Visjoner og strategi
SEFAS (Senter for alders- og sykehjemsmedisin) fokuserer på eldre og personer med sammensatte sykdommer, inkludert nevrologiske sykdommer som demens og Parkinsons sykdom. Vi har som mål å bidra til bedre helse og omsorg ved livets slutt for eldre som bor hjemme eller på institusjon, ved å fremme forskningsbasert kunnskap om aldersrelaterte sykdommer, omsorgstjenester og livssituasjonen for alle involverte.
Dette skal oppnås gjennom forskning på kompetent vurdering og behandling av smerte og plagsomme symptomer, god palliativ behandling ved livets slutt, samt ved å finne best mulig oppfølging for dem som ønsker å bo hjemme så lenge som mulig – eller som ønsker å dø hjemme. Med dette som utgangspunkt bidrar vi til økt kompetanse og innovasjon i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Denne overordnede satsingen er støttet og finansiert av den norske staten.
Parallelt med forskningsinnsatsen er det et viktig mål for oss å rekruttere unge forskere og studenter til dette viktige feltet, og legge til rette for deres utdanning i samarbeid med tilknyttede enheter i universitetets struktur.
Til slutt – men ikke minst – ønsker SEFAS å være en tydelig og kunnskapsbasert stemme i samfunnsdebatten.
Paradigmeskifte i eldreomsorgen
Det norske samfunnet er modent for et paradigmeskifte i eldreomsorgen. Det har lenge vært en ensidig satsing på tradisjonelle sykehjem. Forskning viser at flere ønsker å bo hjemme lenger – og om mulig også dø hjemme. Det er dessuten et uttalt politisk mål at flere eldre skal kunne bo trygt hjemme.
SEFAS sitt hovedmål er å finne og ta i bruk nye måter å forstå og støtte god aldring på. Vi ønsker å bidra til at eldre kan leve sunnere og mer selvstendig, og gi bedre støtte til både pårørende og helsepersonell. For å få til dette, har vi etablert et tverrfaglig forskningssenter i samarbeid med gode samarbeidspartnere både i Norge og internasjonalt.
Pågående prosjekter og forskningsområder
Vi forsker på nye og kreative måter å vurdere symptomer, gi hjelp uten bruk av medisiner, utvikle helsetjenester og skape gode bomiljøer for eldre. Forskningen vår er delt inn i prosjekter, og vi jobber nå med flere temaer som henger sammen og utfyller hverandre.
- Samspill mellom smerte, aktivitet og plagsomme symptomer – inkludert munnhelse – ved livets slutt hos personer med demens (kliniske studier, kartlegging av biomarkører)
- Effekten av dempet lys på atferdssymptomer hos personer med demens (klinisk studie)
- Sensorbasert symptomvurdering ved Parkinsons sykdom (klinisk studie)
- Nyskapende bomiljø som fremmer sosialt og aktivt liv for eldre (kvalitativ studie)
- Utvikling av en digital plattform for at personer med sammensatte sykdommer kan bo trygt og selvstendig hjemme (klinisk studie)
- Utvikling av en selskapsrobot for håndtering av atferdssymptomer hos personer med demens og utviklingshemming (innovasjonsstudie)
SEFAS arbeider med fem hovedprosjekter med tilhørende delprosjekter:
Identifisering av livets siste fase hos personer med demens ved hjelp av sensorteknologi ("Decoding Death and Dying in people with Dementia by Digital thanotyping (5-D)") er et unikt prosjekt støttet av det Europeiske forskningsrådet (ERC), som undersøker hvordan sensorteknologi kan brukes til å gjenkjenne smerte og symptomer hos personer med demens ved livets slutt. Ved å samle inn data fra sykehjemspasienter skal prosjektet bidra til å utvikle metoder som kan bidra til å forbedre smerte- og symptombehandling i livets slutt. DIPH.DEM er en pilotstudie for 5-D, finansiert av Helse Vest, og gjennomføres ved Røde Kors sykehjem i Bergen. ORAL.DEM er et delprosjekt av 5-D, også finansiert av Helse Vest, og fokuserer på munnhelse hos samme pasientgruppe.
