Etterlyser grønnere regelverk for avviklingen av olje- og gassinstallasjoner
En ny rapport fra Det juridiske fakultet (UiB) og Offshore Norge kartlegger hva som skal til for å øke gjenbruksgraden på norsk sokkel.
Published: (Oppdatert: )
Rapporten, som har fått tittelen "Avvikling og sirkulærøkonomi", belyser hvordan dagens regelverk må tilpasses for å gjøre gjenbruk til et reelt alternativ når offshoreinstallasjoner avvikles.
Blant forfatterne av rapporten er Anne-Lise Søyland, fagsjef for operasjonell styring og regelverk i Offshore Norge, og Torhild Nordtveit, forsker ved Det juridiske fakultet i Bergen og COAST-senteret. De mener vi fortsatt har en betydelig vei å gå for å få selskaper i offshorenæringen til å gjenbruke gjenstander og materialer slik de er, fremfor å resirkulere eller deponere dem.
Søyland peker på at hovedutfordringen for å stimulere til økt sirkularitet er at oljenæringen – som samfunnet for øvrig – er basert på en lineær økonomi.
– Rapporten viser at systemet og selskapene ikke er rigget for sirkularitet. Skal vi gå fra en lineær til en sirkulær økonomi, må vi endre tankemåten vår og tilpasse rammeverket.
Kartleggingen Søyland og Nordtveit har bidratt til, viser nemlig tydelig at dagens regelverk ikke legger godt nok til rette for gjenbruk.
– Ofte ser vi at regelverket i hvert fall ikke fremmer sirkularitet. Om noe kan det snarere være til hinder. For eksempel kan gjenbruk være dyrere enn å sende materialer til resirkulering eller deponi, forklarer Nordtveit.
– Et manglende fokus
Rapporten viser at et gjennomgående problem er at fokuset på sirkularitet generelt sett er for lavt. Dette innebærer blant annet at regelverket i liten grad adresserer eller er tilpasset problemstillinger som oppstår når materiell skal gjenbrukes.
Søyland peker særlig på store uklarheter rundt ansvarsreglene ved gjenbruk i petroleumsnæringen. Dette gjelder både hvordan ansvaret fordeles, og hvor lenge det varer.
– Slik regelverket er i dag, kan ansvaret vare for all fremtid. Vi trenger et system som setter rammer for hvor lenge ansvaret gjelder, og som avklarer sekundæransvar når materiell sendes videre til en ny bruker eller næring. Det er viktig for at man skal tørre å tenke kreativt og være fleksibel med gjenbruk, sier Søyland.
Etterlyser et bruktmarked
En annen konsekvens av det manglende fokuset på sirkularitet er at mange nødvendige komponenter for gjenbruk ikke er på plass. Nordtveit nevner som eksempel at det i dag ikke finnes noe etablert marked eller markedsplass for gjenbruk av materialer fra petroleumsinstallasjoner, og at strukturer for å bygge opp slike markeder mangler.
– Dersom man skal bygge et hus eller en boligblokk, må materialene oppfylle visse standarder. Mange av komponentene som kommer fra petroleumsinnretninger, er av svært høy kvalitet på grunn av bransjens strenge krav, men de har ingen måte å bevise dette på, sier hun.
Derfor mener hun det er viktig å få på plass standarder for gjenbruksmaterialer, slik at de kan selges både til andre selskaper i petroleumsnæringen og til andre næringer.
Viktig å komme i gang
I årene som kommer skal driften av mange petroleumsinnretninger avsluttes. Dersom vi skal nå målene om redusert ressursbruk, vil økt sirkularitet i disse prosessene være et viktig bidrag. Nordtveit understreker derfor viktigheten av å komme i gang med arbeidet med å etablere et rammeverk som faktisk fremmer sirkularitet:
– Vi må sikre at den miljømessige kostnaden ved å ta ned disse installasjonene blir minst mulig. Petroleumsbransjen ønsker å velge miljøvennlige løsninger, men regelverket legger ikke alltid godt nok til rette for det, sier hun.
Søyland supplerer. Hun tror etterspørselen etter et rammeverk som tilrettelegger for økt sirkularitet vil bli stadig sterkere:
– Det er et ønske i næringen om gjenbruk. Og selv om selskapene må gjøre mye av jobben selv, må myndighetene også bidra ved å tilpasse regelverket slik at jobben faktisk lar seg gjennomføre.
