Jeg er postdoktor i forskningsprosjektet IMAGINE – Citizen perceptions of AI in everyday media life, ledet av Brita Ytre-Arne. Prosjektet utforsker forestillinger om KI, der min forskning mer konkret omhandler folks nyhetsbruk, erfaringer og holdninger til bruk av KI i journalistikk og nyheter.

I doktorgradsprosjektet mitt utforsket jeg hvordan vi kan få en mer nyansert forståelse av hvorfor og hvordan folk bruker nyheter i hverdagen, i en tid hvor digitale spordata former forståelser av publikumsinteresser og bruksmønstre. Jeg utforsket dette gjennom publikumsstudier, hvor jeg hovedsakelig benyttet kvalitative metoder. Prosjektet fokuserte blant annet på manglende betalingsvilje blant unge, tidsbruk på nyheter, og hvilke medieerfaringer som former disse nyhetspraksisene.

Jeg er også medlem i Mediebruksgruppen ved instituttet, en aktiv forskningsgruppe ledet av Hallvard Moe og Brita Ytre-Arne. 

Etter at jeg leverte doktorgraden har jeg jobbet med forskningsprosjektet iFAM – Flergenerasjonelle familier og algoritmiske medier, sammen med Hallvard Moe og Emilija Gagrčin. Prosjektet undersøker hvordan voksne kan tilegne seg ferdigheter og kunnskap om algoritmiske medier gjennom intergenerasjonell læring i familien.

Tidligere har jeg gjennomført flere studier i skjæringspunktet mellom nyhetsbruk, journalistikk og teknologisk utvikling i mediebransjen. I 2020 fikk jeg tildelt midler fra Medietilsynet for prosjektet "Personaliserte nyheter: Algoritmestyrte forsider i norske nettaviser". Her forsket jeg på innføringen av forsidealgoritmer i Schibsted, hvordan algoritmene kuraterte forsidene i norske nettaviser, og hvordan journalister og utviklere opplevde teknologien. Prosjektet kulminerte i en artikkel som i 2023 vant prisen for årets forskningsartikkel i Norsk Medietidsskrift. 

I mastergradsprosjektet mitt undersøkte jeg hvordan unge voksne navigerer når de leser nyheter på nett, hvordan de bruker disse praksisene til å knytte seg til samfunnet, og hvilke implikasjoner det har for hvordan man kan forstå digitale bruksmønstre. 

Jeg har undervist om medie- og nyhetsbruk, publikumsstudier, ny medieteknologi, medieerfaringer og kvalitativ metode. Jeg har vært emneansvarlig for Avansert mediebruksanalyse på masternivå og Mediebruk: teori og metode på bachelornivå.

Konferanseforedrag

• Brita Ytre-Arne; Irene Costera Meijer; Marianne Borchgrevink-Brækhus et al. (2023). Conceptualizing and researching media experience. (ekstern lenke)
• Marianne Borchgrevink-Brækhus; Hallvard Moe (2022). Why young people do not pay for news. (ekstern lenke)
• Marianne Borchgrevink-Brækhus (2023). Beyond “more time is better”: Understanding experiences of quick news user practices. (ekstern lenke)

Konferanseposter

• Marianne Borchgrevink-Brækhus (2021). Why won't young people pay for news?. (ekstern lenke)
• Marianne Borchgrevink-Brækhus (2023). What does it mean when people spend less time on news?. (ekstern lenke)
• Marianne Borchgrevink-Brækhus (2024). News experience: understanding the resonance between content, practices & situatedness in everyday life. (ekstern lenke)

Vitenskapelig artikkel

• Marianne Borchgrevink-Brækhus (2022). «Det er ikke plass til alt på internett»: algoritmestyrte forsider og redaksjonelle vurderinger. (ekstern lenke)
• Marianne Borchgrevink-Brækhus; Hallvard Moe (2023). The Burden of Subscribing: How Young People Experience Digital News Subscriptions. (ekstern lenke)
• Marianne Borchgrevink-Brækhus (2025). Understanding news experience: The resonance between content, practices, and situatedness in everyday life. (ekstern lenke)

Deltakelse i radio eller TV

• Marianne Borchgrevink-Brækhus (2026). Nyhetstrøtthet: Når alt er krise, blir ingenting viktig. (ekstern lenke)

Forelesning

• Marianne Borchgrevink-Brækhus (2022). Hvorfor betaler ikke unge voksne for nyheter? Foreløpige funn. (ekstern lenke)
• Marianne Borchgrevink-Brækhus (2023). The Burden of Subscribing: How Young People Experience Digital News Subscriptions. (ekstern lenke)
• Marianne Borchgrevink-Brækhus (2022). Hvorfor betaler ikke unge voksne for digitale nyheter?. (ekstern lenke)
• Emilija Gagrcin; Marianne Borchgrevink-Brækhus (2026). Who teaches whom about what? Understanding digital support and algorithmic literacy across generations. (ekstern lenke)
• Marianne Borchgrevink-Brækhus (2022). Hvorfor betaler ikke unge voksne for nyheter? Foreløpige funn. (ekstern lenke)
• Marianne Borchgrevink-Brækhus (2021). Hvorfor betaler ikke unge voksne for nyheter? Foreløpige funn. (ekstern lenke)

Doktorgradsavhandling

• Marianne Borchgrevink-Brækhus (2025). News experience : Understanding why and how audiences interact with news beyond audience metrics. (ekstern lenke)

Se en full oversikt over publikasjoner i Cristin

• 2025-2026: "iFAM: Flergenerasjonelle familier og algoritmiske medier". Ledet av Hallvard Moe og Emilija Gagrčin. Finansiert av Medietilsynet.
• 2021-2022 "Betaling for nyheter: Uvilje, unnamanøvrering og ulikhet i et digitalt nyhetslandskap". Ledet av Hallvard Moe. Finansiert av Medietilsynet.
• 2020-2021 "Personaliserte nyheter: Algoritmestyrte forsider i norske nettaviser". Finansiert av Medietilsynet.