Om

Tanken bak CLARINO og CLARIN er at institusjoner og nasjoner kan utveksle data, kunnskap og tjenester, uten at alle trenger å være gode på alt.Hvert medlem danner et nasjonalt konsortium, som i sin tur har ansvar for å bygge opp en CLARIN-senter-struktur i sitt land. I Norge har UiB ledet den norske noden helt siden starten. Med finansiering fra NFRs infrastrukturprogram i to omganger (2012-2021) og (2020-2026) har CLARINO bidratt til betydelig utvikling av eksisterende, verdifulle verktøy og data hos konsortiepartnerne. 

CLARINO er utviklet av og for norske forskningsinstitusjoner, har tatt utgangspunkt i eksisterende forskningsaktivitet, data og løsninger, og så er det gjort en betydelig jobb med å koble sammen og samkjøre tjenester som opphavelig eksisterte separat. 

Per i dag ivaretar CLARINO forskningsinvesteringer med over 1200 katalogiserte data og verktøy knyttet til leksikon, tale, tekst, verktøy og video. CLARINO er altså ikke selv et forskningsprosjekt som lager data. Derimot kobler CLARINO sammen, bevarer og tilgjengeliggjør data i tråd med FAIR-prinsippene. 

Les mer på CLARINOS nettside (ekstern lenke)

Distribuert infrastruktur

CLARIN er en såkalt distribuert infrastruktur, som betyr at den er organisert som et nettverk av sentre. CLARIN har per i dag 26 medlemsland og ca. 100 sentre, og er på ESFRI-veikartet i kraft av å være en generisk infrastruktur som dekker hele spekteret av språkdata. 

Norges medlemskap i CLARIN ERIC er viktig som en inngangsport for, ikke bare forskeres tilgang til data, men for samarbeid på tvers av land. Konkret utarbeider f.eks. CLARIN felles strategier for forskningsdata i samfunnsvitenskap og humanistiske fag gjennom ESFRI-posisjonen som deles med infrastrukturer som CESSDA, DARIAH og OPERAS. Norges medlemskap åpner videre for å delta i forskningsnettverk og internasjonale prosjektsøknader hvor CLARINs medlemmer er invitert til å delta.

CLARINO har i dag fem konsortiepartnere: UiB (leder), UiO, UiT, NHH og Nasjonalbiblioteket. Dette har munnet ut i fem CLARIN-sentre, hvor UiBs B-senter er størst, mens C-sentrene (UiO, UiT, Nasjonalbiblioteket) har mer begrensede tilbud og K-senter (UiB, Sikt) er et kunnskapssenter med spesialkompetanse på et bestemt område.

Les mer om de norske CLARINO-sentrene: