Tema, moduler og metode i ESS
ESS måler holdninger, oppfatninger og atferdsmønstre i forskjellige populasjoner rundt om i Europa. Spørreskjemaet består av en kjernemodul, som er den samme i hver runde, to roterende moduler med skiftende temaer, og en supplerende del med spørsmål om menneskers verdier samt eksperimentelle tester av spørsmål.
Hva spør ESS om?
Spørsmålene i ESS handler om hvordan folk lever og hva de mener om en rekke temaer som demokrati, verdispørsmål, politikk og helse.
Spørsmålene er delt inn i to typer:
- Kjernemodulen, som alltid er med, handler om temaer som politikk, kriminalitet, religion, tillit og livskvalitet.
- Roterende moduler, som bytter tema for hver runde, for eksempel klima, sosiale ulikheter, eller digital kommunikasjon.
Forskere deltar i en åpen konkurranse om å få sine spørsmål med i de roterende modulene. En vitenskapelig komité vurderer forslagene og velger ut hvilke temaer som skal inkluderes i hver runde.
Alle spørsmålene blir nøye oversatt og testet slik at de betyr det samme i alle landene. Dette gjør det mulig å sammenligne hvordan folk i ulike europeiske land tenker, mener og lever, og å se hvordan holdninger og verdier endrer seg over tid.
Kjernemodulen fokuserer på spørsmål om:
- Kriminalitet
- Demokrati og politikk
- Verdier
- Innvandring
- Mediebruk
- Nasjonal og etnisk identitet
- Oppfattet diskriminering
- Religion
- Sosial ekskludering
- Sosial tillit/tillit til samfunnsinstitusjoner
- Subjektivt velvære og sosial bakgrunn
De roterende modulene fokuserer på:
- Sosial (u)tilknytning og Holdninger til velferd (runde 13, 2027/2028)
- Personlig og sosialt velvære og Holdninger til innvandrere og flyktninger (runde 12, 2025/2026)
- Sosial ulikhet i helse og kjønn i det moderne Europa (runde 11, 2023/2024)
- Demokrati og digitale sosiale kontakter (runde 10, 2020-2022)
- Alder for viktige livshendelser, rettferdighet og hederlighet (runde 9, 2018/2019)
- Holdninger til velferd, klimaendring og energi (runde 8, 2016/2017)
- Holdninger til innvandring og sosial ulikhet i helse (runde 7, 2014/2015)
- Forståelse og vurdering av demokrati og personlig og sosialt velvære (runde 6, 2012/2013)
- Tillit til politi og rettsvesen (runde 5, 2010/2011)
- Holdninger til aldring og holdninger til velferdsstaten (runde 4, 2008/2009)
- Alder for viktige livshendelser, personlig og sosialt velvære (runde 3, 2006/2007)
- Økonomisk moral, arbeidsmoral, arbeid, familie og velvære, helse og søk etter behandling (runde 2, 2004/2005)
- Innvandring, medborgerskap og demokrati (runde 1, 2002/2003)
Professor Terje Andreas Eikemo ved NTNU har fått gjennomslag for to roterende moduler om sosiale ulikheter i helse (ekstern lenke), en i runde 7 (2014) og en i runde 11 (2023).
Hvordan samles dataene inn?
ESS har tradisjonelt brukt ansikt-til-ansikt-intervjuer for høy datakvalitet. På grunn av COVID-19 fikk ni land i Runde 10 (2020-22) tillatelse til å bruke selvutfyllende metoder. I mai 2022 ble det besluttet å overføre datainnsamlingen til selvutfylling, med halvparten av utvalget intervjuet ansikt-til-ansikt og den andre halvparten via nett- eller papirskjemaer fra Runde 12 (2025/26). Runde 13 (2027/28) planlegger å kun bruke selvutfyllende metoder, deltakerne selv fyller ut spørreskjemaet, enten på nett eller via papirskjema.
Intervjuingen blir gjennomført på norsk. Det norske spørreskjemaet er basert på et felles skjema, med enkelte tilpasninger til norske forhold som gjelder for eksempel politiske partier, religion, utdannelse og ekteskapelig status.
De norske utvalgene er representative for alle personer i alderen 15 år og eldre som bor i en privat husstand i Norge, uansett nasjonalitet, statsborgerskap eller språk. Intervjupersonene trekkes ved hjelp av sannsynlighetsutvelging der målet er en minimum effektiv utvalgsstørrelse på 1,500 etter at det er tatt høyde for eventuelle designeffekter.
Utvalgsdesignen for ESS i Norge er basert på ren tilfeldig trekking med stratifisering etter alder, kjønn og region. Utvalgsrammen er Folkeregisteret, som omfatter alle personer som er bosatt i Norge.
Feltarbeidet for runde 11 av ESS i Norge ble utført av Ipsos. For mer informasjon om undersøkelsen, se Ipsos’ nettside (ekstern lenke).
Hvordan brukes ESS-data?
ESS-data brukes av forskere, lærere, studenter, politikere og medier for å forstå og forklare viktige samfunnsendringer. Alle svarene er anonymiserte, slik at enkeltpersoner ikke kan gjenkjennes.
For å laste ned dataene må man registrere seg som bruker på ESS sine nettsider, og dataene kan bare brukes til ikke-kommersielle formål, som skoleprosjekter, undervisning eller forskning.