Om arbeidet med utgavene

Sentralt i det kritiske arbeidet står verkets historie, beskrivelse og analyse av kildene. Til arbeidet hører også analyser av den enkelte komponistens notasjonsstil og av komposisjonsprosessen bak hvert verk. Studiet av kommunikasjonen mellom komponist og en eventuell forlegger vil også kunne gi opplysninger av avgjørende betydning for en ny utgave. Det samme gjelder studier av framføringshistorien.

Det vitenskapelige preget på utgavene ligger i dette grunnarbeidet og i den kritiske holdningen man har når man evaluerer kildene for å kunne velge varianter og revisjoner til en ny notetekst. Ikke minst sikres den vitenskapelige kvaliteten gjennom en grundig og transparent dokumentasjon av hvert trinn i edisjonsprosessen.

Alle utgaver korrekturleses grundig. Utgavene er i prinsippet definert som preliminære til de er brukt minst én gang i en framføringssituasjon. Det er ønskelig at alle utgavene blir testet ut på denne måten.

Kritiske edisjoner som har gått gjennom en fagfellevurdering gjennom en godkjent vitenskapelig publikasjonskanal gjelder som vitenskapelige kommentarutgave (jfr. NVI Rapporteringsinstruksen, avsnitt 5.8. Vitenskapelig utgivelsesarbeid):

"En vitenskapelig kommentarutgave (tekstkritisk utgivelse) er kjennetegnet ved at den inneholder en innledning som omfatter en nøyaktig tekstredegjørelse for primærmaterialet, en forklaring av de utgivelsesprinsipper som ligger til grunn for tekstgjengivelsen og en etablering av utgaveteksten i samsvar med redegjørelsen og utgivelsesprinsippene. Dette skiller en vitenskapelig utgave fra populære utgaver, skoleutgaver o.l., hvor teksten normalt er hentet fra en vitenskapelig utgave. Vitenskapelige utgaver må være fagfellevurdert for at de kan gi uttelling. De fleste vitenskapelige utgaver utkommer i serier der dette kravet er innfridd. 

En vitenskapelig kommentar kan være en selvstendig publikasjon eller inngå som del av en vitenskapelig utgave. For at en kommentar kan gi uttelling, må den inneholde en gjennomgang av all betydelig forskning om verket og ha satt det inn i en ny filologisk og analytisk kontekst. Også for kommentarer gjelder at de som oftest utkommer i serier, og gjerne i tilknytning til en utgave. Dersom kommentaren utgjør en del av en vitenskapelig utgave, kan den kombinerte utgaven og kommentaren bare gis uttelling som én publikasjon.

Kritisk noteedisjon er en variant av den vitenskapelige kommentarutgaven innenfor faget musikkvitenskap. De vitenskapelige og tekniske kravene er de samme, med den forskjell at det er noter, og ikke tekster, som er kommentert og gjengitt i ny utgave på basis av det vitenskapelige arbeidet som er nedlagt. Denne publikasjonsformen kan rapporteres som en vitenskapelig publikasjon når den fyller standard krav, inkludert ekstern fagfellevurdering.

En vitenskapelig kommentar til et partitur vil vanligvis omfatte en oppsummering og innarbeidelse av tidligere forskning og kommentar til verkets helhet og deler. I utgangspunktet skal en autoritativ kommentar inneholde en gjennomgang av all betydelig forskning om verket, og satt den inn i en ny musikalsk og analytisk kontekst."

Det er redaksjonskomiteen som prioriterer utgaver og velger enkeltredaktører. Sammen med redaksjonskomiteen kvalitetssikrer og godkjenner ansvarlig redaktør i Norsk musikkarv utgavene ut fra de generelle retningslinjene. 

I forbindelse med eventuell nettpublisering er det ønskelig at et internasjonalt panel av fagpersoner gjør en fagfellevurdering av de kritiske utgavene før de blir publisert.

Norsk musikkarv har i samarbeid med designbyrået TANK utviklet en unik identitetsdesign for noteutgavene. I dette samarbeidet er det også utviklet detaljerte redaksjonelle maler for ulike typer utgaver i designprogrammet InDesign. Noteskrivingsprogrammene som blir brukt er Finale og Sibelius .

Samarbeidet med Dansk Center for Musikudgivelse (DCM) i København, og siden 2024 ZenMEM ved Universitet Paderborn og CDMD ved Wissenschaftsakademie Mainz har gjort det mulig for Norsk musikkarv å ta i bruk et avansert dataverktøy for verkkatalogarbeid, kalt MerMEId. MerMEId danner fundamentet for verkkatalogarbeidet og er godt tilrettelagt for formidling gjennom nettsider. MerMEId er xml-basert, så alle data kan derfor publiseres med stor fleksibilitet. Vi tror at MerMEId kan være et nyskapende redskap for kunnskapsformidling om norsk musikk.

Den nyeste versjonen av verkkatalogene er plassert på en server ved NREC og driftes derifra, med støtte fra Universitetsbiblioteket i Bergen. Flere nye digitale verkkataloger er under arbeid og vil bli publisert på 'Grieg and Norwegian Musical Heritage'. 

Alle metadata for musikkverk som utgis av Norsk musikkarv blir detalj-registrert i MerMEId. Relevante kilder i edisjonsarbeidet blir innhentet og digitalisert, dersom de ikke allerede er det i utgangspunktet.

Registreringen i MerMEId omfatter:

• Informasjon om viktige datoer, steder og hendinger i verkets historie.
• Detaljinformasjon om førsteframførelsen og andre viktige framføringer.
• Detaljinformasjon om eventuelle tekstforfattere og tekstene deres.
• Informasjon om eventuelle inndelinger av et verk i mindre deler.
• Durata (cirka), med angivelse av kilde.
• Generell klassifikasjon av kildene med hensyn til innhold, presentasjon, autoritet, instrumentasjon, tilstand og i hvilken grad de er komplette.
• Navn på personer som har vært med på framstillingen av en kilde.
• Sidetall og format på en kilde, i alle fall når det gjelder manuskripter.
• Beskrivelse av tittelsider, referert nøyaktig og mest mulig komplett.
• Når kilden består av flere komponenter, bør hver komponent beskrives i en viss detalj.
• Når det gjelder trykk, bør platenummer, edisjonsnummer, forlag, sted og dato være med.
• Beskrivelse av viktige individuelle kopier, for eksempel komponisten eller en utøvers annoterte eksemplar.
• Beskrivelse av manuskriptkilder med hensyn til plassering i bibliotek/samling, hyllenummer, proveniens, samt link til eventuell faksimile publisert på nettet.
• Informasjon om hvem som har skrevet et manuskript, og med hvilket skriveredskap.
• Notepapirtype, tall på systemer, eventuell paginering, tall på tittelsider, blanke sider etc.
• Tittel og annen viktig paratekstinformasjon på første noteside i en kilde.
• Dateringer eller andre viktige notater i en kilde.
• Andre typiske trekk ved en kilde.
• Opplysninger om sekundære kilder (brev, dagbøker, artikler, bøker) som forteller om verkets komposisjonshistorie, framføringshistorie og resepsjonshistorie, med link til eventuelle faksimiler eller transkripsjoner publisert på nettet.