Vannstrøm i lakseoppdrett

Vannstrøm har stor påvirkning på laks og  aktuelle forskningsarbeider har vist at dette er en parameter som må tas hensyn til i oppdrett. Ulike hastigheter av vannet som laksen svømmer i, kan gi både positive og negative effekter, og har potensiale til å brukes som et verktøy for å optimalisere velferd og produksjon.Fremtidig plassering av oppdrettsanlegg inkluderer lokaliteter med høyere vannstrøm, dette for å tilfredsstille et godt levemiljø for fisken. Det tekniske utstyret har utviklet seg til å tåle mer utfordrende miljø, men det har manglet kunnskap når det kommer til hvordan høye vannstrømmer påvirker den enkelte fisk. En innledende studie observerte laksens endringer i atferd med vannstrøm i en eksponert oppdrettsmerd på Færøyene, etterfulgt av mer eksperimentelle studier med kontrollerte hastigheter av vannstrøm og observasjoner og måling av atferd, tilvekst, finneskader, morfologi og en rekke fysiologiske parametere.I de eksponerte merdene ble det observert at den typisk sirkulære stimingen rundt og rundt i merden brøt opp ved en vannhastighet på omtrent 0,7  fiskelengde per sekund (FL s-1), hvoretter noe fisk begynte å stå i ro ved å svømme mot det innkommende vannet. Ved hastigheter over 0,9 FL s-1 stod all fisk mot den innkommende vannstrømmen. Eksperimentelle studier viste at vannhastighet på 1,5 FL s-1 ga flere negative effekter; tilveksten ble redusert, finneskader økte og adferden ble monoton. Lav (0,2 FL s-1) og moderat (0,8 FL s-1) vannstrøm gav lik tilvekst, men fisk som svømte på lav vannstrøm ble feitere og opplevde mer sosiale interaksjoner. Moderate vannstrøm gav best muskeltilvekst.Avhandlingen representerer et første steg mot  å vise hvordan vannstrøm påvirker fisk i oppdrett. Den viser at vannstrøm er en viktig parameter å ta hensyn til i alle typer  fiskeoppdrett. Dersom anlegg lokaliseres der det er  høy vannstrøm, bør det vurderes avbøtende tiltak som sikrer akseptabel vannstrøm for laksen inne i merdene. I lukkete eller landbaserte anlegg kan velferd og produksjon optimaliseres ved å sette opp den rette vannstrømmen.

Om kandidaten

Frida Solstorm er født i 1980, kommer fra Sverige og tok mastergrad ved Universitet i Gøteborg i 2007. Hun arbeidet innen den svenske forvaltning før hun begyndte doktorgradsarbeidet i 2011, og har nå vendt tilbake dit. Doktorgradsarbeidet ble gjennomført ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Matre, tilknyttet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen. Hovedveileder har vart Anders Fernö ved Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen.