• Social insurance economics
• Health economics
• Labour economics
• Applied microeconometrics

ECON240 Introduction to econometrics

ECON341 Econometrics II

Econ329 Empirical labour economics

Medieintervju

• Ingebjørg Louise Rockwell Djupedal; Astrid Grasdal (2025). Ett enkelt grep kan kutte sykefravær og spare millioner. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal (2014). Økning i Unge uføre i Hordaland. (ekstern lenke)
• Ingebjørg Louise Rockwell Djupedal; Astrid Grasdal (2025). Kort kviletid gjev høgt sjuke­fråvær. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal; Ingebjørg Louise Rockwell Djupedal (2025). Kan spare millioner på å redusere vakter med kort hviletid. (ekstern lenke)
• Ingebjørg Louise Rockwell Djupedal; Astrid Grasdal (2025). Studie: Én endring i turnusen kan kutte sykefravær og spare millioner. (ekstern lenke)
• Ingebjørg Louise Rockwell Djupedal; Astrid Grasdal (2025). Dagsrevyen: Mandag · forsket på turnusarbeid. (ekstern lenke)

Doktorgradsavhandling

• Maja Weemes Grøtting; Astrid Grasdal; Arild Aakvik et al. (2019). Empirical Essays on Health and Aging. (ekstern lenke)
• Astrid L. Grasdal (2001). Evaluation of labour market outcomes with experimental and nonexperimental methods. (ekstern lenke)
• Elisabeth Fevang; Knut Røed; Astrid Grasdal (2019). Economic incentives, employment and health. (ekstern lenke)

