Jentene gjør det bedre på skolen. Likevel er guttene mer positive til karakterer.
Sosiologer ved UiB har undersøkt karakterer og sosial bakgrunn i den videregående skolen. – Det som overrasket meg mest, var hvor store kjønnsforskjeller det var mellom gutter og jenter i synet på karakterer, sier førsteamanuensis, Katharina Sass.
Av: Amanda Schei
Published: (Oppdatert: )
Hva syns egentlig elever om at karakterer skal bestemme hvilken videregående skole de ender opp på? Hva syns de om opptaksmodellen? Det har forskere ved Sosiologisk institutt (UiB) undersøkt, og resultatene er omtalt i en stor sak i Bergens Tidende (ekstern lenke).
– Det er typisk at skoler med lavt karaktersnitt for å komme inn tillegges negative karakteristikker. Rusmiddelbruk assosieres også med disse skolene, sier Anders Tonning Rong, en av forskerne bak undersøkelsen, til Bergens Tidende.
Bruk av rusmidler blir pekt på som en såkalt markør for å vise distanse blant elevene ved ulike skoler i Bergen, ifølge ham.
– Slike markører er det flere av. «Sånn er de på den skolen, sånn er vi her». Det er ikke nødvendigvis sannheten de sitter på, det er forestillinger, sier Rong til BT.
Ønsker en nærskole
Undersøkelsen (ekstern lenke)er en del av et større prosjekt i Norge og Europa. I Bergen har rundt halvparten av elevene som gikk VG1 første halvdel av 2023 svart.
Her er noen av funnene:
• Et solid flertall ønsker seg en skole i nærheten av der de bor, uten store sosiale problemer.
• 57,7 prosent mener at de med de beste karakterene bør få komme inn først dersom en skole har flere søkere enn plasser.
• Få av elevene er opptatt av å kunne være med på en russebuss.
• Et flertall av elevene mener at skoler bør være gratis (62 %) og 47 % mener at skoler helst bør være offentlige.
• 56 % av elevene er veldig eller litt enige i at de skulle ha ønsket at karakterene deres ikke hadde hatt noe å si for hvilken skole de kunne velge.
Flertallet synes heller ikke det er viktig at medelevene har god råd eller snakker norsk hjemme. De fleste elevene svarer at de ønsker å gå på skole sammen med elever med både gode og dårlige karakterer, fra rike og fattige familier.
Katharina Sass, førsteamanuensis ved Sosiologisk institutt, UiB.
Økende segregering
Katharina Sass, som er hovedforskeren for den delen av prosjektet som ser på opptaksmodellen til videregående, har funnet store kjønnsforskjeller relatert til karakterer.
– Det som overrasket meg mest, var hvor store kjønnsforskjeller det var mellom gutter og jenter i synet på karakterer. Guttene er mer positive til konkurranse basert på karakterer, sier Sass til BT.
Selv om jentene har bedre karakterer enn guttene, støtter jentene likevel karakterbasert opptak i betydelig mindre grad. Størst er støtten blant dem med gode karakterer, som kommer fra økonomisk bedrestilte familier og har foreldre født i Norge.