Ny prevalensstudie om penge- og dataspillproblemer blant ungdom 12-17 år
En ny landsrepresentativ skoleundersøkelse blant ungdom i alderen 12–17 år viser at langt flere unge enn før har problemer knyttet til dataspill. Samtidig har deltakelse i pengespill gått kraftig ned sammenlignet med for 15 år siden.
Av: Joakim Hellumbråten Kristensen
Published:
Undersøkelsen ble gjennomført våren 2025 på oppdrag fra Lotteritilsynet, i regi av SPILLFORSK i samarbeid med forskningsgruppen Sosial innflytelse på ungdoms atferd (SIPA) ved Universitetet i Bergen.
Økning av dataspillproblemer siden 2010
De aller fleste ungdommer spiller dataspill, særlig gutter. De fleste spiller uten problemer, men rundt 13% har et problematisk forhold til dataspill og rundt 2% viser tegn på dataspillavhengighet. Sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse for 15 år siden har andelen unge med dataspillproblemer eller avhengighet doblet seg.
Gutter er klart overrepresentert. Dataspillproblemer henger særlig sammen med dårligere helse, mobbing og lav sosioøkonomisk status, mens fysisk aktivitet, høy livstilfredshet og foreldremonitorering ser ut til å virke beskyttende.
Færre ungdom spiller pengespill – men deltakelse i visse risikospill har økt
Langt færre ungdommer spiller pengespill i dag enn tidligere. Likevel viser undersøkelsen at deltakelse i visse høyrisikospill som nettkasino og nettpoker har økt.
Om lag 7% ungdommer har tegn på pengespillproblemer. Forekomsten er langt høyere blant gutter enn jenter, og øker med alder hos gutter. Foreldremonitorering fremstår som en tydelig beskyttende faktor.
Gråsone-aktiviteter er utbredt
Såkalte «gråsone»-aktiviteter som lootbokser, skins og skinbetting er utbredt blant unge, særlig blant gutter. Ungdom som kjøper lootbokser eller skins, eller deltar i skinbetting, har høyere sannsynlighet til å ha både pengespillproblemer og dataspillproblemer enn andre. spilleproblemer enn andre. Deltakelse og problemer med gråsone-aktiviteter var generelt knyttet til mindre god helse, alkohol, tobakk og energidrikkekonsum, samt negative levekårstilstander som mobbing, ensomhet, lav grad av oppfølging fra foreldre og lavere sosioøkonomisk status.