Senter for sammensatte sykdommer og aldring (CC.AGE) er finansiert av Trond Mohns forskningsstiftelse og Universitetet i Bergen, og har som mål å støtte eldre til å leve trygt hjemme med et aktivt mentalt, fysisk og sosialt liv. Delstudier i senteret inkluderer:
- ALIVE, utvikle, iverksette og vurdere effekten og kostnadseffektiviteten til en forskningsbasert digital plug-and-play-mobilplattform (ALIVE) som samler utvalgte teknologier for bruk hjemme.
- Etikk, som ser på de etiske aspektene ved teknologi og kunstig intelligens i møte med eldre
- Ernæring, som undersøker kostholdsvaner hos eldre, samt sensorbasert måling av ernæring og væskeinntak
- Proof-of-concept, som utforsker ulike teknologier, intervensjoner og funksjoner i plattformen som enkeltkomponenter
DARK.DEM undersøker hvorvidt lys uten blå bølgelengder om kvelden og natten kan redusere agitasjon og andre nevropsykiatriske symptomer hos personer med demens. Studien ser også på om data fra smartklokker kan supplere tradisjonelle vurderinger av symptomer, samt hvilke barrierer og muligheter som finnes for implementering av slike metoder i demensomsorgen. Studien er finansiert av Norges forskningsråd og gjennomføres ved NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus og Bergen kommune.
ActiveAgeing er en studie finansiert av GC Rieber fondene, Universitetet i Bergen og Norges forskningsråd. Studien bruker teknologi som samler inn data passivt (smartklokker, ringer) mens deltakerne lever sitt vanlige liv. Helgetun-delen ser på hvordan et aktivt liv i et nytt og moderne bomiljø påvirker helsen til eldre. DIGI.PARK-delen utvikler nye metoder for å følge med på symptomer hos personer med Parkinsons sykdom, ved hjelp av digital teknologi i deres vanlige hverdag.
Emotion-intelligent robot system for people with impaired cognition (EI ROBOT) er et prosjekt som utvikler en robot for personer med demens eller utviklingshemming som bor på institusjon. Roboten skal bidra til bedre livskvalitet ved å samhandle på en personlig og tilpasset måte, samtidig som den støtter de ansatte. Den følger med på beboernes helse i sanntid og gir skreddersydd hjelp uten bruk av medisiner. EI ROBOT er finansiert av Eureka Eurostars (EU), Norges forskningsråd og Netherlands Enterprise Agency.
Forskningsplan og strategi
Vi bruker ny teknologi for å gjøre behandling, omsorg og helsetjenester bedre for eldre. Dette inkluderer sensorer som kan plasseres i hjemmet eller bæres på kroppen, og som gir nyttig informasjon om helsen til den enkelte. Flere av prosjektene våre handler om digital fenotyping – det vil si å bruke digitale data, som fra smartklokker og sensorer, til å forstå symptomer og hvordan behandling virker. Målet er å utvikle digitale biomarkører som kan gjøre disse vurderingene mer presise.
Gjennom ALIVE-plattformen i CC.AGE-prosjektet jobber vi også med å ikke bare vurdere, men bruke disse dataene til å sette i gang tiltak som kan bedre helsetilstanden – for eksempel ved hjelp av data fra Garmin eller Somnofy. For at bruk av ny teknologi skal kunne fungere, bruker vi kunstig intelligens basert på solid kunnskap, der personvernet sikres av våre ingeniører.
Videre ønsker vi å utforske hvordan vi kan skape sosiale, kostnadseffektive og bærekraftige bomiljøer for den økende gruppen eldre. Dette gjør vi ved å kombinere kunnskap fra byggebransjen og byplanlegging, digitaliseringstjenester og helsesektoren – for å utvikle smarte og aldersvennlige omgivelser for fremtiden.