Orddanning og fonologi
Orddanning og bøyning
Orddanning og syntaks
Avledning og sammensetning
Morfologisk produktivitet

Jeg har undervist i følgende valgemner på BA- og MA-nivået siden 2013:

Generativ grammatikk, 2013

Forholdet mellom leksikon, orddanning og syntaks , 2014

Grammatikk og semantikk, 2015 og 2017

Vestnordisk språkpolitikk og engelsk påvirkning, 2018

Grammatikk, 2018

Bruk av korpus i grammatiske undersøkelser, 2019

Nordiske språk i Nord-Amerika, 2021

Importord, nydanninger og engelsk påvirkning i vestnordiske språk, 2022

Orddanning i vestnordiske språk: teori og praksis, 2023

Ny forskning i nordiske språk, 2024

Vitenskapelig foredrag

• Indridason, Thorsteinn Gudmundur (2025). Smækkunarviðskeyti og smækkunarliðir í íslensku. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn Gudmundur (2025). Diminutiver i islandsk: kategorisering og uttrykksmåter. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn Gudmundur (2024). Om affiksfri avledning: typer, produktivitet og restriksjoner. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn Gudmundur (2024). Produktive mønstre i nye sammensetninger i islandsk. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn Gudmundur; Þorbergsdóttir, Ágústa (2024). Um virk mynstur í samsettum nafnorðum í íslensku. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn Gudmundur (2024). 'Hér er fólk annað hvort að kaffa sig upp eða bjóra sig niður.' Um aðskeytislausa orðmyndun í íslensku: tegundir, virkni og takmarkanir. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2020). Hvorfor er avledningssuffikset -legur såpass produktivt i islandsk? En historisk utgreiing. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2020). Af hverju er -legur svona virkt viðskeyti í íslensku. Söguleg úttekt. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2020). The diachronic productivity of the derivational suffix -legur in Icelandic. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2019). Af hverju 'góðlátlegur' og ekki 'góðleglátur'? Um leyfilegar og óleyfilegar viðskeytaraðir í íslensku [Hvorfor 'góðlátlegur' (vennskapelig) og ikke 'góðleglátur'? Om tillatt og ikke tillatt rekkefølge av avledningssuffikser i islandsk]. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2019). Hvorfor góðlátlegur og ikke *góðleglátur? Om tillatt og ikke tillatt rekkefølge av avledningssuffikser i islandsk. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2019). Hvorfor góð-lát-legur (vennskapelig) og ikke *góð-leg-látur? Om tillatt og ikke tillatt rekkefølge av avledningssuffikser i islandsk. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2019). Um leyfilegar og óleyfilegar viðskeytaraðir i islensku. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2017). Um áhersluforliði í íslensku. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2017). Om forsterkende forledd i islandsk og norsk. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2016). On bound intensifiers in Icelandic. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2015). Áhersluforlidir í íslensku. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2015). Bound intensifiers in Icelandic and Norwegian. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2015). Um orðlíka liði í íslensku. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2015). Forsterkende forledd i islandsk og norsk. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2014). Forleddet 20 år senere. Om bøyde forledd i norske sammensetninger og to hypoteser om morfologi. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2012). Frasasamsetningar. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2012). Icelandic. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2012). Phrasal compounds in Icelandic. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2012). Íslensk orðhlutafræði -- drög að bók. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2012). Af hverju myndum við sum orð og önnur ekki?. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2011). Hvað er svona merkilegt við u-hljóðvarpið?. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2011). Margt býr í fúgunni. Um tengihljóð í vesturnorrænum samsetningum. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2011). Frasesammensetninger. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2011). Islandsk morfologi. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2011). Case inflected first parts and The split morphology hypothesis. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2010). Sammensetninger i vestnordisk. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2008). Link or inflection? On linking elements in genitive compounds in Icelandic. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2008). Link or inflection? On linking elements in generative compounds in Icelandic. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2007). Morfologisk produktivitet og det grammatiske system. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2007). Utenlandske avledningssuffikser med innenlandske grunnord. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2004). Soguleg og samtimaleg virkni nokkurra vidskeyta i islensku. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2004). Rannsoknir a islensku med adstod textasafna. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2004). Historisk produktivitet. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2004). Historical Productivity of Some Derivational Suffixes in Icelandic. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (1998). Derivational suffixes in Icelandic: changes and clines. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (1998). Morfologiske omtolkningsprosesser i islandsk. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (1997). Om sammensette ord i islandsk. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (1996). Islandsk språk i den teknologiske tidsalderen - politikk og holdninger. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (1995). Virkni hljóðkerfisreglna í íslensku og aðgangur þeirra að orðmyndun. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (1994). Lagskipt orðasafn í íslensku. (ekstern lenke)

