Marmor til kirkene
Ny forskningsartikkel har funnet frem til de geologiske kildene til marmorkvaderstein fra Borgund og seks kirker og kirkeruiner på Sunnmøre. Artikkelen er skrevet av Tom Heldal, Per Storemyr, Magdalena Huyskens, Trond Slagstad, Alf Tore Hommedal og Gitte Hansen. Du finner lenke til artikkelen nedenfor.
Av: Gitte Hansen
Publisert: (Oppdatert: )
Borgund hadde i middelalderen tre eller fire kirker. Bygningsstein av marmor funnet på Borgundgavlen, og i den eneste gjenværende middelalderkirken, tyder på at noen av kirkene var oppført i marmorkvaderstein. Formålet med undersøkelsen, som artikkelen handler om, var å identifisere den geologiske opprinnelsen til marmorkvadersteinene fra Borgund og sammenligne resultatene med marmor brukt i andre middelalderkirker og kirkeruiner på Sunnmøre. Det ble samlet inn prøver fra 12 marmorforekomster og seks kirker og kirkeruiner. Ettersom alle de aktuelle marmorforekomstene i regionen er svært like både mineralogisk og teksturelt, var det ikke mulig å bestemme opprinnelsen ved visuelle eller petrografiske analyser alene. I tillegg har moderne uttak av marmor til kalkproduksjon fjernet sporene etter middelaldersk marmoruttak. Derfor ble marmorens opphav undersøkt ved hjelp av isotopanalyser av karbon (C), oksygen (O) og strontium (Sr). De isotopiske dataene kunne identifise én hovedkilde for marmoren brukt i Borgund-kirkene, mest sannsynlig den nærmeste større marmorforekomsten. De øvrige kirkene i regionen viste andre isotopiske signaturer, noe som indikerer at flere marmorbrudd var i bruk i middelalderen.