Eksplosjoner – små detaljer får store konsekvenser

Gasseksplosjoner tar liv og ødelegger store verdier hvert år over hele verden. Eksplosjonsfaren må håndteres overalt hvor brennbare stoffer oppbevares eller transporteres i væske- eller gassform, som ved prosessanlegg, oljerigger og fyllestasjoner for hydrogenbiler. For å kunne sikre anleggene sine på en effektiv måte, trenger industrien verktøy som kan beregne konsekvensene av utslipp og antennelse av mange forskjellige gasstyper.I min doktorgradsavhandling har jeg gjort en rekke eksperimenter, og brukt resultatene til å videreutvikle en matematisk modell som kan simulere hendelsesforløpet under gasseksplosjonsulykker. Modellen er en del av simuleringsverktøyet FLACS. Avhandlingen fokuserer på effekten av fysiske fenomener som oppstår på liten skala – men som kan ha stor innvirkning på hvor alvorlig eksplosjonen blir. Gasseksplosjoner er svært følsomme for variasjoner i konsentrasjonen av brennbar gass, og for små endringer i omgivelsene, som plasseringen av bygninger og gjenstander.For eksempel, om en gasseksplosjon skjer i et område med trær og busker, kan tilstedeværelsen av denne vegetasjonen bety forskjellen på en ulykke (sprekker i vindusrutene) og en katastrofe (total ødeleggelse). En rekke fenomener som oppstår på grunn av ustabiliteter i strømningen og flammefronten kan gjøre gasseksplosjoner farligere, og disse effektene må konsekvensmodellene ta høyde for.

Om kandidaten

Født 02.09.85 i Stavanger, Norge. Mastergrad i anvendt- og beregningsorientert matematikk fra Universitetet i Bergen.