Intervjudeltakerne var henholdsvis ansatte eller frivillige hos Hjelpelinjen, Spillavhengighet Norge, samt ansatte i Norsk Tippings og Norsk Rikstotos proaktive team. Deltakerne opplevde at pandemien påvirket både spillatferd og det å søke hjelp, men på nokså komplekse og til dels motstridende måter. 

På den ene siden opplevde mange hjelpere at spillere ble mer villige til å søke hjelp og snakke om problemene sine. Mange rapporterte flere henvendelser, og at samtalene var preget av åpenhet rundt mental helse. For noen så pandemien ut til å fungere som en vekker: mindre tilgang til pengespill og økonomisk usikkerhet tydeliggjorde problemer og økte motivasjonen for å søke hjelp. 

Samtidig så pandemien også ut til å gi økt risiko. Isolasjon, kjedsomhet og behov for flukt bidro til økt pengespilling for enkelte, og noen opplevde tilbakefall eller utviklet mer risikofylt atferd. Hjelperne beskrev også at det kunne være vanskeligere å nå frem til enkelte spillere, som enten unngikk kontakt eller skjulte problemene sine. 

Studien illustrerer dermed en viktig dobbelthet: den samme krisen som kan øke sårbarheten for pengespillproblemer, kan også senke terskelen for å be om hjelp og motivere til endring. Dette understreker behovet for tilgjengelige og fleksible hjelpetilbud – særlig i kriser og perioder med høy samfunnsbelastning.