Faglege interesser

Mine faglege interesser er knytte til offentleg politikk og forvaltning, organisasjonsteori, og reformer og endring. Eg er særleg opptatt av utdanningsfeltet, og har arbeidd med empiriske studiar innanfor høgare utdanning og barnehage. Nokre område eg er opptatt av er koplingar mellom utdanning og velferd, og forhaldet mellom utdanning og arbeidsliv. Sjå fana «Prosjekter» for presentasjon av aktuelle forskingsprosjekt.

Forskargrupper

Eg er medlem i forskargruppa Kunnskap, politikk og organisering ved Institutt for politikk og forvaltning, UiB. I tillegg er eg tilknytt medlem av forskargruppa Kunnskap og styring ved Institutt for pedagogikk, UiB.

Eg underviser innanfor oppdragsbaserte kurs og etter- og vidareutdanning ved Institutt for politikk og forvaltning, i emne som organisasjonsteori, offentleg politikk og forvaltning, leiing og metode.

Konferanseforedrag

• Hanne Kvilhaugsvik (2020). Labour market panels for higher education as a case of bridging institutional logics. (ekstern lenke)
• Hanne Kvilhaugsvik (2021). Standardization and diversification in Norwegian early childhood education and care. Connections between national regulations and instruments for management and teaching. (ekstern lenke)
• Kjetil Børhaug; Hanne Kvilhaugsvik; Petra Strehmel et al. (2025). THE CAPACITY OF INTEREST ORGANIZATIONS REPRESENTING NON-GOVERNMENTAL SERVICE PROVIDERS IN EARLY CHILDHOOD EDUCATION AND CARE (ECEC) – BETWEEN AGENCY AND CAPTURE. (ekstern lenke)
• Svein Michelsen; Agnete Vabø; Endre Kvam et al. (2016). Higher Education Learning Outcomes and their ambiguous relationship to disciplines and professions. (ekstern lenke)
• Hanne Kvilhaugsvik; Martina Vukasovic (2025). Frontstage and backstage of internal interest group democracy. (ekstern lenke)
• Kjetil Børhaug; Hanne Kvilhaugsvik; Petra Strehmel et al. (2024). The political influence of non-governmental ECEC service providers in Finland, Germany and Norway. (ekstern lenke)
• Hanne Kvilhaugsvik (2016). Kvalitet som relevans og status – utviklinga av nasjonale kvalitetssikringssystem i Noreg og Danmark. (ekstern lenke)
• Hanne Kvilhaugsvik (2016). On Higher Education Learning Outcomes. (ekstern lenke)
• Hanne Kvilhaugsvik (2018). Labor market panels – rubber stamp or strategic unit?. (ekstern lenke)
• Hanne Kvilhaugsvik (2018). Assuring Relevance and Status: Methods and criteria in quality assurance of higher education in Norway and Denmark. (ekstern lenke)
• Hanne Kvilhaugsvik (2019). Saturated higher education and the labor market turn. (ekstern lenke)
• Hanne Kvilhaugsvik; Helene Marie Kjærgård Eide (2022). Instrumental knowledge? Didactical tools and knowledge regimes in early childhood education. (ekstern lenke)
• Hanne Kvilhaugsvik (2017). Quality as Relevance and Status – Developments in Quality Assurance of Higher Education in Norway and Denmark. (ekstern lenke)
• Kjetil Børhaug; Hanne Kvilhaugsvik; Dag Øyvind Lotsberg (2024). Betingelser for samordning. Samordning mellom skole og barnehage.. (ekstern lenke)

Forelesning

• Hanne Kvilhaugsvik (2016). Læringsutbytte: Muligheter og utfordringer. Hva kan vi lære av forskningen?. (ekstern lenke)
• Hanne Kvilhaugsvik (2017). Kvalitet og relevans i høgare utdanning - nye styringsformer og koplingar til arbeidslivet?. (ekstern lenke)

Vitenskapelig artikkel

• Anne Homme; Hanne Kvilhaugsvik; Kari Ludvigsen (2025). Leadership and provider responsibilities in Norwegian Early Childhood Education and Care. (ekstern lenke)
• Hanne Kvilhaugsvik (2021). Bridging higher education and the world of work? Employer panels in Nordic university governance. (ekstern lenke)
• Svein Michelsen; Agnete Vabø; Hanne Kvilhaugsvik et al. (2017). Higher education learning outcomes and their ambiguous relationship to disciplines and professions. (ekstern lenke)
• Hanne Kvilhaugsvik (2021). Quality Assurance in Nordic Higher Education: Relevance and Quality for the Welfare State?. (ekstern lenke)
• Hanne Kvilhaugsvik; Helene Marie Kjærgård Eide; Hilde Danielsen et al. (2024). Standardisation and diversification–policy tools to govern early childhood education and care. (ekstern lenke)
• Hanne Kvilhaugsvik (2020). Engineering learning outcomes: Translations of a policy instrument in a disciplinary context in Nordic higher education. (ekstern lenke)

Konferanseposter

• Hanne Kvilhaugsvik (2019). Re-connecting to the Labor Market? Labor Market Panels for Higher Education in Denmark and Norway. (ekstern lenke)

