Forviklinger ved norske oversettelser av EU-regelverk – illustrert med anskaffelsesdirektivet
Professor Halvard Haukeland Fredriksen skriver at dersom man hverken er villig til å sette av mer ressurser eller til å spørre EU om hjelp, bør man vurdere å bare slutte med å oversette direktiver til norsk.
Av: Jenny Abelvik
Publisert: (Updated: )
I kommentaren på Rett24 skriver Fredriksen at EØS-avtalen artikkel 129 slår fast at det skal utarbeides norske og islandske versjoner av de EU-rettsakter som tas inn i EØS-avtalen. Han skriver at det har vært betydelige forsinkelser i oversettelsesarbeidet, noe som innebærer at nytt EØS-regelverk ofte trer i kraft før det er kunngjort norske og islandske versjoner i EØS-tillegget.
Fredriksen skriver at gjennomføring av direktiver som ikke foreligger i norsk versjon er utfordrende når det må skje uten støtte i en offisiell norsk versjon. Han skriver videre at dersom den norske oversettelsen som etter hvert kommer på plass avviker fra terminologiske valg truffet i anledning gjennomføringen, kan det bli utfordrende også for praktikerne som skal anvende reglene. Dertil fremhever Fredriksen arbeidet med å løfte gjennomføringen av anskaffelsesdirektivet som eksempel, hvor Anskaffelsesutvalget ble oppmerksom på flere terminologiske forskjeller mellom forskriften og den offisielle norske direktivteksten.