Mastergradsoppgave

• Høvding, Kristin Bondevik; Indridason, Thorsteinn Gudmundur (2024). "fordi jeg liker creden med å ha podkast. Nei da, kødda". En undersøkelse av engelske innslag, slang og banneord i seks norske ungdomspodkaster. (ekstern lenke)
• Hjørnevik, Helene; Indridason, Thorsteinn Gudmundur (2024). "va d sje øving m s i dag?" Om påvirkningen fra sosiale medier på ungdommers skriving i fritids- og skolesammenheng. (ekstern lenke)
• Johnsson, Isak Johannes Höghäll; Indridason, Thorsteinn Gudmundur (2021). "Så har vi æren av å fucke opp noe av norsk rettskriving." En studie av norvagisering og hybrider i norske avistekster 2012-2019. (ekstern lenke)
• Jonsbråten, Solveig Helle; Indridason, Thorsteinn Gudmundur (2021). Suffiks- eller ordaktig? Grammatisk og semantisk analyse av -aktig i norsk. (ekstern lenke)
• Svedal, Maria Gunnarsdotter; Indridason, Thorsteinn Gudmundur (2021). "men du snakker jo som en true fucking diva". Ei undersøking av engelske importord og kodeveksling i fire norske humor- og underhaldningspodkastar. (ekstern lenke)
• Remøy, Håkon; Indridason, Thorsteinn Gudmundur (2020). Frå paradigmatiske til ikkje-paradigmatiske strukturar. Om bindeljodssamansetjingar i tre norske talemål med noke samanlikning med norrønt, islandsk og færøysk. (ekstern lenke)
• Morland, Petter Steensnæs; Indridason, Thorsteinn Gudmundur (2020). "U have to talk together". En studie av kodeveksling, emoij og emotikon i Facebook Messenger-samtaler. (ekstern lenke)
• Mjelde, Kjersti Sørum; Indridason, Thorsteinn Gudmundur (2018). "Vi synes det er dødsmorsomt, faktisk". Semantisk og grammatisk analyse av forsterkende forledd i norsk. (ekstern lenke)
• Haugum, Ida; Indridason, Thorsteinn Gudmundur (2016). Vegen inn i språket. Om integrering av nyord i islandsk. (ekstern lenke)

