INDICAVE: bruk og betydning av Skipshelleren
Skipshelleren har en nærmest ikonisk posisjon i den vestnorske arkeologiske faghistorien. Den ble gravd ut av arkeologen Johs. Bøe i 1931 og det forhistoriske funnmaterialet var enormt rikt.
Av: Kari Klæboe Årrestad
Publisert: (Oppdatert: )
Bevaringsforholdene for organisk materiale var usedvanlig gode og Bøe samlet inn rundt 175 000 dyrebein og et stort antall redskaper av bein. Bøe hevdet at han hadde totalgravd helleren og at det ikke var noe tilbake. Men hadde han virkelig gjort det? Kunne det fortsatt være urørte områder på boplassen som kunne undersøkes med nye og moderne metoder?
Se filmen fra helleren (ekstern lenke)
Under forberedelsene til INDICAVE prosjektet gjorde arkeologene grundige studier av feltdokumentasjonen fra Bøes utgraving og fant overraskende nok fram til et område av helleren som fortsatt kunne ha bevarte, urørte funnførende lag. En ny utgravning var derfor nødvendig. Denne filmen viser resultatet av arkeologenes nye undersøkelser i 2026. Spørsmålet var mange: Var de i stand til å finne det urørte området av helleren? Var det fortsatt gode bevaringsforhold for bein der? Var det mulig å ta ut moderne vitenskapelige prøver for å få en bedre forståelse av hvem som brukte helleren og hvordan den ble brukt i forhistorisk tid?