Om kritisk tenkning

Begrepsforklaring 

Det finnes en rekke definisjoner av kritisk tenkning. Her er en av de kortere definisjonene: “reasonable, reflective thinking that is focused on deciding what to believe or do” (Ennis, 1987, s. 10).

I faglitteraturen skiller en mellom ulike tradisjoner i kritisk tenkning: 

Den filosofiske tradisjonen likestiller gjerne kritisk tenkning med logisk tenkning. Her vektlegges begrepsanalyse og logisk argumentasjon. 

Den psykologiske tradisjonen undersøker kognitive prosesser og beslutningstaking. Her er man opptatt av ulike tankeprosesser som for eksempel problemløsning. 

Den pedagogiske tradisjonen fokuserer på hvordan kritisk tenkning kan utvikles gjennom undervisning og læring.  

Blooms taksonomi brukes ofte for å referere til ulike kognitive nivåer av kritisk tenkning. Denne modellen kan illustrere hvordan kritisk tenkning gradvis kan utvikles fra at man kan huske, forstå og anvende på et grunnleggende nivå, til å kunne analysere, evaluere og skape på et høyere nivå. 

Vi vil også nevne kritisk pedagogikk som relevant for dette undervisningsopplegget. Her er pedagogen Paolo Freire kjent som en sentral teoretiker. Kritisk pedagogikk har inspirert utviklingen av det som kalles kritisk literacy (critical literacy). Hvordan er så forholdet mellom kritisk tenkning og kritisk literacy? Kritisk tenkning er en generell, tverrfaglig ferdighet som brukes på tvers av alle disipliner. Kritisk literacy inkluderer analyser av makt, ideologi og sosial rettferdighet i møte med tekster. Dette er høyst aktuelt for tekster som arbeides med i engelskfaget og andre språkfag. Les mer her om hvordan kritisk literacy henger sammen med kritisk tenkning.

Multimodal literacy er et annet relevant begrep i forbindelse med undervisningsopplegget. En sentral del av dette begrepet er multimodal meningsskaping – en prosess som er blitt langt enklere med bruk av ny teknologi. En student som har utviklet multimodal literacy evner å tolke, benytte og kombinere ulike semiotiske ressurser (for eksempel bilder, musikk, 3D-objekter, skriftlig tekst), samt å tolke og skape multimodale tekster på en vellykket måte (Skulstad, 2023). For at kommunikasjonen (meningsskapingen) skal bli vellykket må studentene ta hensyn til språklig og kulturell kontekst, kommunikative formål, sjanger, hvem de samhandler med, og hvilke muligheter (affordanser) som kjennetegner både den enkelte semiotiske ressurs og teknologi som kan være relevant å bruke i kommunikasjonen.

Hva sier læreplanene?

Overordnet del av læreplanen 

I den overordnede delen av læreplanen (Kunnskapsdepartementet, 2017) er opplæringens verdigrunnlag spesifisert i form av seks hovedområder. To av disse er “Kritisk tenkning og etisk bevissthet” og “Demokrati og medvirkning”. Disse to hovedområdene er særlig aktuelle for undervisningsopplegget presentert her. Et par aktuelle sitater under hovedområdet “Kritisk tenkning og etisk bevissthet” tas med her: 

Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet (s. 6) 

Kritisk tenkning og etisk bevissthet er både en forutsetning for og en del av det å lære i mange ulike sammenhenger, og bidrar til at elevene utvikler god dømmekraft (s 6). 

Arbeid med Mars Rover kan utvides til å gjelde flere fag enn engelsk og kan inngå i det tverrfaglige emnet Demokrati og medborgerskap. Overordnet del av læreplanen sier blant annet at “Opplæringen skal gi elevene forståelse for sammenhengen mellom demokrati og sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet, stemmerett og organisasjonsfrihet” (s. 14). Dette er problemstillinger som elevene møter i samhandling med chatboten. 

Læreplanen i engelsk (ENG01-05) 

I læreplanen i engelsk finner vi kompetansemål knyttet konkret til kildekritikk. Ett av kompetansemålene etter 10. trinn sier for eksempel at elevene skal “bruke kilder på en kritisk og etterrettelig måte” (Kunnskapsdepartementet, 2024, s. 8). Kildekritikk er også særlig fremhevet i omtalen av skriving som grunnleggende ferdighet (s. 4). I omtalen av leseferdigheter og digitale ferdigheter derimot finner vi en bredere forståelse av arbeidet med å utvikle elevenes kritiske tenkning: 

Utviklingen av leseferdigheter i engelsk går fra å eksperimentere med språklyder, stavemønstre og stavelser til å lese varierte og komplekse tekster med flyt og forståelse og i stadig større grad kunne reflektere over og vurdere ulike typer tekster kritisk (Kunnskapsdepartementet, 2024, s 4). 

Digitale ferdigheter i engelsk er å kunne bruke digitale medier og ressurser for å styrke språklæringen, for å møte autentiske språkmodeller og samtalepartnere på engelsk og for å tilegne seg relevant kunnskap i engelskfaget. Det innebærer å opptre kritisk og reflektert i engelskspråklige digitale uttrykksformer og i kommunikasjon med andre. Utviklingen av digitale ferdigheter i engelsk går fra å utforske språket til å kunne samhandle med andre, skape tekster og tilegne seg kunnskap ved å innhente, utforske og kritisk vurdere informasjon fra ulike engelskspråklige kilder (Kunnskapsdepartementet, 2024, s 4). 

Under standpunktvurdering blir det fremhevet at eleven må få “vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike sammenhenger” (s. 9). 

Læreplanen i engelsk spesifiserer at “i engelsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes forståelse for at deres oppfatning av verden er kulturavhengig” (s. 3). Møtet med kulturer, ideologier, språk, styresett, holdninger og maktforhold i det imaginære universet i Mars Rover kan gi nye innfallsvinkler til å forstå og å diskutere sentrale aspekter knyttet til temaet Demokrati og medborgerskap.

Referanseliste