Vitenskapelig artikkel

• Jónsdóttir, Margret; Oskarsson, Veturliði; Indridason, Thorsteinn Gudmundur (2024). -an- á undan viðskeytinu -legur í íslensku. Tilraun til túlkunar. (ekstern lenke)
• Oskarsson, Veturlidi; Indridason, Thorsteinn Gudmundur (2024). Að snarbatna, steingleyma og dauðleiðast. Samtímaleg og söguleg athugun á áhersluforliðum með sögnum í íslensku. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn Gudmundur (2023). Hvorfor er suffikset -legur såpass produktivt i islandsk? En historisk utgreiing. (ekstern lenke)
• Oskarsson, Veturliði; Indridason, Thorsteinn Gudmundur (2022). Genitive compounds with strong adjectives in the first part. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn Gudmundur (2022). Suffikskombinasjoner i norsk med adjektivsuffiks på første plass. Hva er tillatt og hva er ikke tillatt?. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn Gudmundur (2022). Leitin að stofninum. Um stofnsamsetningar í íslensku og samanburð við eignarfallssamsetningar. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn Gudmundur (2021). Af hverju góðlátlegur en ekki *góðleglátur? Um leyfilegar og óleyfilegar viðskeytaraðir í íslensku. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2019). Om forsterkende forledd i islandsk; deres natur og rolle. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2017). Setningarlegar samsetningar í íslensku. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2016). Á mörkum afleiðslu og samsetningar? Um orðlíka seinni liði í íslensku. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2014). Fallbeygðir fyrri liðir og tvær kenningar um orðhlutafræði. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2011). Til varnar hljóðkerfisreglu. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2009). On productive and profitable word-formation rules in Icelandic. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2007). Í líki hvers? Um líki í íslensku í ýmiss konar líki. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2005). Historisk produktivitet. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2000). Fonologi møter morfologi. Om blokkering av fonologiske regler i islandsk. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2000). Morfologi møter syntaks. Om genitivsammensatte ord i islandsk. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2000). Derivational suffixes in Icelandic: changes and clines. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (1999). On Genitive Compounds and Other Compounds in Icelandic. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (1998). Morfologiske omtolkningsprosesser i islandsk. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (1997). Evaluering av egen undirvisning. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G; Eyþórsson, Aðalsteinn; Halldórsson, Gunnar Þ. et al. (1990). It's time to measure. The length of consonants in icelandic. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G; Eyþórsson, Aðalsteinn; Bjarnadóttir, Kristín (1988). Skrá um íslensk málfræðirit til 1925: Mart finna hundar sjer i holum. (ekstern lenke)

Populærvitenskapelig foredrag

• Indridason, Thorsteinn Gudmundur (2021). Islex og undervisning i islandsk. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2017). 'Alle gjorde det så skambra'. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2014). Islandsk og omverdenen. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2013). Språkundervisning og språkteorier: noen utfordringer. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2012). Orðmyndun í íslenskukennslu fyrir útlendinga [Orddanning i undervisningen i islandsk som andrespråk]. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2012). Hva er det som påvirker orddanning? Om avledningssuffikset -inne i norsk og etterleddet -kona 'kvinne' i islandsk. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2009). Presentasjon av Double Bubble prosjektet. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2007). ISLEX-prosjektet i Bergen. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2005). Islandsk språkpolitikk. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2005). Islandsk-skandinaviske ordbøker på internett (ISLEX). (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2005). Íslensk-skandínavískar ordabækur á netinu (ISLEX). (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (1999). Af handbókarmálum [Om undervisningshandbok i islandsk for utlendinger]. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (1999). Handbók í íslensku fyrir útlendinga. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (1997). Fra norrønt til nåtidsspråket. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (1997). Islandsk språkpolitikk. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (1997). Islandske dialekter. (ekstern lenke)

Rapport

• Indridason, Thorsteinn Gudmundur (2021). Möggubrár heklaðar Margréti Jónsdóttur sjötugri 21. mars 2021. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2019). Dansað við Úlfar. Nokkur spor stigin til heiðurs Úlfari Bragasyni sjötugum 22. apríl 2019. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (1997). Íslensk hljóðkerfisfræði. Kafli í Alfræði íslenskrar tungu. [Icelandic Phonology. In: The Encyclopedia of Icelandic Language]. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (1997). Some Thoughts on Icelandic Morphophonology. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (1997). Eignarfall eða hvad? Um eignarfallssamsetningar í íslensku. [On Genitive Compounds in Icelandic]. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (1997). Some Morphological Changes in Icelandic. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (1996). Orðmyndun án tilgangs?. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (1991). Að stuðla við sníkjuhljóð. (ekstern lenke)

