Kirkeorganisasjonen i Stavanger bispedømme i middelalderen
Hilde Inntjore disputerer fredag 12. januar 2018 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Kirkeorganisasjonen i Stavanger bispedømme ca. 1250-1500».
Om avhandlingen
Avhandlingen viser at Stavanger bispedømme synes organisert med et utvidet sentrumsnivå og to regionale sentre. Bispedømmet hadde et naturlig sentrum i bispesetet i Stavanger. Biskopen hadde der sine nærmeste medhjelpere i kannikene ved domkirken, men han hadde også et nærområde der prester kombinerte sitt lokale embete med å være kannik. Slik ble det et utvidet sentrumsnivå i bispedømmet.De to regionale sentrene var Vanse helt i sør og Øyestad lengst i øst. Sentrene blir synlige i kildematerialet i siste halvdel av 1200-tallet, da var lokale prester der også kanniker, og proster var knyttet til stedet. Biskopen synes å videreutvikle Vanse og Øyestad og opprettholdt stedene som viktige knutepunkt i bispedømmets organisasjon ut middelalderen. Stavanger bispedømme var dermed noe annerledes enn øvrige bispedømmer i kirkeprovinsen, der organisasjonen var bygd ut med enda flere kirkesteder som hadde regionale funksjoner.Stavanger bispedømme ble opprettet som det fjerde av landets bispedømmer i middelalderen, ved en deling av det store og eldre Bergen bispedømme, ca. 1125. Området dekket dagens fylker Aust- og Vest-Agder og Rogaland, foruten innlandsområdene Valdres og Hallingdal. Bispedømmet var dermed todelt. Den geografiske sammensetningen ga biskopen en ekstra utfordring med å ivareta forvaltning og fellesskap, og ha overoppsyn med de om lag 150 sogn bispedømmet rommet.Avhandlingen viser hvordan forholdet mellom bispesetet og de lokale kirkestedene var. Ulike virkemidler var tilgjengelig i denne kontakten. Biskopen kunne la lokale presteembeter kombineres med å være kannik, ha en prost med ansvar for flere sogn ute i distriktet, og jevnlig visitere lokale steder. Avhandlingen legger også vekt på sjelegaver. Kirken ba for alle kristnes sjeler, men folk ga likevel gaver for å bli en del av høyere åndelige fellesskap, og få egne bønner og messer for sin sjel. Møtet mellom det denne- og det hinsidige, mellom folk og kirke, var også en viktig del av kirkeorganisasjonen.
Om kandidaten
:Hilde Inntjore (f. 1967) har hovedfag i historie fra Universitetet i Oslo. Hovedfagsoppgaven var en studie av Nonneseter kloster i Oslo i middelalderen, med en analyse av dets religiøse, sosiale og økonomiske funksjoner. Ph.d-prosjektet har vært et samarbeid mellom Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Agder (UiA). Arbeidet ved UiB er gjennomført ved Senter for middelalderstudier (CMS), veiledet av professor Sverre Bagge, og ved UiA ved Institutt for religion, filosofi og historie.
Kontakt
Hilde Inntjore
År
2018