Masteroppgave

• Hanne Kvilhaugsvik (2015). Pedagogikk, politikk og styring. Eit komparativt casestudium av læringsutbytte i norsk høgare utdanning. (ekstern lenke)

Vitenskapelig bokkapittel

• Helene Marie Kjærgård Eide; Hanne Kvilhaugsvik; Hilde Danielsen et al. (2023). Barnehagens arbeid med fagområdene. (ekstern lenke)
• Kari Ludvigsen; Hanne Kvilhaugsvik; Anne Dåsvatn Homme et al. (2023). Ny styringsstruktur og styrket eierrolle. (ekstern lenke)
• Helene Marie Kjærgård Eide; Dag Øyvind Lotsberg; Håvard T. Rydland et al. (2023). Barnehagenes arbeid med overganger. (ekstern lenke)
• Hilde Danielsen; Hanne Kvilhaugsvik; Helene Marie Kjærgård Eide et al. (2023). Progresjon – mellom barnesentrering og utvikling?. (ekstern lenke)

Forskningsrapport

• Merete Labriola; Hanne Kvilhaugsvik; Martin Skagseth et al. (2022). Kunnskapsoppsummering: Hvordan er sammenhenger mellom arbeidsmiljø og kvalitet belyst i nordisk forskningslitteratur i perioden 2015–2022?. (ekstern lenke)
• Kari Anne Holte; Hanne Kvilhaugsvik; Martin Skagseth et al. (2022). "Når det dirrer i rommet" - sammenhenger mellom arbeidsmiljø og kvalitet i barnehagetjenesten. (ekstern lenke)

Doktorgradsavhandling

• Hanne Kvilhaugsvik (2021). Governing massified higher education : A cross-national comparative case study of policy instruments for relevance and quality. (ekstern lenke)

Se en full oversikt over publikasjoner i Cristin

Publikasjonar:

Forprosjekt: Elitar, audmjukheit og regional utvikling - differensiering og universell tilgang i høgare utdanning.

Dette prosjektet vil undersøka differensiering i høgare utdanning i Europa, ved å studera to nyare utviklingstrekk: 1) opprettinga av særskilte studieprogram for særleg motiverte studentar, og 2) utvikling av studieprogram i distrikta som verktøy for regional utvikling. På kvar sin måte bidrar slike studieprogram til auka variasjon i høgare utdanning, samstundes som dei utfordrar standardiseringa som har vore i fokus i reformer dei siste tiåra. I første omgang fokuserer prosjektet på den norske konteksten, og på opprettinga av "honours-program". Opprettinga av slike program har fått stor merksemd i media dei siste åra, og både studentar, interesseorganisasjonar, politikarar og tilsette ved universitet og høgskular har ytra seg. Derfor gjer me ein analyse av medieomtale og ytringar i debatten om opprettinga av desse programma.

Neste steg i forprosjektet vil vera å undersøka konstruksjonen av honours-program blant studentar, tilsette og andre aktørar. Prosjektet tar opp spørsmål som: Kva inneber det å oppretta "eliteprogram" i ein kontekst der ekspertise, elitar og sentralisering er blitt meir politisk omstridd, og korleis fortolkar dei involverte aktørane dette?

Aktørar som har deltatt i medieoppslag (ink. nyhendesaker/kronikkar/lesarinnlegg i norske aviser) eller blitt omtalt i dokument publisert av institusjonen med honours-program, blir av-identifiserte i forskingsprosjektet og publikasjonar. Personar som dette gjeld, kan ta kontakt med meg ved spørsmål om innsyn, retting eller sletting av personopplysningar.

Evaluering av implementering av rammeplan for barnehagen, 2018-2023

Eg har arbeidd som postdoktor ved forskingsinstituttet NORCE, tilknytt forskingsprosjektet «Evaluering av implementering av rammeplan for barnehagen, 2018-23», finansiert av Utdanningsdirektoratet. Prosjektet blir utført i samarbeid mellom NORCE, UiB og HVL. Nærmare informasjon om forskingsprosjektet og resultat, er tilgjengeleg på prosjektets nettside.

Ph.d.-prosjekt (2016-2020): Styring av høgare utdanning i masseutdanningssystem

Korleis styrer ein høgare utdanning når «alle» studerer? I ph.d.-prosjektet mitt innanfor administrasjon og organisasjonsvitskap undersøkte eg dette, gjennom studiar av styringsinstrument i høgare utdanning. Prosjektet var eit komparativt casestudium av Danmark og Noreg. 

Prosjektet tok for seg tre ulike styringsinstrument, som tar sikte på å forbetra kvalitet og relevans i masseutdanningssystem:

1. Innføringa av standardiserte læringsutbytteskildringar for alle emne og studieprogram
2. Arbeidslivspanel - obligatoriske råd/utval for samarbeid mellom utdanningsinstitusjonar og arbeidsliv
3. Nasjonale kvalitetssikringssystem før høgare utdanning

Avhandlinga er tilgjengeleg frå BORA: "Governing massified higher education".