Ressurser for helsepersonell og forskere
Denne siden gir en samlet oversikt over validerte måleinstrumenter og screeningverktøy for pengespill- og dataspillproblematikk. Innholdet er rettet mot helsepersonell og forskere, og inkluderer beskrivelser av verktøyene samt lenker til andre relevante faglige ressurser.
Måleinstrument
Her har vi beskrevet noen av de mest vanlige kartleggingsverktøy eller måleinstrument knyttet til pengespill, dataspill og andre ikke-kjemiske avhengigheter
South Oaks Gambling Screen (SOGS)
South Oaks Gambling Screen (SOGS) består av 20 spørsmål som besvares ja eller nei. En skåre på 5 eller mer (svart ja på minst 5 spørsmål) indikerer at personen sannsynlig er en patologisk spiller, mens poengsummer på 3 eller 4 gir betegnelsen problemspiller (Lesieur & Blume, 1987). SOGS er basert på tredje og reviderte utgave av ”Diagnostic and Statistical Manual for Mental Disorders” (DSM-II-R) (American Psychiatric Association, 1987). Skalaen har vært kritisert fordi den i for sterk grad vektlegger økonomiske problemer knyttet til deltakelse i pengespill og fordi den gir for mange falske positive (Dickerson, 2003; Vollberg & Boles, 1995). I utgangspunktet måler SOGS kun livstidsprevalens. En revidert versjon, SOGS-R, muliggjør imidlertid estimering av nåværende (siste 12 måneder) status (Abbott & Vollberg, 1996).
Lie/Bet Questionnaire
Lie/Bet Questionnaire (Lie/Bet) består av 2 spørsmål: 1) har du noen gang følt behov for å spille for mer og mer penger (ja/nei) og 2) har du noen gang løyet til mennesker som er viktige for deg, om hvor mye du spiller (ja/nei). Normalt karakteriseres et positivt svar på et av spørsmålene som en indikasjon på problemer (Johnson, Hamer, Nora, Eisenstein, & Engelhart, 1997). Mange mener imidlertid at skalaen inneholder for få ledd til å avdekke problemomfang på en pålitelig måte.
The Effects of Gambling Advertising Questionnaire (EGAQ).
The Effects of Gambling Advertising Questionnaire (EGAQ). EGAQ måler effekten reklame har på spilleavhengighet. Måleinstrumentet består av fire subskaler. Subskalaen har totalt fem ledd. Hvert ledd skåres på en skala fra 1 (veldig uenig) til 4 (veldig enig).
Bergen Shopping Addiction Scale
Bergen Shopping Addiction Scale som forskerne ved Universitet i Bergen (UiB) har utviklet, er basert på diagnostiske kriterier for formelt aksepterte avhengighetsformer. Shopping-skalaen er den første i sitt slag på verdensbasis.
Skalaen bruker syv kjernekriterier for å identifisere shoppingavhengighet, hvor alle leddene skåres langs følgende skala: (0) Helt uenig, (1) Uenig, (2) Verken uenig eller enig, (3) Enig og (4) Helt enig:
Du tenker hele tiden/konstant på å shoppe/kjøpe ting.
Du shopper/kjøper ting for å endre humøret ditt.
Du shopper/kjøper så mye at det har hatt en negativ effekt på dine daglige forpliktelser (f.eks. skole og jobb).
Du føler du må shoppe/kjøpe mer og mer for å få samme tilfredstillelse som før.
Du har bestemt deg for å shoppe/kjøpe mindre, uten å klare det.
Du føler deg dårlig hvis du av en eller annen grunn blir forhindret fra å shoppe/kjøpe ting.
Du shopper/kjøper så mye at det har gått utover ditt velvære.
Studien viser at skåre på "enig" eller "helt enig" på minst fire av de syv punktene kan indikere at du er shoppingavhengig