Forbedring av EEG-baserte protokoller gjennom musikk

Fremskritt innen biomedisinsk bildedanning har endret klinisk diagnostikk, men integreringen av tverrfaglige verktøy som musikk hemmes fortsatt av metodiske utfordringer. Papatzikis’ avhandling er bygget rundt denne utfordringen. Han analyserer kritisk hvordan musikk brukes i nevroavbildningsforskning for å støtte hjernens utvikling og forebyggende nevrologi. Med en mangesidig tilnærming kombinerer arbeidet fem sammenknyttede studier.Avhandlingen bidrar til nevrovitenskap og medisinsk psykologi ved å vise at musikk kan brukes som en vitenskapelig kontrollert stimulus, og den understreker at bruken av musikk som et presist vitenskapelig verktøy krever standardiserte prosedyrer, tverrfaglig samarbeid og avanserte analyser, slik at det skapes sammenhengende resultater fremfor isolerte funn. Dens betydning utspiller seg derfor langs tre komplementære fronter—klinisk praksis, analytisk strategi, og standarder & revisjon:Klinisk: Avhandlingen viser hvordan EEG (måling av hjernens elektriske aktivitet) kombinert med strukturert auditiv input kan gjøres i daglig omsorg, og hvordan stimulusdesign, registrering og analyser kan tilpasses arbeidet i klinikker. Analytisk: Den utvikler en måte å «lese» hjernen under kontinuerlig lyd: å fange raske, øyeblikk-til-øyeblikk-endringer samtidig som de stabile emosjonelle/kognitive tilstandene de bygger seg opp til kvantifiseres, noe som støtter individuelle intervensjoner og gjør effekter målbare på en måte som kan muliggjøre mer presis og tilpasset medisinering. Standarder & revisjon: Utover enkeltforsøk kartlegger arbeidet hvor dagens praksis ikke strekker til, og foreslår et system som gjør det mulig å gjenta forsøk med sammenlignbare resultater på tvers av laboratorier og klinikker. Samlet gir disse bidragene metodene og rammene som trengs for å oversette musikkbasert EEG fra forskning til praktisk bruk av høy kvalitet.

Om kandidaten

Efthymios Papatzikis spesialiserer seg i det vitenskapelige krysningspunktet mellom nevrovitenskap, neonatologi og medisinsk psykologi. Arbeidet hans fokuserer på å forstå hjernens utvikling i de første 1500 dagene av livet, med vekt på presisjonsmedisin i en familieorientert kontekst. Han har publisert i flere ledende tidsskrifter på feltet og vært medlem eller samarbeidspartner med viktige fagorganer og internasjonale myndigheter rundt om i verden, inkludert ICIS, WHO og FIT’NGroup.