Populærvitenskapelig artikkel

• Indridason, Thorsteinn Gudmundur (2021). 'Seðlabankastjórar eiga ekki að vera pólitískir, halló?' Lítið eitt um notkun halló á netmiðlum. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2019). "Þá er gott að fela sig inni í lekkerri slá". I: Dansað við Úlfar. Nokkur spor stigin til heiðurs Úlfari Bragasyni sjötugum 22. apríl 2019. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2015). Ó-ið eftir Óskar. I: Ástumál kveðin Ástu Svavarsdóttur sextugri 19. janúar 2015. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2011). Kokkíska? I: Díslex. Dísæt lex(íkógraf)ía kennd Þórdísi Úlfarsdóttur fimmtugri 27. apríl 2011. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2006). Erlend vidskeyti med islenskum ordum. I: LESID I HLJODI fyrir Kristjan Arnason sextugan 26. desember 2006. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2006). Språkets produktivitet. (ekstern lenke)

Faglig foredrag

• Indridason, Thorsteinn G (2020). Islandsk og norsk: så nært men likevel så fjernt. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2019). Likheter og ulikheter mellom islandsk og færøysk språkpurisme. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2018). Íslex og íslenskukennsla. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2016). Islandsk språkpurisme: Teori og praksis. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2014). Hversu fræðileg á málfræðikennslan að vera? Um málfræðikennslu og málfræðiskýringar. (ekstern lenke)

Vitenskapelig Kapittel/Artikkel/Konferanseartikkel

• Indridason, Thorsteinn G (2020). Derivational Networks in Icelandic. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2018). On Bound Intensifiers in Icelandic. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2017). Nafnháttur sem fyrri liður? Um vegasalt, kjaftagang, hakkavél og aðrar slíkar samsetningar í íslensku. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2016). Icelandic. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2011). Om fugesammensetninger i vestnordisk. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2007). I likhet med hva? Om utviklingen av líki i islandsk. (ekstern lenke)

Intervju

• Indridason, Thorsteinn G (2016). Landnemarnir. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2011). The Icelandic language: history and purism. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (2005). Puristisk politikk. (ekstern lenke)

Anmeldelse

• Indridason, Thorsteinn G (2009). Anmeldelse av Morphological Productivity av Laurie Bauer. 2001. (ekstern lenke)

Lærebok

• Indridason, Thorsteinn G; Hauksson, Magnus; Jóhannesson, Kristinn (2003). Handbok i islandsk for utlendinger. (ekstern lenke)

Kompendium

• Indridason, Thorsteinn G (2002). Fonologiske regler i islandsk. (ekstern lenke)
• Indridason, Thorsteinn G (1999). Íslenskukennsla í Björgvin. Drög að handbók í kennslu útlendinga. [Undervisning i islandsk i Bergen. Utkast til handbok i islandsk for utlendinger.]. (ekstern lenke)

Leksikonartikkel

• Indridason, Thorsteinn G (2001). Hljó›kerfisfræ›i (Fonologi). (ekstern lenke)

Vitenskapelig monografi

• Indridason, Thorsteinn G (1994). Regluvirkni í orðasafni og utan þess. (ekstern lenke)

Vitenskapelig oversiktsartikkel/review

• Indridason, Thorsteinn G; Guðmundsdóttir, Margrét; Magnússon, Friðrik (1992). Skrá yfir ritgerðir í eigu Málvísindastofnunar Háskóla Íslands. (ekstern lenke)

Se en full oversikt over publikasjoner i Cristin

Nylige publikasjoner:

2017. Setningalegar samsetningar í íslensku [Sammensetninger med syntaktiske forledd i islandsk]. Íslenskt mál 38:125-142.

2017. Nafnháttur sem fyrri liður? Um vegasalt, kjaftagang, hakkavél og aðrar slíkar samsetningar [Infinitiv som forledd?]. I: Bók Jógvan. Heiðursrit til Jógvan í Lon Jacobsen á 60 ára degnum, s. 139-157. Fródskapur - Faroe University Press, Tórshavn 2017 ISBN 978-99918-65-80-5.

2018. On Bound Intensifiers in Icelandic. I: Gøetszhe, Hans (ed.) The Meaning of Language, s. 148-170. Newcastle: Cambridge Scholars Publishing.

