Norwegian across the Americas

De siste årene har det norske språket i Nord-Amerika (ekstern lenke) fått mye oppmerksomhet. Dette språket, som snakkes av etterkommerne av norske emigranter på 1800- og 1900-tallet, er et arvespråk (heritage language). Arvespråk er språk som tilegnes og brukes i hjemmet, men som ikke er det dominante språket i det større, nasjonale språksamfunnet. Arvespråkstalere er ofte etterkommere etter migranter, og de representerer en ekstremt interessant form for tospråklighet: Arvespråket er deres førstespråk med tanke på tilegnelsesrekkefølge, men det er ikke deres dominante språk når de blir voksne. 

Forskningen på norsk i Nord-Amerika har gjort store framskritt, men noen viktige problemstillinger er lite undersøkt. Dette prosjektet tar tak i to av dem.

For det første vil prosjektet, som det første i sitt slag, dokumentere og analysere en ny varietet av norsk som arvespråk, nemlig norsk i Latin-Amerika. Mellom 1820 og 1950-tallet utvandret rundt 10 000 nordmenn til Latin-Amerika, og det finnes fortsatt talere som snakker norsk som arvespråk. Undersøkelser av dette språket vil bane vei for komparativ forskning på norsk arvespråk i ulike kontaktsituasjoner, siden det dominante språket i Latin-Amerika er spansk og ikke engelsk. Studier av dette slaget kan belyse effektene av språkkontakt og hjelpe oss å forstå om en språklig innovasjon er forårsaket av direkte innflytelse fra et annet språk, eller mer generelle endringsprosesser. Latin-Amerika-norske data vil samles inn gjennom intervjuer med talere av norsk herkomst i Argentina og Chile. 

For det andre vil prosjektet gå i dybden på hvordan norsk i Nord-Amerika har utviklet seg over tid ved å ta i bruk en unik ressurs, nemlig opptak av tidligere generasjoner av arvespråkstalere. Flere av disse opptakene, som ble gjort av lingvistene Einar Haugen, Didrik A. Seip og Ernst Selmer på 1930- og 1940-tallet, skal transkriberes og tagges morfologisk, slik at vi kan søke direkte etter ulike grammatiske fenomener. Slik kan vi forstå om innovasjoner i dagens Nord-Amerika-norsk i) allerede var til stede i forrige generasjon, ii) representerer en systematisk endring mellom generasjoner, eller iii) er et resultat av språkforvitring, dvs. tap av språklige ferdigheter gjennom livsløpet.