Norge er en del av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen. Avtalen innebærer aksept av EUs markedsregulering, som tolkes og anvendes likt i EØS- og EU-rettslig sammenheng. Kjernen i avtalen er prinsippene om «de fire friheter»: fri bevegelighet for varer, personer, tjenester og kapital.
I 2019 ble det kjent at NAV hadde feiltolket EUs trygdeforordning fra 2012, noe som førte til feilaktig behandling og straff av flere tusen personer. Senter for EU- og EØS-rett ved UiB ble opprettet etter NAV-skandalen for å være et ressurssenter på dette kompliserte rettsfeltet.
Norges Forskningsråd støtter senteret med 21 millioner kroner over en fireårsperiode (2023-2028).
Hovedmålet til senteret er å styrke juridisk forskning og undervisning i Norge, og øke bevisstheten om EØS-rettens effekter.
Behov for et kunnskapssenter
Norge må forholde seg til mange lag av rettsregler: Norsk rett, EU-rett, EØS-rett og internasjonal rett. EØS-rett er knyttet til EU-systemet og alle reglene er bindende for medlemslandene.
EØS-retten omfatter mange EU-direktiver og forordninger. Norge må holde tritt med gjeldende lover og regler, som for eksempel Ferieloven.
Systemet er innviklet, og det er behov for et kunnskapssenter på feltet.
Senter for EU- og EØS-rett jobber daglig med å forstå hvordan EU- og EØS-rett påvirker Norge. Dette påvirker både de som lager, utøver og tolker reglene, samt vi som har rettigheter i Norge.
Tverrfaglig samarbeid
Senteret er et nasjonalt og internasjonalt samarbeidsprosjekt, og jurister på UiB samarbeider også med samfunnsvitenskapelige forskere ved Universitetet i Agder, som bidrar med empiri og statsvitenskapelige perspektiver.