Om avhandlingen

Overvekt og fedme fører til en rekke følgesykdommer som type 2 diabetes, fettlever, hjerte-karsykdom og flere former for kreft. Redusert inntak av kalorier gir lavere kroppsvekt, men det er vanskelig å opprettholde varig vektreduksjon. De siste årene har lav-karbohydrat- eller lav-glykemiske dietter fått økt popularitet. Samtidig har det blitt reist spørsmål ved mulige negative effekter av høyt inntak av fett.I doktorarbeidet er det gjennomført en randomisert studie over tre måneder av menn med magefedme. Forsøkspersonene fikk enten en lav-fett diett eller en diett med veldig høyt fettinnhold. Til tross for stor forskjell i fettinntak var det overraskende lik bedring i risikomarkører for hjerte-karsykdom. Begge diettene førte til samme reduksjon i magefett, kroppsvekt og fettlever. Resultatene viste at det tok lengre tid før forsøkspersonene som fikk høyt fettinntak oppnådde den samme positive effekten på blodverdiene som dem som hadde fått lav-fett diett, og dette viser at det er nødvendig med studier som strekker seg over tre måneder eller mer. For å få bedre kunnskap om hvordan diettene påvirket fettstoff i blodet ble også størrelser og fordeling av kolesterol-partikler undersøkt. Studien vektlegger den sunne effekten av lav-prosessert mat, og viser at høyt inntak av fett i seg selv ikke fører til økt fettlagring når det blir inntatt i form av en lav-glykemisk diett.I doktorarbeidet har Veum også studert endringer i genuttrykk i fettvev til pasienter som har gjennomgått vekttap etter overvektskirurgi og påvist endringer av en gruppe gener kalt NR4A . Dette arbeidet var det første av sitt slag til å beskrive denne gen-familien i fettvev som nå har vist seg å være svært viktig for fettvevsfunksjonen. Resultatene fra dette doktorarbeidet bidrar til å øke vår forståelse av hvordan kosten påvirker fedme og livsstilssykdommer slik at man lettere kan gi individrettede kostholdsråd basert på den enkeltes matpreferanser.

Om kandidaten

Vivian Lohmann Veum (f.1970) har Mastergrad i human ernæring, Universitetet i Bergen, 2009 og Bachelor i matteknologi, NTNU, 1996.Doktorgraden utgår fra KG Jebsen senter for diabetesforskning, Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen og Hormonlaboratoriets forskningsgruppe, Haukeland universitetssykehus, og ble utført i samarbeid med Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus. Hovedveileder har vært professor Gunnar Mellgren, med professor Jørn V. Sagen og forsker Oddrun Gudbrandsen som biveiledere.

º

År

2019