Marit Ruge Bjærke

Stilling

Forsker, kulturvitenskap

Tilhørighet

Forskergrupper

Kort info

Forskningsfeltet mitt er miljøhumaniora. Jeg forsker hovedsakelig på ulike forståelser av natur, naturmangfold, klimaendringer og tid i miljøpolitikk og miljøforvaltning.
Forskning

Forskningsfeltet mitt er miljøhumaniora, med hovedvekt på klimaendringer, fremmede arter, tidsforståelser og tap av biologisk mangfold. Jeg er spesielt interessert i hvordan ulike miljøproblemer blir forstått og formidlet i politiske tekster, massemedier og populærvitenskap, og hvordan forståelsene av ulike miljøproblemer filtres sammen. Jeg har faglig bakgrunn fra marinbiologi (phd), idéhistorie (master) og kulturvitenskap (postdoktor), og har i tillegg ti års arbeidserfaring fra statlig miljøforvaltning.

Jeg er for øyeblikket del av prosjektet Gardening the Globe: Historicizing the Anthropocene through the production of socio-nature in Scandinavia, 1750-2020, som startet opp 1. desember 2021. Prosjektet er finansiert av forskningsrådet. Her forsker jeg på såkalte «skadelige, fremmede arter» – arter som er flyttet av mennesker til steder der de ikke forekommer naturlig. Jeg undersøker hvordan myndighetene navigerer i spenningen mellom å stoppe en økologisk trussel og å utvikle en økonomisk ressurs, og hvordan ulike skalaer og skaleringer – for eksempel art versus stamme – brukes. Jeg undersøker også hva slags verdivurdering av naturen fjerning av arter som er introdusert av mennesker innebærer.

Fra 2017 til 2021 var jeg del av prosjektet The future is now: Temporality and exemplarity in climate change discourses. Her forsket jeg på hvordan forholdet mellom klimaendringer og biologisk mangfold formidles i massemedier og populærvitenskap.

Publikasjoner

Et utvalg nylige publikasjoner (se full liste nedenfor)

Bøker

Bjærke M.R. & K. Kverndokk 2022. Fremtiden er nå: Klimaendringenes tider. Oslo: Scandinavian Academic Press.

Kverndokk, K., M.R. Bjærke & A. Eriksen (eds.) 2021. Climate Change Temporalities: Explorations in Vernacular, Popular, and Scientific Discourse. London: Routledge. Series: Explorations in Environmental Studies.

Bokkapitler

Bjærke M.R. 2022. Little Red Ring Binders: Early Red List Temporalities. In: A. Ekström & S. Bergwik (eds.). Times of History, Times of Nature: Temporalization and the Limits of Modern Knowledge. New York and Oxford: Berghahn Books. 128-152.

Bjærke M.R. 2021. The Sixth Extinction: Naming Time in a New Way. In: K. Kverndokk, M.R. Bjærke & A. Eriksen (eds.). Climate Change Temporalities: Explorations in Vernacular, Popular, and Scientific Discourses. London: Routledge. 125-140.

Bjærke M.R. 2021. Living the climate change. In: K. Kverndokk, M.R. Bjærke & A. Eriksen (eds.). Climate Change Temporalities: Explorations in Vernacular, Popular, and Scientific Discourses. London: Routledge. 179-184.

Artikler

Bjærke, M.R. & I.V. Andersen 2023. Naturkrisen - en global krise for lokal natur? Nytt Norsk Tidsskrift 40 (2-3): 94-104.

Bjærke M.R. 2020. Miss Hare Struggles: How Examples of Species Threatened With Extinction Tell a Story of Climate Change. Ethnologia Scandinavica 50: 187-202.

Bjærke M.R. 2019. Making Invisible Changes Visible: A Minister, a Cuckoo and the Mediation of a Red List. Culture Unbound. Journal of Current Cultural Research 11 (3-4): 394-414.

Faglig foredrag
Vitenskapelig foredrag
Anmeldelse
Vitenskapelig artikkel
Faglig kapittel
Vitenskapelig monografi
Vitenskapelig Kapittel/Artikkel/Konferanseartikkel
Vitenskapelig antologi/Konferanseserie
Populærvitenskapelig artikkel
Museumsutstilling
Leder
Kronikk
Doktorgradsavhandling

Se en full oversikt over publikasjoner i Cristin

Prosjekter

Jeg er for øyeblikket del av det tverrfaglige prosjektet "Gardening the Globe: Historicizing the Anthropocene through the production of socio-nature in Scandinavia, 1750-2020", som er finansiert av forskningsrådet. Jeg er del av prosjektledelsen og leder i tillegg arbeidspakken “Moving nature».

Prosjektet GARDENING THE GLOBE har som målsetting å undersøke historiske prosesser der naturen er blitt erobret, kontrollert og gjort til en ressurs, med fokus på Skandinavia fra midten av 1700-tallet og frem til i dag. Dagens miljøproblemer blir ofte fremstilt ved hjelp av naturvitenskapelige begreper fra jordsystemforskning og geologi – som begrepet Antropocen. Selv om slike begreper er viktige for å få frem hvor stor effekt menneskeheten har på kloden som helhet, bidrar de også til at faktorer som historiske forhold, sosiale strukturer og kulturelle verdier blir usynlige i fortellingen. Det er derfor behov for en bredere forståelse av hvordan de praksisene og teknologiene som har ledet til dagens miljøproblemer er historisk situerte. GARDENING vil studere disse historiske prosessene som en rekke stadig mer intense forsøk på å overvinne, kontrollere og bruke natur - det vil si produksjon av det vi kaller «sosio-natur».

Prosjektet vil undersøke caser knyttet til tre temaer: 1) Prosesser der dyr, planter og mineraler flyttes fra sted til sted, 2) praksiser knyttet til utryddelse av organismer, og 3) menneskers produksjon av landskap. Casene omfatter forvaltning av fremmede arter, bruk av rotenon i fiskeforvaltning, utvikling av begrepet «naturens økonomi», danske svinefarmer, svenske gruvelandskaper, hagevirksomhet, «det grønne skiftet» og menneskeskapte geologiske landformasjoner.

---

Fra 2017 til 2021 var jeg del av prosjektet The future is now: Temporality and exemplarity in climate change discourses.