Selvdestruktive tanker og atferd hos barn og unge: konseptualisering og helhetlig risikovurdering
Eksisterende psykologiske teorier om selvmord er utviklet for voksne og omhandler ofte bevisst selvmordsintensjon og planlagte selvmordshandlinger. Disse teoriene passer i mindre grad for barn og ungdom, der selvdestruktiv atferd ofte utvikler seg gradvis, er vanskelig å sette ord på, og ikke nødvendigvis er knyttet til et ønske om å dø. Som følge av dette fortsetter suicidalitet hos barn og unge å bli forstått uavhengig av andre livstruende selvdestruktive tanker og handlinger uten dødsintensjon.
Om forskningsprosjektet
Dette prosjektet bygger på den nylig utviklede Theory of Adolescent Suicidality and Self-Destruction (ekstern lenke). Teorien foreslår at suicidal atferd hos unge utvikler seg langs et kontinuum fra symbolsk og passiv selvdestruksjon (f.eks. negativt selvbilde, selvforsømmelse, restriktiv spising) til aktiv selvskading og, i ekstrem form, selvmordsforsøk. Den forutsetter at selvmordsrisiko har sitt grunnlag i brede og kumulative svekkelser i generell livskvalitet, kjennetegnet ved flere fysiske, personlige, interpersonlige, samfunnsmessige og fremtidsrelaterte domener. Teorien antar at man basert på en helhetlig vurdering av disse domenene kan identifisere risiko for framtidig suicidalitet og ikke-suicidal selvdestruktiv atferd. Prosjektet vil teste og videreutvikle denne teorien ved hjelp av store, eksisterende norske datasett om barns og unges psykiske helse, med vekt på utviklingsforløp, tidlig identifisering av risiko og differensiering mellom passive og aktive former for selvdestruktiv atferd.
Hovedmål
Det overordnede målet med prosjektet er å videreutvikle en utviklingsorientert, datadrevet og helhetlig teori om selvmord og selvdestruktiv atferd hos barn og unge, som tydeliggjør sammenhengen mellom ulike former for ikke-suicidal selvdestruksjon og suicidalitet. Prosjektet har også som mål å omsette forskningsfunnene til klinisk nyttige strategier for risikovurdering som ikke utelukkende er avhengige av selvrapport om selvmordsrelatert atferd, og som kan benyttes på samfunnsnivå uten sensitiv informasjon. Mer spesifikt har prosjektet fire nært knyttede teoretiske og kliniske delmål:
- Å validere om helhetlige profiler for livskvalitet kan skille ungdom med passiv selvdestruktiv atferd fra sine jevnaldrende, uten å bruke direkte symptomledd relatert til selvdestruktive tendenser.
- Å tydeliggjøre hvordan passive og aktive former for selvdestruktiv atferd har ulike profiler for livskvalitet og selvregulering, og om aktive former for selvdestruktiv atferd gjenspeiler mer alvorlige og omfattende funksjonsnedsettelser på tvers av de teoretiske domenene.
- Å undersøke om den foreslåtte teorien kan generaliseres til barn (9–12 år), både når det gjelder differensiering av selvdestruktive tendenser i tverrsnittstudier og prediksjon av senere suicidal atferd.
- Å undersøke det utviklingsmessige forløpet fra passiv til aktiv selvdestruksjon ved å teste om tidlig passive atferd (som restriktiv spising) predikerer senere selvskading og suicidalitet i longitudinelle barnekohorter.
Personer
Prosjektleder
Haghish E.F. Postdoktor