Konferanseforedrag

• Astrid L. Grasdal (2003). Sykefraværssperiodens varighet i Norge og Sverige. (ekstern lenke)
• Astrid L. Grasdal (2001). Evaluering av rehabiliteringstiltak. Erfaringer fra Bergensprosjektene "Tilbake på jobb" og "Aktiv oppfølging". (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal (2008). Generasjonsregnskapsanalyse for den norske helsesektoren. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal (2008). Equity in the use of physician services in Norway. Changing patterns over time?. (ekstern lenke)
• Astrid L. Grasdal (2002). Re/habilitering i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Erfaringer fra Bergens prosjektet "Aktiv Oppfølging". (ekstern lenke)
• Astrid Louise Grasdal (2000). Assessing the performance of sample selection estimators to control for attrition bias. (ekstern lenke)
• Astrid Louise Grasdal (2000). The empirical importance of randomisation bias in the Bergen experiment. (ekstern lenke)
• Astrid L. Grasdal; Jan Erik Askildsen (2002). Økonomisk evaluering - prinsipper og metoder. (ekstern lenke)
• Astrid Louise Grasdal (1999). Problemer med frafall "attrition" av observasjoner i kontrollerte forsøk. (ekstern lenke)
• Astrid L. Grasdal (2000). The empirical importance of randomisation bias in the Bergen experiments. (ekstern lenke)
• Astrid Louise Grasdal (2000). Evaluating social policy by experimental and nonexperimental methods. (ekstern lenke)
• Astrid L. Grasdal (2002). Heterogeneity in programme impacts. Experience from the Bergen Experiments. (ekstern lenke)
• Jan Erik Askildsen; Astrid Grasdal (2006). Are the healthier wealthier?. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal (2009). Inequity in the use of physician services in Norway. Changing patterns over time?. (ekstern lenke)
• Astrid Louise Grasdal (2000). Assessing the performance of sample selection estimators to control for attrition bias. (ekstern lenke)
• Astrid Louise Grasdal (2000). Assessing the performance of sample selection estimators to control for attrition bias. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal (2022). Hidden costs of competitive tendering. Employment and health effects on Norwegian bus drivers.. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal (2013). The effectiveness of work focussed bahavioural therapy and individual job support on return to work for common mental disorders. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal (2015). Multipartnerfertilitet og barns utdanningsnivå.. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal; Donna Ginther; Robert Pollak (2017). Fathers' Multiple-Partner Fertility and Children’s Educational Outcomes. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal (2017). Increased shared physical custody. Good or bad for the children’s achievements in school?. (ekstern lenke)
• Astrid Louise Grasdal (2000). The empirical importance of randomisation bias in the Bergen experiments. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal (2015). Kan vi forhindre at personer med milde til moderate psykiske lidelser faller ut av arbeidslivet?. (ekstern lenke)
• Astrid L. Grasdal (2000). Assessing the performance of sample selection estimators to control for attrition bias. (ekstern lenke)
• Astrid L. Grasdal (2000). Assessing the performance of sample selection estimators to control for attrition bias. (ekstern lenke)
• Astrid L. Grasdal (2003). Sosial ulikhet og ulikhet i helse. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal (2007). The relationship between unemployment and sickness absence. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal (2013). Kost-nytte evaluering av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten versus primærhelsetjenesten ved lette traumatiske hodeskader. (ekstern lenke)
• Astrid L. Grasdal (2002). Long term effects of multidisciplinary treatment for long term sick listed workers with musculosceletal pain. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal; Donna Ginther; Robert Pollak (2015). Father’s Multiple-Partner Fertility and Children’s educational outcomes.. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal; Donna Ginther; Robert Pollak (2015). Father’s Multiple-Partner Fertility and Children’s educational outcomes. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal (2017). Increased shared physical custody. Good or bad for the children’s achievements in school?. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal (2019). Increase in shared residence after divorce - good or bad for the children`s achievements in school?. (ekstern lenke)
• Astrid L. Grasdal (2000). Assessing the performance of sample selection estimators to control for attrition bias. (ekstern lenke)
• Astrid L. Grasdal (2000). The empirical importance of randomisation bias in the Bergen experiment. (ekstern lenke)
• Astrid L. Grasdal (2000). Evaluating social policy by experimental and nonexperimental methods. (ekstern lenke)
• Astrid L. Grasdal (2003). Sosial ulikhet i helse: Hva viser norske levekårsdata?. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal; Karin Monstad (2008). "Equity in the use of physician visits in Norway". (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal (2008). The Bergen Experiment. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal; Karin Monstad (2009). "Sosial ulikhet i bruk av legetjenester". (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal (2016). De helserelaterte trygdeytelsene. Økonomiske insentiver og samspill mellom trygdeordningene.. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal (2016). Fathers' Multiple-Partner Fertility and Children’s Educational Outcomes.. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal (2015). Senter for jobbmestring - erfaringer med individuell behandling og oppfølging av sykmeldte med psykiske lidelser.. (ekstern lenke)
• Alf Erling Risa; Astrid L. Grasdal (2002). Job duration in work after leaving school. (ekstern lenke)
• Astrid L. Grasdal (2002). Long term effects of multidisciplinary treatment for long term sick listed workers with musculosceletal pain. (ekstern lenke)
• Astrid L. Grasdal (2000). Assessing the performance of sample selection estimatiors to control for attrition bias. (ekstern lenke)
• Astrid Louise Grasdal (1999). Bergensprosjektet "Aktiv oppfølging", resultater etter 14 måneders oppfølging. (ekstern lenke)

