vi verken kjennetegn å se etter for diagnostisering eller kurerende behandling å tilby. Jeg ønsker derfor å finne biomarkører, kjennetegn som skiller dem som lider av slike sykdommene fra friske personer. Jeg tror det er en feil i immunforsvaret, helt konkret en feil med de cellene som har i oppgave å opprettholde immuntoleranse: Regulatoriske T celler. Ingen har foreløpig undersøkt deres tilstedeværelse og funksjonsnivå.

En long Covid pasient uttalte til NRK:

              Jeg har egentlig ikke så mye håp for at det skal bli bedre når ingen i helsevesenet virker                 særlig interessert i meg. Når skal slikt tas på alvor?

Så lenge tilgjengelige målinger ikke plukker opp noe galt har ikke helsevesenet særlig å tilby. Pasientgruppen lider av ikke å bli tatt på alvor, og vil ha stor glede av bevis på en fysiologisk forandring i deres immunforsvar som symptomene kan knyttes til. Dette medisinske forskningsprosjektet inkluderer derfor reel brukermedvirkning der deltagerne får forklart sine egne data og kan sammenligne sitt eget immunsystem med andres. Dette handler ikke om å avgi blod for så aldri å høre fra forskeren igjen. Kunnskap om egen sykdomstilstand gjør det nemlig lettere å akseptere og håndtere sykdommen. Pasientene vil selv kunne fremskynde - om ikke en kur - i det minste en årsaksforklaring for long Covid. Det er mye god behandling i å bli lyttet til og anerkjent (Melby 2023). Tilbud om analyse av den enkeltes immunsystem kan derfor fungere som behandling i seg selv, og gjør det mulig for pasientene å tilgi egen kropp. Den kroppen som etter langvarig kronisk sykdom fremstår som ens verste fiende. De kan dessuten medvirke i forskningen ved å peke ut sammenhenger og viktige avvik. Brukerne kan bidra med sin menneskelige tankekraft som et supplement til multiparametrisk analyse fordi hver studiedeltakers intense fokus på egne data kan røpe sammenhenger i et stort datasett, vel så bra som digitale verktøy. Min bakgrunn som skuespiller og doktorgrad i molekylærbiologi som gjør meg særlig egnet til å oppdage long Covid biomarkører og forklare disse til pasientene.

Vi ønsker å få rede på andelen av, og fenotypen til immuncellepopulasjoner i blodprøver fra individer som lider av sykdommer forårsaket av et intolerant immunforsvar. Det er enighet om at autoimmune sykdommer skyldes manglende toleranse i immunforsvaret, men vi foreslår at det også gjelder long Covid, ME/CSF, Fibromyalgi og irritabel tarm. Et fremtidig mål er å benytte den genererte immunsignaturen for å tilpasse symptombehandling, og om mulig identifiserte angrepspunkt for kurativ behandling. Enn så lenge har vi lite å tilby disse pasientene annet enn fysioterapi og gradvis rehabilitering. Spørsmålet er om en behandling skal hemme eller stimulere immunforsvaret, eller om det overhodet er i immunforsvaret svaret ligger. Har kanskje long Covid, CSF/ ME, Fibromyalgi og irritabel tarm samme årsak som vår tids økning av allergi, matintoleranse og autoimmune sykdommer? Er kanskje ikke de rapporterte senvirkningene en egenskap ved SarsCoV2, men snarere en tilbøyelighet i immunsystemet vårt frembrakt av genetikk, giftstoffer i miljø og mat, diett, manglende fysisk aktivitet, stress og overdreven hygiene?

Jeg driver og søker finansiering til dette prosjektet, med håp om start i januar 2025.

 

Previous experience:

PhD fellow in the Cellnet group, Institutt for biomedisin, UiB, Norge                    

Cand. Scient in Virology from MolekylærBiologisk Institutt, UiB, Norge    

Masters of Fine Arts in Acting Actor’s Studio Dramaschool, New School University, USA              

Research Assistant at Unifob, Helse Vest og Innovest, Bergen, Norge

Guest researcher at Lawrence Berkeley National Laboratory, Berkeley, USA

I produce and act popular science theatre at Vil Vite, Den Kulturelle Skolesekken/Bæremeisen, Barnelørdager hos Bergen Kommune. For Forskningsdagene, CCBIO, Forskningstrådet, Vestland Fylkeskommune and Neuro-SysMed

 

Molecular Expertise:

Multiparametric Phospho flow cytometry

Flow cytometry

Confocal microscopy

Processing of human reduction mammoplasty tissues for cell culture

Processing of human mammary organoids

3D culture models of normal and malignant breast epithelial cells (Matrigel)

Image J and Imaris for 3D image analysis

Cytobank incl. viSNE, FlowJo, Prism

Mammosphere assay

Anchorage independence assay

Retroviral and lentiviral transfection of human mammary epithelial cells (HMEC) and various immortal cell lines

xCelligence for measuring proliferation, migration and invasionq of cells

Transwell assay using Boyden Chamber

Immunohistochemistry

Senescence associated B-Galactosidase Activity staining

Preparation and staining for Matrigel smears for immunofluorescence Lymphoprep lymphocyte and peripheral monocyte (PBMC) isolation

Transformation by plasmid into bacteria using heat shock in order to clone DNA.

DNA extraction 

Cell Viability assay with resazurin

Extracellular matrix protein coating of 2D and bead surfaces

Detaching of adherent cells using Citric Saline

Detaching of adherent cells using cold trypsination

Western blot

Agarose Gel Electrophoresis of DNA

Collagen gel contraction

Cell proliferation assay using EdU incorporation

Cell motility assay: scratch assay

 

Courses I've taken:

«Fra Idé til Marked» Innovasjon Norge,  

Course in Lean Design at UiB innovasjonhub, September, 2018

Performed Pitching at Impact Hub Bergen, September 2018

Have had meetings with VIS about establishing my business            

International actors symposium, La Mama Umbria, Italia, 2013, 2015

Writers course in science outreach, Aftenposten, 2013

Theatreimprovisation - End Games Improv,  San Francisco, 2012

Graduate seminar, Cancer and Immunology (MCB290)Høst, 2012

Balinese dance course, 3 weeks, Cudamani Summer Institute, Bali, 2010

FELASA C researcher, Laboratory Animal Science, UiB,2011

Indian dance course (Baratynayam and Kata Kali), 3 weeks, Vijnana Kala Vedi Centre, India, 2009

Course in Confocal Microscopy at Molecular Imaging Center (MIC)  UiB  April 2-4  2008

Hands-on course (14,5 hours) in Flow Cytometry, Phospho-Flow Cytometry and Barcoding, FUGE BIOMARK, UiB, 2008

Indonesian dance course (Jaipongan), 2 weeks, University of Bandung, Indonesia, 2002