Politikken for å dele sorg på Facebook

Sosiale medier, og særlig Facebook, brukes stadig av iranere som vil delta i debatter og skape oppmerksomhet om saker. Sosiale medier har gitt borgerne en mulighet til å bli mer aktive, noe som utfordrer vår forståelse av forholdet mellom privatsfæren og offentlige sfæren.I avhandlingen analyserer Seddighi tre Facebook-sider som handler om livene til iranske personer som er døde eller som er i fare for å dø. Sidene omhandler ulike aspekter av kvinners rolle, som martyr, som menneskerettighetsaktør og som sørgende mor. Seddighi drøfter hvilke liv som er regnet som verdt å sørge over og hvordan disse blir presentert og diskutert på Facebook. Dette gjør hun ved å se på den iranske politiske kulturen for å sørge over martyrer. Hun trekker inn normer for kjønn og seksualitet i analysen.  Avhandlingen viser at referanser til familiekjærlighet skaper oppmerksomhet om drepte mennesker og mennesker i livsfare, og at sorgen blir synlig gjennom kvinners rolle i familien, blant annet morsrollen. Normer for kjønn og seksualitet gir et grunnlag for å anerkjenne sorg og skape oppmerksomhet mot mennesker i livsfare på Facebook-sidene. Som følge av dette, problematiserer avhandlingen hva som kan regnes som politiske handlinger, selv om disse handlingene hevdes å være apolitiske, og synliggjør kvinners politiske handlinger på Facebook.Analysen av «sørgbare» liv på Facebook viser at sosiale normer og historiske prosesser til en viss grad betinger hvem som er verdt å sørge over og hvem som kan demonstrere sorg på Facebook.

Om kandidaten

Gilda Seddighi (f.1982) tok mastergrad i Gender and Development Studies ved UIB i 2009. Etter mastergraden jobbet Seddighi som prosjektkoordinator for et IMDI-finansiert prosjekt med tittelen «Det å leve mellom to kulturer» ved Kirkens Bymisjon i Bergen. Som doktorgradsstipendiat var hun finansiert av Det samfunnsvitenskapelige fakultetet, UiB. Stillingen har vært knyttet til Senter for kvinne- og kjønnsforskning og Institutt for informasjons- og medievitenskap.