Masteroppgave

• Ragnhild Remøyholm; Astrid Grasdal; Alf Erling Risa (2012). Sjukefråvær og konjunkturar i offentleg sektor. Masteroppgave. (ekstern lenke)
• Andreas Moen; Astrid Grasdal (2013). Sysselsetting og tidligpensjon: En empirisk analyse av AFP-ordningens effekt på yrkesdeltakelsen blant eldre og yngre arbeidstakere i privat sektor. Masteroppgave. (ekstern lenke)
• Martin Wessel; Astrid Grasdal; Alf Erling Risa (2015). Betydningen av sosioøkonomisk status for kjønnsdelte utdanningsvalg. Masteroppgave. (ekstern lenke)
• Marte Tobro; Astrid Grasdal; Alf Erling Risa (2015). Labour Market Mobility among Senior Workers in Norway. Masteroppgave. (ekstern lenke)
• Olga Gangsøy; Astrid Grasdal (2013). Fører omsorg for barn til mer sykefravær blant kvinner? Masteroppgave. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal; Rakel Gading (2018). Fordelingseffekter av innstramminger i sykelønnsordningen. (ekstern lenke)
• Elida Sofie Gurandsrud; Astrid Grasdal (2022). Redusert sykefravær i industrisektoren. Hva betyr endringer over tid i arbeidsstyrkens sammensetting? Masteroppgave. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal; Birgitte Røksund (2014). Er det kjønnsforskjell i sykefraværet gitt et jobbskifte hos ektefellen? Masteroppgave. (ekstern lenke)
• Kristine Flaatten; Astrid Grasdal (2015). Effektevaluering av kontantstøttereformen. Ulike langtidseffekter på arbeidsmarkedsdeltakelsen til etnisk norske kvinner og innvandrerkvinner? Masteroppgave. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal; Per-Martin Jensen (2021). Travlere lege - mindre oppfølging? Fastlegers behandling av pasienter med depresjon etter samhandlingsreformen. Masteroppgave. (ekstern lenke)
• Elisabeth Nørvåg; Astrid Grasdal; Espen Bratberg (2013). Sammenhengen mellom arbeidsmiljø og sykefravær – et case-studie i Helse Bergen.Masteroppgave. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal; Kjell Erik Lommerud; Jørgen Gaarud (2014). Barnløse menn. En empirisk analyse. Masteroppgave. (ekstern lenke)
• Ole Ø Halvorsen; Astrid Grasdal (2017). Sosioøkonomisk status og skilsmisser. Masteroppgave. (ekstern lenke)
• Ania Sofie Reiret David-Andersen; Astrid Grasdal (2020). Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester. (ekstern lenke)
• Ingrid Grimsmo; Astrid Grasdal (2013). Kvinners sannsynlighet for å få tilstått full eller gradert uførepensjon. Masteroppgave. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal; Sunniva Schumacher Hillesund (2020). Syk av samhandling? Sykefravær blant sykepleiere i sykehjem og hjemmesykepleie etter Samhandlingsreformen. Masteroppgave. (ekstern lenke)
• Pedersen Erlend Leiknes; Astrid Grasdal (2023). Hvorfor har sykefraværet sunket i overnattings- og serveringsvirksomheten?. Masteroppgave. (ekstern lenke)
• Ole Ø. Halvorsen; Astrid Grasdal (2017). Sosioøkonomisk status og skilsmisse. (ekstern lenke)
• Netland Daniel; Erling Vårdal; Astrid Grasdal (2016). Prisutvikling og regionale forskjeller i den norska boligmarkedet. Masteroppgave. (ekstern lenke)
• Jørgen Kjelstrup Solberg; Astrid Grasdal (2015). Kjønnsforskjeller i lønn over tid. Endring i bakgrunnsfaktorer og endring i betydningen av disse. Masteroppgave. (ekstern lenke)
• Tuva Fastbø; Astrid Grasdal (2017). Do tax changes affect unemployment? Empirical evidence from 20 OECD countries from 1980 to 2015. Masteroppgave. (ekstern lenke)
• Eirik Larsen Lindstrøm; Astrid Grasdal (2019). Utradisjonell konkurranse i den tradisjonelle drosjenæringen. (ekstern lenke)
• Tuva Marie Fastbø; Astrid Grasdal (2017). Do tax changes affect unemployment? Empirical evidence from 20 OECD countries from 1980 to 2015. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal; Sara Lee Johansen (2021). Fastlegens betydning i dialogmøte 2 for sykmeldte med depresjon: en empirisk studie. (ekstern lenke)

