Da koronaviruset spredde seg og mange land innførte restriksjoner på reise, sosialt samvær og møteplasser ble livene til mennesker verden over forandret. I tid hvor det meste var annerledes og mye var usikkert ble mediene viktigere i manges liv:

For informasjon, for å kunne oppdatere seg på nasjonale og lokale retningslinjer, for trygghet, kommunikasjon og selskap.

Når man ikke lenger kunne møtes og være i samme rom, ble teknologien et viktig verktøy for å fortsatt kunne gjennomføre arbeidsoppgaver, møter, undervisning - ja til og med gjennomføre den ukentlige quizen med gode venner. Noen satt klistret foran skjermen, mens andre følte seg overveldet av all informasjonen. 

Forskningen på mediebruk under COVID 19-pandemien er viktig for å forstå hvordan folk i det moderne samfunnet takler kriser. Forskere i Mediebruksgruppen ved UiB har studert mediebruk under pandemien med spørreskjema- og intervjuundersøkelser på ulike tidspunkt, fra første nedstengning våren 2020 fram til etterdønningene av pandemien vinteren 2022.

  • Hvordan opplevde folk medienes dekning av pandemien?
  • Hva slags medieteknologi og kommunikasjon ble viktige for folk i deres hverdag?
  • Hvilke endringer av mediebruk var kortsiktige og mer varige?
  • Hva betyr egentlig fenomener som dommedags-skrolling, smittetall-overvåkning og Zoom-trøtthet?

Dette er noen av spørsmålene forskningen har forsøkt å finne svar på.

«Vi begynte å forske på endringene som skjedde rundt oss mens vi satt på hjemmekontor i mars 2020, da Norge nettopp hadde stengt ned. Med ulike metoder og på forskjellige tidspunkt har vi studert hvordan folk i Norge har brukt medier under pandemien. Slik kan vi få nye perspektiver på helt grunnleggende spørsmål om hva mediene betyr for hvordan vi forholder oss til hverandre og til samfunnet» - Brita Ytre-Arne

Publiserte artikler og forskningslitteratur om mediebruk i COVID-19 pandemien: 

Artikkel om hvorfor smittetall ble opplevd som spesielt verdifull journalistikk:

John Magnus Ragnhildson Dahl & Brita Ytre-Arne (2023) Monitoring the infection rate: Explaining the meaning of metrics in pandemic news experiences (ekstern lenke), Journalism, 0(0) 1–18. DOI: 10.1177/14648849221149599

Kapittel om nyhetsbruk i Norden under pandemien, med analyse av den komparative Reuters-undersøkelsen og dybdeintervju fra Norge:

Brita Ytre-Arne & Hallvard Moe (2023) Citizens` news use during Covid-19: Concerns about misinformation and reliance on local news in Denmark, Finland, Norway, and Sweden (ekstern lenke), i: Bengt, J. mfl. (red.) Communcating a pandemic: Crisis Management and Covid-19 in the Nordic Countries, Gøteborg:Nordicom, 303-324 DOI: 10.48335/9789188855688-14 (ekstern lenke)

Erik Knudsen mfl. The Effect of the COVID-19 Pandemic Crisis on Trust in the News Media: Evidence From Four Panel Waves. Innsendt for publisering.

Artikkel om dommedags-skrolling og nyhetsunnvik under første nedstengning:

Brita Ytre-Arne & Hallvard Moe (2021) Doomscrolling, Monitoring and Avoiding: News Use in COVID-19 Pandemic Lockdown, (ekstern lenke) Journalism Studies, 22:13, 1739-1755, DOI: 10.1080/1461670X.2021.1952475 

Alle artiklene er publisert med åpen tilgang og kan leses fritt på nettet

Bilde
Mobiltelefon med covid-19 nyhetssak
Foto: Unsplash

Bilde
Molekyler av corona-viruset
Foto: Unsplash

Les mer

I prosjektet MUCS (Media Use in Crisis Situations) ledet av professor Brita Ytre-Arne forskes det på mediebruk i kriser. 

Les mer om forskningen knyttet til mediebruk og kriser som blant annet COVID-19 pandemien på MUCS