Forskningsfeltet mitt er miljøhumaniora, med hovedvekt på klimaendringer, fremmede arter, tidsforståelser og tap av biologisk mangfold. Jeg er spesielt interessert i hvordan ulike miljøproblemer blir forstått og formidlet i politiske tekster, massemedier og populærvitenskap, og hvordan forståelsene av ulike miljøproblemer filtres sammen. Jeg har faglig bakgrunn fra marinbiologi (phd), idéhistorie (master) og kulturvitenskap (postdoktor), og har i tillegg ti års arbeidserfaring fra statlig miljøforvaltning.

Jeg er for øyeblikket del av prosjektet Gardening the Globe: Historicizing the Anthropocene through the production of socio-nature in Scandinavia, 1750-2020, som startet opp 1. desember 2021. Prosjektet er finansiert av forskningsrådet. Her forsker jeg på såkalte «skadelige, fremmede arter» – arter som er flyttet av mennesker til steder der de ikke forekommer naturlig. Jeg undersøker hvordan myndighetene navigerer i spenningen mellom å stoppe en økologisk trussel og å utvikle en økonomisk ressurs, og hvordan ulike skalaer og skaleringer – for eksempel art versus stamme – brukes. Jeg undersøker også hva slags verdivurdering av naturen fjerning av arter som er introdusert av mennesker innebærer.

Fra 2017 til 2021 var jeg del av prosjektet The future is now: Temporality and exemplarity in climate change discourses. Her forsket jeg på hvordan forholdet mellom klimaendringer og biologisk mangfold formidles i massemedier og populærvitenskap.

Et utvalg nylige publikasjoner (se full liste nedenfor)

Bøker

Bjærke M.R. & K. Kverndokk 2022. Fremtiden er nå: Klimaendringenes tider. Oslo: Scandinavian Academic Press.

Kverndokk, K., M.R. Bjærke & A. Eriksen (eds.) 2021. Climate Change Temporalities: Explorations in Vernacular, Popular, and Scientific Discourse. London: Routledge. Series: Explorations in Environmental Studies.

Bokkapitler

Bjærke M.R. 2022. Little Red Ring Binders: Early Red List Temporalities. In: A. Ekström & S. Bergwik (eds.). Times of History, Times of Nature: Temporalization and the Limits of Modern Knowledge. New York and Oxford: Berghahn Books. 128-152.

Bjærke M.R. 2021. The Sixth Extinction: Naming Time in a New Way. In: K. Kverndokk, M.R. Bjærke & A. Eriksen (eds.). Climate Change Temporalities: Explorations in Vernacular, Popular, and Scientific Discourses. London: Routledge. 125-140.

Bjærke M.R. 2021. Living the climate change. In: K. Kverndokk, M.R. Bjærke & A. Eriksen (eds.). Climate Change Temporalities: Explorations in Vernacular, Popular, and Scientific Discourses. London: Routledge. 179-184.

Artikler

Bjærke, M.R. & I.V. Andersen 2023. Naturkrisen - en global krise for lokal natur? Nytt Norsk Tidsskrift 40 (2-3): 94-104.

Bjærke M.R. 2020. Miss Hare Struggles: How Examples of Species Threatened With Extinction Tell a Story of Climate Change. Ethnologia Scandinavica 50: 187-202.

Bjærke M.R. 2019. Making Invisible Changes Visible: A Minister, a Cuckoo and the Mediation of a Red List. Culture Unbound. Journal of Current Cultural Research 11 (3-4): 394-414.

Faglig foredrag

• Bjærke, Marit Ruge (2024). Natursyn og naturens egenverdi. (ekstern lenke)
• Bjærke, Marit Ruge (2023). Fremtiden er nå: Klimaendringenes tider. (ekstern lenke)
• Bjærke, Marit Ruge (2022). Fra frøken Harepus til klimakrise: Tid og språk i miljøpolitikken. (ekstern lenke)
• Bjærke, Marit Ruge (2022). Hvem sin tid? Menneskets? Skogens?. (ekstern lenke)
• Bjærke, Marit Ruge (2019). Snakke om biologisk mangfold: Tall, dyreeksempler og sammenfiltringer. (ekstern lenke)
• Bjærke, Marit Ruge (2019). Etter katastrofen: Artsmøter og antropocen-kritikk i Tor Åge Bringsværds Vår verden er dugg. (ekstern lenke)
• Bjærke, Marit Ruge (2019). Virkeligheten der ute: Fra EKUL til arbeidsliv. (ekstern lenke)
• Bjærke, Marit Ruge (2018). Italesetting av natur: Haraways chthulucen eller bare antropocen?. (ekstern lenke)