Forskningsrapport

• Astrid Grasdal; Espen Bratberg; Leroy Andersland et al. (2012). Veier til gradert eller full uførepensjon. (ekstern lenke)
• Arild Aakvik; Astrid L. Grasdal; Oddvar Solli (2001). Økonomisk evaluering av legemidler - en nytte- kostnadsanalyse av Visudyne-terapi. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal; Stein Atle Lie; Silje Endresen Reme et al. (2012). Delrapport 3 - Evaluering av Senter for jobbmestring. (ekstern lenke)
• Astrid L. Grasdal (2001). Unemployment persistence among young labour market entrants. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal; Kjell Erik Lommerud (2017). Barnløshet blant menn i Norge. (ekstern lenke)
• Espen Bratberg; Astrid L. Grasdal; Alf Erling Risa (2000). Evaluating social policy by experimental and nonexperimental methods. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal; Karin Monstad (2008). Equity in the use of physician visits in Norway - Changing patterns over time?. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal; Halvard S. Jansen (2022). Hidden costs of competitive tendering. Employment and health effects on Norwegian bus drivers.. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal; Robert Pollak; Donna Ginther (2019). Fathers`multiple partner fertility and children`s educational outcomes.. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal (2006). Inntektsulikhet og sosiale helseforskjeller - en kunnskapsoversikt. (ekstern lenke)
• Astrid L. Grasdal (2001). The performance of sample selection estimators to control for attrition bias. (ekstern lenke)
• Astrid L. Grasdal (2001). The empirical importance of randomisation bias in the Bergen experiments. (ekstern lenke)
• Kurt R. Brekke; Astrid L. Grasdal; Tor Helge Holmås et al. (2003). Evaluering av ny apoteklov og indeksprissystemet. (ekstern lenke)
• Astrid L. Grasdal (2003). Measuring equity in utilisation of health care. (ekstern lenke)
• Silje Endresen Reme; Simon Nygaard Øverland; Astrid Grasdal et al. (2013). Effektevaluering av Senter for jobbmestring. Sluttrapport. (ekstern lenke)
• Espen Bratberg; Astrid Louise Grasdal; Alf Erling Risa (2000). Evaluating social policy by experimental and nonexperimental methods. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal; Donna Ginther; Robert Pollak (2014). Fathers' multiple-partner fertility and childrens educational outcomes: estimates from Norwegian data. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal; Espen Bratberg; Kjell Vaage et al. (2007). Kunnskapsoversikt om insentiv- og fordelingsvirkninger av trygdeordninger for midlertidig inntektssikring ved sykdom, rehabilitering, attføring og uførhet. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal; Kurt Brekke; Tor Helge Holmås (2006). Regulation and pricing of pharmaceuticals: Reference pricing or price cap regulation?. (ekstern lenke)

