Arbeidspakke 1: Europeisering av norsk trygderett

På dette rettsfeltet er samspillet mellom EØS-rett og norsk rett er spesielt komplekst, og forskningen på europeiseringen av norsk trygderett skal bidra til å utdype kunnskapsgrunnlaget på dette feltet.

Hvilke juridiske trygdeproblemer oppstår når folk benytter seg av retten til fri bevegelse i EØS? Som for eksempel når EØS-utlendinger tar arbeid i Norge, eller når en nordmann tar hjemmekontor i et EU land. Hva skjer skjer med alderspensjon hvis en person har jobbet i 8 ulike EU/EØS-land i løpet av karrieren? Hvordan skal jussen håndtere medlemmer av folketrygden som pendler til andre land, eller familier der en forelder jobber i Norge og en jobber i Sverige? Det blir også stadig flere internasjonale familier, der for eksempel en person kommer fra et land utenfor EU/EØS. 

Dette er praktiske spørsmål med stor betydning for vanlige folks liv, og som er veldig komplekse når man begynner å pirke i de. 

Etter NAV-skandalen i 2019, der en rekke personer ble uriktig dømt for trygdesvindel, har det dukket opp flere lignende saker. Det har vært feil knyttet til kontantstøtte, dagpenger, utvidet barnetrygd og fedrekvoten. Dette er fordi systematikken i EU-retten og den norske trygderetten er ganske forskjellig, men mengden feil vitner også om systematiske problemer knyttet til hvordan trygdemyndighetene forholder seg til Europarett. 

Et mål for denne arbeidspakken er å få en helhetlig oversikt over møtepunktene mellom EØS-retten og norsk trygderett.

Flere land har lignende vanskeligheter med å følge EU-reglene, og forskerne i denne arbeidspakken samarbeider med forskere i Island, Liechtenstein og i EU-land for å få flere perspektiver på denne problematikken. 

Det er behov for en systematisk rettsvitenskapelig analyse av hva disse reglene går ut på. Det trengs en helhetlig forståelse av EU- og EØS-reglene og om personers rett til fri bevegelighet, retten til å krysse landegrenser med trygderettigheter i behold. En slik analyse vil være til stor hjelp for norske trygdemyndigheter for å forstå hvordan den norske folketrygdloven må utformes for å være i tråd med våre EØS-rettslige forpliktelser. Arbeidspakken har som mål å levere en slik analyse og komme med konkrete forslag til hvordan norsk rett og norsk folketrygd kan tilpasses for å samhandle bedre med EØS. 

Også vår egen folketrygdlov har etter hvert blitt veldig kompleks, og forskerne i denne arbeidspakken vil også se på hvordan den kan gjøres enklere, slik at risikoen for feil minimeres. 

Halvard Haukeland Fredriksen er leder for arbeidspakken som handler om trygd, trygderettigheter og EØS. Han er professor i Europarett, med spesialisering i EØS-rett og Norges avtaler med EU. Fredriksen ledet lovutvalg som gikk gjennom hele folketrygdloven etter NAV-skandalen. Han var også medlem av Eldringutvalget, som skulle vurdere erfaringene fra EØS-samarbeidet de siste ti årene.