«Admission Impossible? Skolevalg i europeiske byer»

Forskningsprosjektet «Admission Impossible? Skolevalg i europeiske byer», finansiert av Norges forskingsråd, undersøker skolepolitikken i 14 vesteuropeiske byer, og går i dybden på problemstillinger knyttet til inntak til, og segregering i, videregående skoler i Norge.

Bilde av person som står ovenfor veivalg — Foto: Photo by the project

Tilhørighet

Varighet

oktober 2021–september 2025

Om forskningsprosjektet

Tema og mål for prosjektet

Hva motiverer foreldre og elever til å velge ulike skoler? Hvordan blir sosial og etnisk ulikhet reprodusert i slike valg, og hvordan har elevsammensetningen ved ulike skoler utviklet seg over tid? Og hva med politikerne? Hvordan prøver de å styre valg av skole og elevsammensetningen gjennom ulike inntaksordninger, nærskolegrenser og lignende? Hvor mye handlingsrom oppfatter politikere på kommunalt og fylkeskommunalt nivå at de har i forhold til slik spørsmål? Hva går politiske konflikter om inntaksordninger ut på, og hvilke organisasjoner forsøker å påvirke skolepolitikken? Og ikke minst; hva mener elever selv om inntaksordningen? Dette er noen av forskningsspørsmålene som ligger til grunn for prosjektet "Admission Impossible"? School Choice in European Cities".

Prosjektet har som mål å produsere kunnskap som kan være nyttig for å forstå dilemmaer og politiske konflikter som oppstår i skolepolitikken, og vil videre bidra med kunnskap om utvikling av segregering i skolen over tid.

Fremgangsmåte

Prosjektet består av tre integrerte delprosjekter: 1) Skolepolitikk i 14 vesteuropeiske byer, 2) Elevers erfaringer med og meninger om valg av VGS i norske byer, og 3) Registerdatabasert analyse av segregering i VGS i Norge. Ved å trykke på menyen nedenfor kan du lese mer om hvert enkelt prosjekt.

Delprosjekt 1

Dette delprosjektet er basert på intervjuer med politikere, byråkrater og representanter av interesseorganisasjoner innen utdanningsfeltet (slik som lærer-, foreldre-, og privatskoleorganisasjoner). Gjennom case-studier undersøker vi skolepolitikken i 14 vesteuropeiske byer, henholdsvis i Norge, Danmark, Sverige, Tyskland, Frankrike og England. Her har vi fokus på hvordan valg av skole styres gjennom inntaksordninger og skolekretser, og hvilke politiske konfliktlinjer som reises gjennom slike spørsmål. Vi ønsker å belyse hvordan politikere og byråkrater reflekterer rundt det å legge til rette for valgmuligheter på den ene siden, samtidig som de muligens ønsker å begrense de sosiale og etniske ulikhetene i skolen på den andre siden. Vi er også interessert i politikernes selvopplevde handlingsrom innen skolefeltet på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, og hvordan de opplever samarbeidet mellom det politiske feltet og skoleadministrasjonen. I Norge har vi så langt gjennomført 41 intervjuer i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Resultatene er foreløpig ikke blitt publisert, men skal legges ut på denne websiden så snart det foreligger.

Delprosjekt 2

Dette delprosjektet belyser hvordan elever i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim opplever det å velge videregående skole, hva som er viktig for dem i valget, og hvilke meninger de har om inntaksordninger og skolepolitikken. Prosjektet er basert på ulike typer data:

Vi har gjennomført kvalitative dybdeintervjuer med 48 elever i VG1 vinteren/våren 2022/2023. Elevene går på skoler med enten relativt høyt eller relativt lavt karaktersnitt. I intervjuene har vi blant annet spurt om hvordan de opplevde prosessen med å velge videregående skole, hva som var viktig for dem i valget, hvilke oppfatninger de har om det sosiale miljøet ved de ulike skolene i byen, hva slags medelever de ønsker seg, og videre hva de mener om inntaksordningen og skolepolitikken i sitt fylke.
Vi har gjennomført 12 fokusgruppe-intervjuer med VG1-elever som går på skoler med enten relativt høyt eller relativt lavt karaktersnitt. Her har vi blant annet satt søkelys på hvilke tanker elevene gjør seg om de ulike skolene i byen, dvs. hva som skiller skolene fra hverandre og hva som kjennetegner de ulike skolemiljøene. Videre har vi spurt i hvilken grad elevene har opplevd karakterpress, og hvilke tanker de har om overgangen fra ungdomsskole til videregående skole.
Vi har gjennomført en spørreundersøkelse (survey) blant VG1-elever i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim våren 2023. Spørreundersøkelsen handler om hva som var viktig for elevene da de skulle velge videregående skole, hvilke hensyn som ble utslagsgivende for valget, i hvilken grad karaktersnittet ved de ulike skolene var viktig for dem, og mer generelt hva elevene tenker om inntakssystemet og skolepolitiske spørsmål. I Bergen, Stavanger og Trondheim samarbeidet vi med fylkesadministrasjonen for å nå ut til elevene, mens i Oslo ble surveyen distribuert gjennom direkte kontakt med de videregående skolene. I Bergen fikk vi det beste datagrunnlaget, der 13 av 14 videregående skoler valgte å delta i undersøkelsen. I Bergen besvarte 1715 elever undersøkelsen, og responsraten ble dermed 47%. I Stavanger besvarte 684 elever undersøkelsen (responsrate 28%). I Trondheim besvarte 718 elever undersøkelsen (responsrate 28%). Mens i Oslo besvarte 872 undersøkelsen (responsrate 13%). Se vår dokumentasjonsrapport (ekstern lenke) for mer informasjon.

Resultatene fra spørreundersøkelsen gjennomført i Bergen har blitt publisert i en nøkkeltallrapport. (ekstern lenke) For de andre byene skal vi ikke publisere deskriptive resultater av spørreundersøkelsen fordi datagrunnlaget ikke er representativt for alle elever i VG1. Særlig yrkesfag-elever er sterkt underrepresentert i Oslo-, Stavanger- og Trondheim-datamaterialet. Likevel er datamaterialet nyttig for fremtidige kvantitative analyser, slik som analyser av miljøene ved skolene som har deltatt i undersøkelsen.

Delprosjekt 3

I delprosjekt 3 søker vi å avdekke effektene av ulike typer inntaksordninger i den videregående skolen. Problemstillingene som skal undersøkes innbefatter tre hovedområder:

Akademisk prestasjoner, der fokus er på om ulike typer inntaksordninger kan føre til økt konsentrasjon av høy- og lavtpresterende elever på ulike skoler.
Etnisk segregering, der målet er å identifisere ved å effekter av endrede inntakskrav til videregående skoler i norske storbyer ved å frembringe og bruke indekser for innvandrertetthet på skolenivå.
Segregering basert på sosioøkonomisk bakgrunn, der undersøkelsen setter søkelys på om inntaksordninger potensielt kan ha påvirket konsentrasjonen av familieressurser som inntekt/formue og foreldreutdanning i videregående utdanning.

I delprosjekt 3 består datamaterialet som vi jobber med av longitudinelle administrative data levert av Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette datamaterialet inneholder individuell informasjon om demografi, helse, sosiale ytelser, arbeidsaktivitet, inntekt og formue, samt detaljert informasjon om individuelle utdannelsesløp og skoleprestasjoner. Datamaterialet tillater også sammenkobling av individer med deres familier, skoler og bosettingsområder, slik at man kan identifisere kontekstuelle faktorer og betingelser.

Forskere

Det fireårige prosjektet (2021 – 2025) er tilknyttet Universitetet i Bergen. Lederen for prosjektet er Dr. Susanne Wiborg (UCL London) og Prof. Thomas Lorentzen (Universitetet i Bergen). Forskerteamet består også av førsteemanuensis Katharina Sass (Universitetet i Bergen) og Dr. Karin Edmark (ekstern lenke) (Stockholms universitet), samt doktorgradsstipendiat Anders Tonning Rong (Universitetet i Bergen) og forskningsassistent Sarah Christin Aga (Universitetet i Bergen).

Bilde av de fire forskerne tilknyttet gruppen — Foto Privat

Her kan du lese mer om medlemmene av prosjektet.

