COAST tematisk innretning og profil

Senteret skal romme bredden av forskningsinteresser og forskningsinitiativ på tvers av offentlig
og privat rett innen klima-, energi- og bærekraftsrett og vil ha et særlig forskningsfokus på hav,
marint miljø og maritim relatert virksomhet. Avhengig av forskingsspørsmål og innretning, vil
norske farvann stå i fokus, som norskekysten og Nordsjøen, men også internasjonale farvann og
komparative analyser med andre land. Et marint og maritimt fokus fungerer som et 'møtepunkt'
for forskerne i fagmiljøet og passer godt til UiBs satsingsområder og internasjonale posisjon. I
tillegg reflekterer det byens historie og universitetets kobling til regionen. 

Fakultetet har allerede en nasjonal og internasjonal forskningsprofil innen marinrelatert klima-,
energi- og bærekraftsforskning. Dette er et felt som knytter seg til overgangen som samfunnet
gjennomgår når det gjelder utnyttelse av areal og naturressurser og den trusselen denne
aktiviteten utgjør for naturmangfoldet og klimastabilitet. Samfunnet og beslutningstakere søker etter regulatoriske alternativer og løsninger for å fremme utviklingen av bærekraftige, sirkulære
og mer inkluderende løsninger for både akvakulturnæringen og utvinning og utnyttelse av energi.

Havbruksforvaltningen står overfor behov for store omstillinger for å møte behov for økt
produksjon av fisk på måter som ikke skader villfisk og natur, samtidig som det marine miljøet er
en sentral arena for å utvikle verktøy for å dempe og tilpasse seg klimaendringene. Utnyttelsen
av naturressurser og byggingen av infrastruktur er kompleks, og reiser behov for flere verktøy
også for planlegging og samspill mellom nye former for aktivitet.

Klima- energi- og og bærekraftsrettsfeltet har overvekt av forskere og praktikere som jobber med offentligrettslige spørsmål. Men store omveltninger i energikilder og klimautfordringer, og næringslivets rolle for bærekraftig utvikling, gjør at man må legge større vekt på samhandling med markedsstrukturene og de privatrettslige aspektene i systemtenkningen. Senteret vil derfor ha en særlig interesse i å også bygge ut den privatrettslige komponenten, for på denne måten å bidra til å styrke privatrettslig forskning og koblingen mellom offentlig og privatrett ved fakultet.

PILAR I Kompleks infrastruktur i klima og energiomstilling: Pilaren vektlegger forskning på samspillet mellom infrastrukturutvikling, fornybare energiprosjekter, energiproduksjon, klimatilpasning og utvikling av klimatiltak, og samspillet mellom teknologier. Hvordan konsesjonssystemene legger til rette for godkjenning og utbygging av infrastruktur og energiproduksjon, samt de offentlige og private finansieringsformene, og hvordan kontrakter mellom private aktører gjør det mulig å finansiere/dele risikoen knyttet til store prosjekter vil være sentrale spørsmål i pilaren. Krav til ansvarlig næringsliv inngår i dette. Temaer som regel og konsesjonssystemer for energiproduksjon (inkludert transport), kompetansedeling mellom myndigheter og samhandling med ikke-offentlige organer (multi-level-governance), sektor- og kraftintegrasjon, konsesjons- og entrepriserett, samt ekspropriasjon og grensene for statsmakt vil stå sentralt. 

PILAR II Hav-kyst interaksjoner i miljøressursforvaltning: Pilaren vil identifisere, forstå og bidra i utviklingen av juridiske rammeverk som regulerer hav-kyst interaksjonen. En forutsetning for tillitsbasert styring og offentlig aksept for politiske tiltak i en tid med hurtig omstilling er gjennomsiktighet i beslutningsprosessene, åpen og fagoverskridende vitenskap og gode juridiske og etiske rammeverk.Utbygging av infrastruktur og økt næringsaktivitet til havs påvirker kysten, og hav-kyst interaksjonen er preget av motstridende interesser knyttet til miljøforvaltning og konkurranse om areal og ressurser. Ulike regelverk for hav, kystområder og land, med ulik kompetansedeling mellom sektormyndigheter og myndighetsnivå, kan gi utfordringer for helhetlig styring og planlegging. Det må også tas hensyn til spesifikke regler knyttet til miljøvern av kystnære arter. Videre øker behovet for en «social-license-to-operate» i de fleste sektorer og sosio-juridisk forskning som tar hensyn til preferansene og perspektivene til mennesker som bor nær kysten og påvirkes av utviklingen vil være aktuell å utforske tverrfaglig i denne pilaren.

PILAR III Juridisk innovasjon og rettskomparative perspektiver: Pilaren har som mål å videreutvikledet teoretiske og metodologiske grunnlaget innen klima-, energi- og bærekraftsrett. Overgangen til grønne og digitale økonomier, samt fremveksten av den blå økonomien, utfordrer eksisterende reguleringsparadigmer, som ble utviklet i en kontekst av en mer vertikal maktfordeling i samfunnet og med nasjonalt definerte områder for rettsanvendelse og selskapsaktivitet. Varer og tjenester ble tradisjonelt distribuert lineært, mens det nå er behov for kunnskapsutvikling om sirkulære løsninger. Et hovedfokus i pilaren vil være å identifisere utfordringer og derfra utviklerettsteoretiske, rettskomparative og regulatoriske tilnærminger kan bidra til løsningsbildet.