Vitenskapelig foredrag

• Bjærke, Marit Ruge (2024). Moving nature - encircling a Scandinavian Anthropocene. (ekstern lenke)
• Kverndokk, Kyrre; Bjærke, Marit Ruge (2023). Gardening the Globe: the Anthropocene and possibilities of scaling. (ekstern lenke)
• Bjærke, Marit Ruge (2023). Time is an ally of the invader: Alien species futures. (ekstern lenke)
• Bjærke, Marit Ruge (2023). The nature crisis - a global crisis for local nature. (ekstern lenke)
• Bjærke, Marit Ruge (2022). Little Red Ring Binders: Early Red List Temporalities. (ekstern lenke)
• Bjærke, Marit Ruge (2022). Too late to eradicate: Invasive alien species futures. (ekstern lenke)
• Bjærke, Marit Ruge; Ekström, Anders; Hastrup, Frida et al. (2022). Bridging an epistemological gap: Roundtable on the importance of cooperation between the humanities and the natural sciences. . (ekstern lenke)
• Kverndokk, Kyrre; Bjærke, Marit Ruge; Ekström, Anders (2021). A conversation about the project "The Future is Now".. (ekstern lenke)
• Kverndokk, Kyrre; Bjærke, Marit Ruge (2021). Gardening the Globe: Presentasjon av et forskingsprosjekt om produksjon av skandinavisksosio-natur, 1750-2020. (ekstern lenke)
• Bjærke, Marit Ruge (2021). Greenwashing the oyster?. (ekstern lenke)
• Bjærke, Marit Ruge (2020). The sixth extinction: Naming time in a new way. (ekstern lenke)
• Bjærke, Marit Ruge (2020). The Sixth Extinction: Naming Time in New Ways. (ekstern lenke)
• Bjærke, Marit Ruge (2019). Budbringer om en klimaendret fremtid?. (ekstern lenke)
• Bjærke, Marit Ruge (2019). Time and exemplarity in media representations of biodiversity. (ekstern lenke)
• Bjærke, Marit Ruge (2018). Biodiversity loss - a story of climate change?. (ekstern lenke)
• Bjærke, Marit Ruge (2018). Norge - en naturlig historie?. (ekstern lenke)

Anmeldelse

• Bjærke, Marit Ruge (2023). Naturen uten oss. Anmeldelse av "Ville verdier: Naturfilosofi i menneskets tidsalder" av Sigurd Hverven. (ekstern lenke)
• Bjærke, Marit Ruge (2022). Håp om planetarisk forbedring?. (ekstern lenke)
• Bjærke, Marit Ruge (2021). Forvillede vekster og utemmede dyr. (ekstern lenke)

Vitenskapelig artikkel

• Bjærke, Marit Ruge; Andersen, Ida Vikøren (2023). Naturkrisen - en global krise for lokal natur?. (ekstern lenke)
• Bjærke, Marit Ruge (2020). Miss Hare Struggles: How Examples of Species Threatened with Extinction Tell a Story of Climate Change. (ekstern lenke)
• Bjærke, Marit Ruge (2019). Making Invisible Changes Visible: Animal Examples and the Communication of Biodiversity Loss . (ekstern lenke)
• Svensen, Henrik; Bjærke, Marit Ruge; Kverndokk, Kyrre (2019). The past as a mirror: Deep time climate change exemplarity in the anthropocene. (ekstern lenke)
• Bjærke, Marit Ruge (2018). Hvor ble det av naturens egenverdi?. (ekstern lenke)
• Bjærke, Marit Ruge; Rueness, Jan (2004). Effects of temperature and salinity on growth, reproduction and survival in the introduced red alga Heterosiphonia japonica (Ceramiales, Rhodophyta). (ekstern lenke)
• Bjærke, Marit Ruge; Fredriksen, Stein (2003). Epiphytes on the invasive species Sargassum muticum at Verdens Ende, South Norway. (ekstern lenke)

Faglig kapittel

• Bjærke, Marit Ruge (2023). Å ta plass. (ekstern lenke)
• Bjærke, Marit Ruge (2021). Dekolonisere stillehavsøsters. (ekstern lenke)