Utvalgte Artikler

Videregående utdanning over to tiår: Elevsammensetning og segregering basert på landbakgrunn i Norges fire største byer (ekstern lenke) (2025) av Thomas Lorentzen, Katharina Sass og Karin Edmark.

I denne artikkelen analyseres utviklingen av segregering basert på landbakgrunn i den videregående skolen i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim over de siste to tiårene. Analyser basert på registerdata avslører økende segregering i både skoler og nabolag i alle de fire byene, med Oslo som skiller seg ut med særlig høy grad av segregering. Analysene gir ikke belegg for noen entydig konklusjon om hvorvidt det er skolenes inntaksmodell eller boligsegregering som er hovedforklaringene bak utviklingen i de ulike byene. Imidlertid peker analysene mot at boligsegregering sannsynligvis spiller en betydelig rolle i Oslo. Med tanke på den sterke økningen i boligsegregering i Oslo, er det nærliggende å konkludere med at inntaksmodeller som vektlegger bosted ikke vil kunne bidra til å minske den etniske segregeringen i den videregående skolen i Oslo, så lenge boligmønsteret er slik det er. For de tre andre byene, med langt mindre boligsegregering, vil en sterkere vektlegging av bosted kunne være et mer effektivt virkemiddel for å motvirke ytterligere skolesegregering.

Konkurranseorienterte gutter, likhetsorienterte jenter? Funn om kjønnsforskjeller i utdanningspolitiske holdninger blant norsk ungdom (ekstern lenke)(2025) av Katharina Sass og Karin Edmark.

I Norge er opptaket til videregående skoler i byene hovedsakelig basert på karakterer, noe som favoriserer elever med høye karakterer ved de mest populære skolene. Denne studien undersøker elevers støtte til dette karakterbaserte opptakssystemet, med særlig vekt på kjønnsforskjeller og betydningen av familiens sosioøkonomiske bakgrunn og elevens egne karakterer for holdningene. Funnene viser at gutter i betydelig større grad enn jenter støtter karakterbasert opptak, selv når det kontrolleres for ulike bakgrunnsfaktorer. Jenter er derimot mer tilbøyelige til å foretrekke et system der alle har like muligheter for opptak, uavhengig av karakterer. Ettersom gutter generelt har lavere karakterer enn jenter, tyder resultatene på at disse forskjellene ikke utelukkende kan forklares med egeninteresse. Kjønnsforskjellen i støtte til karakterbasert opptak er markant på tvers av karakternivåer, men avtar noe blant elever med toppkarakterer og blant dem fra familier med høy sosioøkonomisk status, noe som indikerer at kjønn og sosioøkonomisk bakgrunn kan virke sammen. Resultatene samsvarer med tidligere forskning på kjønnsforskjeller i politiske holdninger blant ungdom, og understreker betydningen av sosialiseringsprosesser i oppveksten.

Like barn leker best? En studie av medelevpåvirkning og faglig utvikling i norske videregående skoler (ekstern lenke) (2025) av Thomas Lorentzen.

Forfatteren undersøker hvordan påvirkning fra medelever kan fungere som en katalysator for individuell faglig utvikling eller tilbakegang, med særlig vekt på endringer i karakterrangering mellom ungdomsskole og videregående opplæring. Formålet er å identifisere skolefaktorer som enten fremmer eller hemmer læring, med vekt på betydningen av medelevers faglige nivå og segregering etter landbakgrunn. Ved hjelp av registerdata som omfatter hele den norske elevpopulasjonen, og analyser basert på faste effekter og flernivåmodeller, viser resultatene at jenter i større grad enn gutter forbedrer seg i teoretiske fag innenfor de studieforberedende programmene, mens gutter gjør det bedre i praktiske fag innenfor yrkesfaglige løp. Selv om segregering etter landbakgrunn spiller en mindre rolle enn medelevers faglige nivå, er det tegn til enkelte negative effekter av slik segregering – særlig for elever med ikke-vestlig bakgrunn og i fag som stiller høye krav til språkferdigheter. Interessant nok viser analysen at elever oppnår tydelige forbedringer i karakterrangering ved skoler der det gjennomsnittlige faglige nivået blant medelevene er lavere. Funnene antyder at når det gjelder faglig framgang, kan det å gå på en skole med medelever som har noe lavere faglige ferdigheter være gunstig – særlig for jenter.