Forskning ved SapienCE

Avdekker fortiden

Symboler er en så vanlig del av det moderne livet at vi ofte ikke tenker på hvor viktige de er. Hvis vi ser et rødt lys i trafikken, stopper vi. Når og hvorfor begynte mennesker å kommunisere med hverandre ved hjelp av slike symboler? Hvordan ble forhistoriske samfunn påvirket av at symboler ble tatt i bruk og anvendelsen av disse?

Homo sapiens har eksistert i minst 300 000 år, men det er ikke gjort noen funn som tyder på at de oppførte seg som det «moderne» mennesket på den tiden. Tvert imot viser de nyligste arkeologiske funnene at endringer i menneskelig tankegang, atferd og teknologi skjedde for kortere tid siden, nærmere bestemt for mellom 120 000 og 50 000 år siden.

En dypere forståelse

Mange av funnene som viser disse endringene, er gjort i arkeologiske utgravinger helt sør på kysten av Sør-Afrika. For 100 000 år siden ble for eksempel store skjell brukt til å blande pulverisert okerstein og andre ingredienser for å fremstille en klar rødmaling. For 70 000 år siden brukte mennesker den samme røde okersteinen, denne gangen som en fargestift, til å lage abstrakte tegninger på stein. Samtidig begynte forfedrene våre å bruke smykker, for eksempel halskjeder av skjell, og å lage kompliserte verktøy av stein og bein. Dette er et uttrykk for dyptgripende endringer i hvordan forfedrene våre forholdt seg til hverandre, og til omgivelsene. Var disse endringene et resultat av endringer i den menneskelige hjernen eller et behov for å tilpasse seg raske miljømessige skiftninger? 

Banebrytende kunnskap

SapienCE-arkeologer undersøker disse spørsmålene ved å bygge opp en stadig dypere forståelse av livet til forfedrene våre. Detaljerte analyser av bein, skjell, verktøy og sedimenter forteller oss hva forfedrene våre spiste, hvordan de jaktet og hvilket miljø de bodde i. Eksperimentell arkeologi gjør det mulig for oss å forstå arkeologien som vi graver ut. Hvis vi for eksempel ser på et ildsted: Ble det brukt én gang, noe som tyder på at hulen var et leirsted, eller hadde det blitt brukt hundrevis av ganger, noe som tyder på at hulen var et hjem? Ved å samle alle disse bevistrådene gir SapienCE oss banebrytende kunnskap om utviklingen i menneskehetens atferd.

Hvordan ble vi moderne tenkende mennesker?

Takket være menneskets mentale kapasitet har vi kunnet utvikle oss, undersøke og finne opp ting – og til og med forandre omgivelsene på en måte som ingen andre dyrearter har gjort. Men nøyaktig når, hvordan og hvorfor begynte forfedrene våre å «tenke» annerledes?

Psykologi i seg selv etterlater ingen direkte spor i arkeologiske funn. Derfor er vi avhengige av å trekke konklusjoner ut fra evnene som kreves for å produsere gjenstandene, og fra atferden som arkeologene har avdekket. Vi kan også trekke veksler på en rekke fagområder, alt fra antropologi til nevrovitenskap, for å tolke disse funnene.

Menneskets evolusjon 

Menneskeheten har spredt seg til alle verdenshjørner, vi har domestisert hundrevis av dyr og planter, funnet opp komplekse kommunikasjonssystemer og maskiner som gjør at vi kan reise på landjorden, til sjøs og i luften, og til og med utforsket andre planeter. Kognisjonen til dagens mennesker er et produkt av evolusjon, og den har endret seg betydelig over tid. I de 6 millioner årene fra menneskelinjen skilte lag med sine nærmeste slektninger blant primatene, sjimpansene, lærte menneskets forfedre å lage verktøy av stein, begynte å jakte i grupper og ble sosiale og begynte å samarbeide. Noen, som for eksempel neandertalerne, lærte til og med å ha kontroll på ild, lage komplekse verktøy og brukte sannsynligvis språk for å kommunisere.

