Rettens landskap. Tinget i Viken 500-1500 e. Kr.

Avhandlingen omhandler tingsteder og administrative inndelinger i jernalder og middelalder i det historiske Viken-området, tilsvarende Borgartingets lovområde i middelalderen med lagting i Borg (Sarpsborg). Ødegaard argumenterer for at tingets opprinnelse er å finne i felles behov for konfliktløsning mellom gårder og bygder. Alt fra 1000 e.Kr. og økende på 1100-1200-tallet tok imidlertid kongen og hans menn i økende grad kontroll over rettspleien i distriktene. Dette settes i samband med introduksjonen av våpenting og jevnstore forsvars- og tingkretser, såkalte skipreider. En mer regulær skatteordning ses som en av drivkreftene.Ødegaard kan vise at flere tingsteder ligger ved gravhauger, men det er vanligere at de lå ved middelalderkirker, ca. 34 %. Inntrykket er at det fantes et relativt stabilt system, der tingstedene lå på samme sted gjennom senmiddelalderen og var knyttet til faste tingkretser. I grove trekk gjenfinnes de tidlig middelalderske inndelinger i dag, både i geografisk utstrekning og i navnene, som Borgarting lagmannsrett.Et viktig poeng for Ødegaard er at kirkelig og kongelige inndelinger i stor grad faller sammen i tidlig middelalder, slik som sogn/fjerding, syssel/prosti/ lagdømme/ bispedømme. En har ikke tidligere kunnet belegge det tette forholdet mellom verdslige og kirkelige områder på både høyere og lavere nivå, hverken her i landet eller internasjonalt.Ødegaards avhandling er et viktig bidrag til grunnforskningen om tingsteder i Oslofjordområdet, en del av Norges territorielle inndeling som ikke har vært særlig belyst i tidligere forskning. Avhandlingen er et nyskapende arbeid med flerfaglige tilnærminger, og utgjør et viktig bidrag for videre diskusjon om oppkomst og organisering av rettslige fellesskap i Nord-Europa. 

Om kandidaten

:Marie Ødegaard, f. 1980, er utdannet arkeolog ved Universitetet i Bergen. Ødegaard har vært ansatt som stipendiat ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap siden 2010. I 2010-2013 har hun deltatt i forskningsprosjektet The Assembly Project (TAP), finansiert av Humanities in the European Reseach Area (HERA). Forskningsområdene hennes dekker ulike emner innenfor eldre og yngre jernalder, særlig bosetningsmønster, rettslandskap og GIS.