Vitenskapelig artikkel

• Eli Molde Hagen; Astrid L. Grasdal; Hege Randi Eriksen (2003). Does early intervention with a light mobilization program reduce long-term sick leave for low back pain. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal; Kjell Erik Lommerud (2019). Barnløshet blant menn i Norge – hvem er de, og hvor bor de?. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal (2016). De helserelaterte trygdeytelsene: Betydningen av økonomiske insentiver og samspill mellom trygdeordninger. (ekstern lenke)
• Jan Sture Skouen; Astrid L. Grasdal; Ellen Marie Håland Haldorsen et al. (2002). Relative cost-effectiveness of extensive and lightmultidisciplinary treatment programs versus treatment as usual for patients with chronic low bak pain on long-term sick leave. Randomized controlled study. (ekstern lenke)
• Simon Nygaard Øverland; Astrid Grasdal; Silje Endresen Reme (2018). Long-term effects on income and sickness benefits after work-focused cognitive-behavioural therapy and individual job support: a pragmatic, multicentre, randomised controlled trial. (ekstern lenke)
• Espen Bratberg; Astrid L. Grasdal; Alf Erling Risa (2002). Evaluating social policy by experimental and nonexperimental methods. (ekstern lenke)
• Vigdis Sveinsdottir; Stein Atle Lie; Gary R. Bond et al. (2019). Individual placement and support for young adults at risk of early work disability (the SEED trial). A randomized controlled trial. (ekstern lenke)
• Astrid L. Grasdal (2001). The performance of sample selection estimators to control for attrition bias. (ekstern lenke)
• Simon Nygaard Øverland; Astrid Grasdal; Silje Endresen Reme (2018). Long-term outcomes of an integrated approach to help people with mental illness return to work. (ekstern lenke)
• Randi Brendbekken; Hege Randi Eriksen; Astrid Grasdal et al. (2016). Return to work in patients with chronic musculoskeletal pain: multidisciplinary intervention versus brief intervention: a randomized clinical trial. (ekstern lenke)
• Silje Reme; Torill Helene Tveito; Anette Harris et al. (2016). Cognitive Interventions and Nutritional Supplements (The CINS Trial): A Randomized Controlled, Multicenter Trial Comparing a Brief Intervention with Additional Cognitive Behavioral Therapy, Seal Oil, and Soy Oil for Sick-Listed Low Back Pain Patients. (ekstern lenke)
• Tor Helge Holmås; Astrid Louise Grasdal; Kurt Brekke (2009). Regulation and pricing of pharmaceuticals: Reference pricing or price cap regulation?. (ekstern lenke)
• Silje Endresen Reme; Astrid Grasdal; Camilla Løvvik et al. (2015). Work-focused cognitive-behavioural therapy and individual job support to increase work participation in common mental disorders: a randomised controlled multicentre trial. (ekstern lenke)
• Ingebjørg Louise Rockwell Djupedal; Anette Harris; Erling Svensen et al. (2025). Shift Schedule With Fewer Short Daily Rest Periods and Sickness Absence Among Health Care Workers. A Cluster Randomized Clinical Trial. (ekstern lenke)
• Vigdis Sveinsdottir; Torill Helene Tveito; Gary R. Bond et al. (2016). Protocol for the SEED-trial: Supported employment and preventing early disability. (ekstern lenke)
• Ellen Marie Håland Haldorsen; Astrid L. Grasdal; Jan Sture Skouen et al. (2002). Is there a right treatment for a particular patient group? Comparison of the ordinary treatment, light mulitdisciplinary treatment, and extensive mulitdisciplinary treatment for long-term sic-listed employees with muskuloskeletal pain. (ekstern lenke)
• Simon Nygaard Øverland; Astrid Grasdal; Silje Reme (2016). Trial participant representativeness compared to ordinary service users in a work rehabilitation setting. (ekstern lenke)
• Jan Sture Skouen; Astrid L. Grasdal; Ellen M. H. Haldorsen (2006). Return to work after comparing outpatient multidisciplinary treatment programs versus treatment in general practice for patients with chronic widespread pain. (ekstern lenke)
• Kurt Brekke; Astrid Grasdal; Tor Helge Holmås (2009). Regulation and pricing of pharmaceuticals: Reference pricing or price cap regulation?. (ekstern lenke)
• Donna K. Ginther; Astrid Grasdal; Robert A. Pollak (2022). Fathers’ Multiple-Partner Fertility and Children’s Educational Outcomes. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal; Karin Monstad (2011). Inequity in the use of physician services in Norway before and after introducing patient lists in primary care. (ekstern lenke)

Vitenskapelig bokkapittel

• Astrid Grasdal (2009). Inntektsulikhet og sosiale helseforskjeller - teorier og empiri. (ekstern lenke)
• Espen Bratberg; Astrid L. Grasdal; Alf Erling Risa (2001). Økonomisk evaluering av rehabiliteringstiltak. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal (1999). Bergensprosjektet "Aktiv oppfølging", samfunnsøkonomisk evaluering basert på 14 måneders oppfølging. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal; Karin Monstad (2009). Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester - målemetoder og empiriske funn. (ekstern lenke)
• Astrid L. Grasdal; Espen Bratberg; Alf Erling Risa (2001). Økonomisk evaluering av rehabiliteringstiltak. (ekstern lenke)

Leserbrev

• Astrid Grasdal (2010). Folketrygdens utgifter - hvordan begrense utgiftsveksten? : kommentar til Statsbudsjettet 2011. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal (2018). Kanskje full sykelønn heller gir færre i jobb?. (ekstern lenke)

Forelesning

• Astrid Grasdal (2016). Utenforskap og frafall i videregående skole.. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal (2019). I hvilken grad kan et inkluderende arbeidsmiljø bidra til lønnsomhet på samfunnsnivå?. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal (2018). Forventninger til Bedriftshelsetjenesten. (ekstern lenke)
• Astrid Louise Grasdal (1999). Rehabilitering av langtidssykemeldte med muskel-skjelett smerter. Erfaringer fra Bergensprosjektene "Tilbake på jobb" og "Aktiv oppfølging". (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal (2009). Helse- og omsorgstjenester. Fremtidige behov og finansiering. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal; Karin Monstad (2009). Sosial ulikskap i bruk av helsetenester- målemetodar og empiriske funn. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal (2017). Utenforskap og frafall i videregående skole.. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal (2019). Sykelønnsordningen. (ekstern lenke)
• Astrid Grasdal (2019). Utenforskap blant unge voksne. (ekstern lenke)
• Astrid Louise Grasdal (2000). Assessing the performance of sample selection estimatiors to control for attrition bias. (ekstern lenke)

