Virkninger av formuerettslig ugyldighet

Dersom en disposisjon er oppfylt før en ugyldighetsinnsigelse gjøres gjeldende oppstår det særlige problemstillinger knyttet til hvilke virkninger ugyldigheten danner grunnlag for, både mellom partene i den ugyldige avtalen og overfor tredjemenn som måtte utlede rettigheter fra løftemottakeren i den ugyldige avtalen. I avhandlingen analyseres virkningene av ulike formuerettslige ugyldighetsgrunner når innsigelsen gjøres gjeldende først etter at den aktuelle disposisjonen er oppfylt.Avhandlingen viser at det etter gjeldende rett ikke er grunnlag for å se så enhetlig på spørsmålet om virkningene av ugyldighet som det har vært tradisjon for å gjøre, og at det vil kunne ha stor betydning for løftegivers rettsstilling hvilken ugyldighetsgrunn innsigelsen er forankret i.I avhandlingen er oppmerksomheten særlig rettet mot spørsmålet om når, og etter hvilke ugyldighetsgrunner, gjenoppretting i form av tilbakelevering av ytelser kan kreves, og hvordan tilbakeføringskravet etter de ulike ugyldighetsgrunnene står seg i møtet med regler om foreldelse og konkurs. Også øvrige problemstillinger som oppstår i forlengelse av at et gjenopprettingsoppgjør skal finne sted behandles. Dette gjelder blant annet forholdet mellom naturalrestitusjon, verdirestitusjon og erstatning som mulige virkemidler for å oppnå gjenoppretting, samt restitusjon av annet enn det overleverte basert på surrogatbetraktninger.

Om kandidaten

Marianne M. Rødvei Aagaard (f. 1985) er utdannet master i rettsvitenskap fra Universitetet i Tromsø, uteksaminert januar 2011. I 2011 var hun advokatfullmektig hos Barentz advokat AS i Tromsø og fra januar 2012 ved Wikborg Reins kontor i Bergen. Fra desember 2013 til avhandlingen ble levert 1. januar 2018 hadde hun permisjon fra Wikborg Rein for å være ansatt ved Det juridiske fakultet UiB som stipendiat. Fra og med januar 2018 er hun tilbake ved Wikborg Reins kontor i Bergen som fast advokat.