2019. Um eðli og einkenni áhersluforliða í íslensku [Om forsterkende forledd i islandsk]. Íslenskt mál 40: 41-72.

2020. Derivational Networks in Icelandic. I: Derivational Networks Across Languages, 179-188. De Gruyter Mouton.

2021. Af hverju góðlátlegur en ekki *góðleglátur? Um leyfilegar og óleyfilegar viðskeytaraðir í íslensku [Hvorfor góðlátlegur, men ikke *góðleglátur? Om tillatte og ikke tillatte suffikskombinasjoner i islandsk]. Orð og tunga 23: 69-109.

2022. (Medforfatter: Veturliði Óskarsson.) Eignarfallssamsetningar með sterkum lýsingarorðum í fyrri lið. Söguleg og samtímaleg úttekt. [Genitivsammensetninger med sterke adjektiver i forledd. En diakron og synkron studie.] Íslenskt mál 43: 99-126.

2022. Leitin að stofninum. Um stofnsamsetningar í íslensku og samanburð við eignarfallssamsetningar. [På leting etter stammen. Om stammesammensetninger i islandsk med noen sammenligning med genitivsammensetninger.] Íslenskt mál 43: 71-98.

2022. Suffikskombinasjoner i norsk med adjektivsuffiks på første plass. Hva er tillatt og hva er ikke tillatt? I: Randi Neteland og Torodd Kinn (red.): Han Johan og dei. Veneskrift til Johan Myking ved syttiårsleitet. BeLLs Vol. 12, No. 1 (2022), s. 335-351.

2023. Hvorfor er suffikset -legur såpass produktivt i islandsk? En historisk utgreiing. Matteo Tarsi, Lasse Mårtensson och Henrik Williams (red.): Från Island till Sverige och tilbaka: Festskrift till Veturliði G. Óskarsson på 65-årsdagen. Nordiska texteroch undersökingar 33, 175-197. Uppsala: Uppsala Universitet.

2024. Medforfatter: Veturliði Óskarsson. Að snarbatna, steingleyma og dauðleiðast. Samtímaleg og söguleg athugun á áhersluforliðum með sögnum í íslensku. [En diakron og synkron studie av forsterkende forledd med verb i islandsk.] Orð og tunga 26: 57-94.

2024. Medforfattere: Margrét Jónsdóttir og Veturliði Óskarsson. -an- á undan viðskeytinu -legur í íslensku. Tilraun til túlkunar. [-an- foran suffikset -legur i islandsk. Et forsøk på tolkning.] Orð og tunga 26: 95-124.

2025 (u.u.). Miguel Muñoz Ortiz og Thorsteinn G. Indridason. S-fugen i norrøne sammensetninger sammenlignet med sørvestnorske talemål. Maal og Minne (2025).

2026 (u.u.). 'Hér er fólk annað hvort að kaffa sig upp eða bjóra sig niður.' Um aðskeytislausa orðmyndun í íslensku: Tegundir virkni og takmarkanir. [Om konversjon i islandsk: typer, begrensninger og produktivitet.] Medforfatter Veturliði Óskarsson. Íslenskt mál og almenn málfræði.

2026 (u.u.). Um virk mynstur í nýmynduðum samsetningum í íslensku. [Om produktive mønstre i nye sammensetninger i islandsk.]  Medforfatter Ágústa Þorbergsdóttir. Íslenskt mál og almenn málfræði.

(u.a.). On Bound Intensifiers with Verbs in Icelandic. Medforfatter Veturliði Óskarsson.

(u.a.). Sagnvætt yfir sig. Um myndun sagna af nafnorðum. Medforfatter Veturliði Óskarsson.

(u.a.). Smækkunarviðskeyti og smækkunarliðir í íslensku. (Diminutiver i islandsk.)

Prosjektleder for ISLEX, islandsk-skandinavisk ordbok på nettet. Se informasjon under Ressurser på LLE sin hjemmeside.