Fagbok

• Astrid Grasdal; Alf Erling Risa (1999). "Bergensprosjektet: Aktiv oppfølging" 1995-1997. Forsøksprosjekt knyttet til rehabilitering av personer med diffuse, smertefulle, funksjonshemmende tilstander i bevegelsesapparatet. (ekstern lenke)

Populærvitenskapelig artikkel

• Astrid Grasdal (2003). Sosial ulikhet og ulikhet i helse. Hva viser komparative studier?. (ekstern lenke)

Fremhevet artikkel i media

• Astrid Grasdal (2008). Private helseforsikringer øker sosiale helseforskjeller. (ekstern lenke)
• Espen Bratberg; Astrid Grasdal (2013). Dagens unge kan bli nødt til å jobbe 165 timer mer i året. (ekstern lenke)

Se en full oversikt over publikasjoner i Cristin

• Inequity in the use of physician services in Norway before and after introducing patient lists in primary care. International Journal of Equity in Health, 10:25, 2011. (With Karin Monstad)
• Inntektsulikhet og sosiale helseforskjeller. Teorier og empiri. I Haug, K., Kaarbøe, O. og T. Olsen(red): Et helsevesen uten grenser? Cappelen Akademiske Forlag, 2009. (med Karin Monstad)
• Sosial ulikhet i fordelingen av helsetjenester - målemetoder og empiriske funn. I Haug, K., Kaarbøe, O. og T. Olsen (red): Et helsevesen uten grenser? Cappelen Akademiske Forlag, 2009. 
• Regulation and pricing of pharmaceuticals: Reference pricing or price cap regulation? European Economic Review.2009,53, 170.185 (With Kurt R. Brekke and Tor Helge Holmås.) 
• Return to work after comparing outpatient multidisciplinary treatment programs versus treatment in general practice for patients with chronic widespread pain. European Journal of Pain , 2006, 10, 145-152. (With Skouen, J.S. and E.M.H. Haldorsen) 
• Does early intervention with a light mobilization program reduce long term sick leave for low back pain? A three years follow-up study. Spine, 28, 2309-2316, 2003. (with Eli Molde Hagen and Hege R. Eriksen).
• Evaluating social policy by experimental and nonexperimental methods. Scandinavian Journal of Economics, 104, 147-171, 2002. (With Espen Bratberg and Alf Erling Risa).
• Cost-effectiveness of a light multidisciplinary treatment program compared to an extensive multidisciplinary treatment program in cronic low back pain patients on long-term sick leave. A randomized controlled study. Spine, 27, 901-909, 2002. (With J.S. Skouen, E.M.H.Haldorsen and H.Ursin).
• Right treatment to the right patient. Comparison of ordinary treatment, light extensive treatment, and extensive multidisciplinary treatment for long-term sick listed patients with musculoskeletal pain. Pain, 95, 49-63, 2002. (With E.M. Håland Haldorsen, J.S. Skouen, A.E. Risa, K. Kronholm and H. Ursin).
• The performance of sample selection estimators to control for attrition bias. Health Economics, 10, 2001, 385-398.

Equity in health care utilization

• Inequity in the use of physician services in Norway. Changing patterns over time? with Karin Monstad, HEB-working paper no.11/08.

Unequal access to medical care by income in OECD countries. Publications:

• Doorslaer, E. van, C. masseria, X. Koolman and members of the OECD Health Equity Research Group: Income related inequality in the use of medical care in 21 OECD Countries. In OECD, ed. Towards high-performing Health Systems. Policy Studies. Paris, OECD, 2004, 109-165.
• Doorslaer van, E., Masseria, C., Koolman, X. and the OECD Health Equity Research Group: Inequalities in access to medical care by income in OECD countries. Canadian Medical Association Journal, 2006, 174(2),177-83. 

Evaluation of the Norwegian retail market for pharmaceuticals. Publications:

• Evaluering av ny apoteklov og indeksprissystemet. Rapport 17, 2003, Rokkansenteret.