Menneskets atferd

Det første moderne mennesket, Homo sapiens, dukket opp i Afrika for bare rundt 300 000 år siden, men i løpet av vår relativt korte historie har vi samlet et nesten uendelig utvalg av kulturer og atferd som går langt utover det de andre menneskeartene var i stand til. Men hva var det som gjorde alt dette mulig?

For å svare på dette spørsmålet forsøker vi å gå lenger enn de enkle forklaringene som tilskriver alt som ble oppnådd, til én enkelt faktor som språk, sosialitet, jakt eller teknologi.

Se for eksempel på utgravingsstedet ved Blomboshulen i Sør-Afrika. I dag er det et øyeblikksbilde av livet til menneskene som bodde i Afrika i perioden som arkeologer kaller afrikansk mellomsteinalder (MSA), for mellom 70 000 og 100 000 år siden. Bosettere i Blombos etterlot seg det som nå utgjør de tidligste sporene etter aktiviteter som vi anser som typiske for H. sapiens, for eksempel utnyttelse av ulike ressurser, produksjon av fargepigmenter, bruk av smykker, etablering av systemer for kommunikasjon ved hjelp av symboler samt kunst.

Menneskets kognitive evner

Menneskets kognisjon handler ikke bare om hvordan vi tenker, men også om hvordan vi oppfatter og hvordan vi forholder oss til verden, og den påvirkes av kultur, språk og miljø. Ved å sette sammen kunnskap fra flere fagområder håper forskningsgruppen å få en dypere forståelse av sammenhengene og kreftene som har formet – og fortsatt former – menneskets kognisjon, og som ga opphav til de kognitive milepælene som menneskeheten nådde i MSA-perioden.

Er klimaet svaret?

Vi ønsker å gjenskape de ukjente omgivelsene til forfedrene våre. Hvordan påvirket klimaet atferdsevolusjonen til de tidlige Homo sapiens i det sørlige Afrika? Oppsto moderne menneskelig atferd delvis på grunn av evnen til å overleve og tilpasse seg skiftende klimaforhold?

Miljøet, og mulighetene det gir mennesker til å skaffe seg et levebrød, defineres i stor grad av klimaet som bestemmer tilgjengelighet på vann, temperatur, vegetasjon og mat til dyr som lever i havet og på land. Det globale klimaet var svært varierende i perioden som dokumenteres av det arkeologiske materialet fra Blomboshulen, Klasies River main site og Klipdrift Shelter, for mellom 100 000 og 50 000 år siden.

Klima og innovasjon

Klimaendringene må ha skapt utfordringer samtidig som de må ha gitt de mest tilpasningsdyktige menneskene mulighet til å tilpasse seg skiftende miljøer og lykkes med det. Vår forståelse av hvordan globale klimaendringer påvirket regionale og lokale klimamønstre og paleomiljøer er imidlertid begrenset. Spesielt når vi ser på en periode preget av menneskelige innovasjoner, bruk av symboler og tilvirkning av steinredskaper. Er det noen indikasjoner på at klimaendringer kan ha vært en katalysator for disse menneskeskapte endringene?

Bygge proxyer

Vi prøver å svare på disse viktige spørsmålene gjennom en kombinasjon av paleo-proxyer (datasett), som forteller oss om tidligere klima- og miljøbestemte variabler som bakketemperatur, vegetasjon, sesongvariasjoner i nedbør og regn, havoverflatetemperatur, vindmønstre, elveleier og landskapet på land og i havet. Informasjonen vi får fra proxyer som dryppsteinsformer, marine sedimentkjerner, skalldyr og små pattedyr, gjør at vi kan sette sammen et detaljert bilde av de miljømessige betingelsene for menneskets eksistensgrunnlag.

Simulere fortiden

Basert på teknologien som gir klimaprognoser for fremtiden, er vi i stand til å gjenskape klimatiske scenarioer, landskap og vegetasjonsendringer i forhistorisk tid. På den måten kan vi lage modeller for hvordan klimaet var i perioder med menneskelig innovasjon og fremstilling av symbolske kunstgjenstander helt sør på kysten av Sør-Afrika. Sammen med paleo-proxyene vil simuleringene gi et sammensatt bilde av det lokale og regionale klimaet og omgivelsene i Det sørlige Afrika for fra 100 000 til 50 000 år siden.