Vitenskapelig monografi

• Bjærke, Marit Ruge; Kverndokk, Kyrre (2022). Fremtiden er nå: Klimaendringenes tider. (ekstern lenke)

Vitenskapelig Kapittel/Artikkel/Konferanseartikkel

• Bjærke, Marit Ruge (2022). Little Red Ring Binders: Early Red List Temporalities. (ekstern lenke)
• Bjærke, Marit Ruge (2021). Living the climate change. (ekstern lenke)
• Bjærke, Marit Ruge (2021). The sixth extinction: naming time in a new way. (ekstern lenke)
• Bjærke, Marit Ruge; Kverndokk, Kyrre (2021). Our World is dew: Tor Åge Bringsværd's fable Prose as a Chthulucenic Experience. (ekstern lenke)

Vitenskapelig antologi/Konferanseserie

• Kverndokk, Kyrre; Bjærke, Marit Ruge; Eriksen, Anne (2021). Climate Change Temporalities. Explorations in Vernacular, Popular and Scientific Discourse. (ekstern lenke)

Populærvitenskapelig artikkel

• Bjærke, Marit Ruge (2020). Inne i en sjette masseutryddelse? Tid og fremtidsforestillinger i formidlingen av tap av biologisk mangfold . (ekstern lenke)
• Bjærke, Marit Ruge (2018). Å sette (antropo)scenen selv: Klimakrise, teknologi og møter med naturen . (ekstern lenke)
• Bjærke, Marit Ruge (2016). Cloaca Maxima i Roma: En to tusen år gammel kloakkledning og dens beundrere. (ekstern lenke)

Museumsutstilling

• Kverndokk, Kyrre; Ødemark, John; Bjærke, Marit Ruge (2019). Tidens natur. (ekstern lenke)

Leder

• Kverndokk, Kyrre; Bjærke, Marit Ruge (2019). Introduction: Exemplifying Climate Change. (ekstern lenke)

Kronikk

• Bjærke, Marit Ruge (2018). Hvor ble det av naturens egenverdi? . (ekstern lenke)

Doktorgradsavhandling

• Rueness, Jan; Bjærke, Marit Ruge (2004). Molecular and ecological studies on introduced marine macroalgae in Norwegian waters. (ekstern lenke)

Se en full oversikt over publikasjoner i Cristin

Jeg er for øyeblikket del av det tverrfaglige prosjektet "Gardening the Globe: Historicizing the Anthropocene through the production of socio-nature in Scandinavia, 1750-2020", som er finansiert av forskningsrådet. Jeg er del av prosjektledelsen og leder i tillegg arbeidspakken “Moving nature».

Prosjektet GARDENING THE GLOBE har som målsetting å undersøke historiske prosesser der naturen er blitt erobret, kontrollert og gjort til en ressurs, med fokus på Skandinavia fra midten av 1700-tallet og frem til i dag. Dagens miljøproblemer blir ofte fremstilt ved hjelp av naturvitenskapelige begreper fra jordsystemforskning og geologi – som begrepet Antropocen. Selv om slike begreper er viktige for å få frem hvor stor effekt menneskeheten har på kloden som helhet, bidrar de også til at faktorer som historiske forhold, sosiale strukturer og kulturelle verdier blir usynlige i fortellingen. Det er derfor behov for en bredere forståelse av hvordan de praksisene og teknologiene som har ledet til dagens miljøproblemer er historisk situerte. GARDENING vil studere disse historiske prosessene som en rekke stadig mer intense forsøk på å overvinne, kontrollere og bruke natur - det vil si produksjon av det vi kaller «sosio-natur».

Prosjektet vil undersøke caser knyttet til tre temaer: 1) Prosesser der dyr, planter og mineraler flyttes fra sted til sted, 2) praksiser knyttet til utryddelse av organismer, og 3) menneskers produksjon av landskap. Casene omfatter forvaltning av fremmede arter, bruk av rotenon i fiskeforvaltning, utvikling av begrepet «naturens økonomi», danske svinefarmer, svenske gruvelandskaper, hagevirksomhet, «det grønne skiftet» og menneskeskapte geologiske landformasjoner.

---

Fra 2017 til 2021 var jeg del av prosjektet The future is now: Temporality and exemplarity in climate change discourses.