Helsearbeideres helse og sikkerhet (WeBeSafe): Å sikre en bærekraftig arbeidsstyrke i helsesektoren for det 21. århundre

Forskning på skiftarbeid og ulykker blant helsearbeidere er ofte avhengig av subjektive data eller nasjonale registre, som bare registrerer skader som resulterer i besøk på akuttmottaket eller død. Dette fører til underrapportering, da de fleste arbeidsulykker og nesten-ulykker ikke er av en slik karakter at de inkluderes i disse registrene. Forskning på søvn og skiftarbeid har noen begrensninger når det gjelder subjektivitet i målinger og logistiske utfordringer ved innsamling av objektive data. Disse begrensningene påvirker nøyaktigheten av dataene, over hvor lang tid søvn kan registreres, antall deltakere en kan inkludere, og i hvilke settinger man kan gjennomføre slike målinger.

Fleksibilitet i arbeidstidsordningen gir ansatte mulighet til å påvirke skiftplanen sin, noe som potensielt kan forbedre trivselen og hvordan en takler skiftarbeid. Imidlertid har få intervensjonsstudier undersøkt denne effekten, og det mangler randomiserte kontrollerte forsøk (RCTer) for å støtte funnene av mulige positive effekter. Mens det er rikelig med forskning på faktorer som kan forutsi turnover intention, inkludert støttende lederskap og belastning på jobb, er sammenhengen mellom skiftarbeid og intensjon om å forlate jobben mindre studert. 

1. Hva er forholdet mellom forskjellige typer skiftarbeid og arbeidsrelaterte hendelser eller ulykker?
2. Hva karakteriserer søvnmønsteret til helsearbeidere når de jobber forskjellige skift, og hvordan er dette relatert til ønske om å skifte jobb?
3. I hvilken grad medierer søvnlengde og søvnkvalitet de negative effektene av skiftarbeid?
4. Hva er effekten av økt fleksibilitet i arbeidstiden for helsearbeidere?